Redigerer Smed

[[Fil:Ansdell Richard The Blacksmiths Shop.jpg|300px|thumb|''The Blacksmith's Shop'', Smedens verksted, maleri av Ansdell Richard, ca. 1858]]

'''Smed''' ([[norrønt]] ''smiðr'')<ref>[https://naob.no/ordbok/smed smed], ''NAOB''</ref> er en [[håndverk]]er som lager nyttige gjenstander (for eksempel verktøy, [[Kjøkkenredskap|kjøkkenutstyr]], servise, [[smykke]]r, [[rustning]]er og [[våpen]]) av forskjellige [[metall]]er.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/metalsmith «metalsmith»], ''Merriam-Webster''</ref> Smedarbeid er en av de eldste yrkene for bearbeidelse av metall. Å forme metall med en [[hammer]] for [[smiing]] er den [[Arketype|arketypiske]] komponenten i å forme og bearbeide metall til et egnet objekt. Hovedsakelig blir hamringen gjort mens metallet er varmt, etter å ha blitt varmet opp i en [[smie]]. Å virke som smed kan også involvere de andre aspektene ved metallbearbeiding, for eksempel raffinering av metaller fra [[malm]] (tradisjonelt gjort ved [[smelting]]), støping av det til former ([[støperi]]) og [[fil]]ing til form og størrelse.

== Etymologi ==
[[Fil:Wessel smedbager02.jpg|thumb|Illustrasjon av [[Theodor Kittelsen]] for [[Johan Herman Wessel]]s dikt ''[[Smeden og Bageren]]'', 1890.]]
Ordet smed er avledet fra norrønt ''smiðr'' som igjen er avledet fra germansk ''*smiþa-''. Det betydde opprinnelig «håndverker, kunstner». Den videre analysen er usikker,<ref name="yann">De Caprona, Yann (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Kagge forlag, s. 1166.</ref> men kan peke tilbake til et forhistorisk germansk opphav ''*smithaz'', antagelig betydningen «(dyktig) arbeider, håndverker», en betydning som gjenfinnes i norrøne ''smiðr'' Spesialiseringen metallsmed er en sekundær utvikling.<ref>Ayto, John (1999): ''Dictionary of Word Origins'', Bloomsbury Reference, s. 484</ref><ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/word/smith «smith (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det [[gotisk]]e (som også er germansk) ordet ''-smiþa'' i det sammensatte ordet ''aiza-smiþa'', «kobbersmed», kommer fra en endelseform av [[urindoeuropeisk]] rotord ''*smi-'', «å skjære, arbeid med et skarpt instrument». Det er også er kilde til [[gresk]]e ''smilē'', «kniv for skjæring og utskjæring, [[meisel]]»).

Blant beslektede ord på norsk finnes verbet å smi (fra norrønt ''smiða'') og adjektivet smidig (gjennom [[Nedertysk|middellavtysk]] ''smīdich'').<ref name="yann"/> I Norge er familienavn etter yrke eller håndverk sjeldne; norske etternavn er for det meste [[patronymikon]] eller navn hentet fra [[gård]]er. I andre land i [[Europa]] har langt de fleste slekter tatt navn etter en stamfars håndverk, og navnet «Smed» i forskjellige former er det vanligste slektsnavnet. Som [[engelsk]]e ''Smith'' er attestert som etternavn fra rundt [[975]]. På [[italiensk]] finnes ''Ferraro'', [[arabisk]] ''Haddad'', [[ungarsk]] ''Kovács'' (et [[slavisk]] [[lånord]]), [[polsk]] ''Kowalski'', [[spansk]] ''Herrero'', [[russisk]] ''Kuznets'',<ref name="etymonline"/> og moderne irsk ''MacGowan'' (fra [[gammelirsk]] ''Mac an Ghabhain'', «smedens sønn»).<ref>[https://www.houseofnames.com/gowan-family-crest/Irish «Gowan History, Family Crest & Coats of Arms»], ''House of Names''</ref> Det finnes også på [[finsk]]/[[kvensk]] ([[Seppälä]]).

== Typer smed ==
Det finnes mange typer smeder, betegnet ved en sammensetning av ord:
* En [[gullsmed]] bearbeider [[gull]], vanligvis til fremstilling av smykker<ref>[https://naob.no/ordbok/gullsmed «gullsmed»], ''NAOB''</ref>
* En [[sølvsmed]] arbeider med [[sølv]] og lager i dag oftest smykker, tidligere også bestikk, kar og fat til servering og borddekning, og pyntegjenstander<ref>[https://naob.no/ordbok/s%C3%B8lvsmed «sølvsmed»], ''NAOB''</ref> 
* En [[knivsmed]] lager [[kniv]]er
* En [[ljåsmed]] lager [[ljå]]er
* En [[låsesmed]] lager og reparerer [[lås]]er
* En [[navarsmed]] lager [[navar]]er
* En [[våpensmed]] smir [[våpen]], både blankvåpen og skytevåpen
* En [[øksesmed]] lager [[øks]]er
* En [[grovsmed]] arbeider med jern og stål, for det meste til utsmykning eller redskaper
* En [[ankersmed]] smidde skips[[anker]]e

== Utdanning ==
[[Fil:Fotograf Morten Lauveng Maihaugen Lillehammer Smed Mikkel Skaug 8.jpg|thumb|Smeden Mikkel Skaug i Håndverkskvartalet på Maihaugen.]]
I [[Norge]] i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet [[Design og håndverk]]. Du må gå to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er [[Vg1]] Design og håndverk eller Vg1 TIP og andre skoleåret er [[Vg2]] Smed. Ønsker du å utdanne deg til [[gullsmed]] eller [[sølvsmed]] må du ta andre året Vg2 Design og gullsmedhåndverk.
Det er ikke lett å finne lærlingeplasser innen smedfaget, da det ikke finnes mange smier i full drift i dag.

Smedfaget er (pr. 2016) med på [[Utdanningsdirektoratet]]s liste over [[små håndverksfag|små og verneverdige håndverksfag]]. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.<ref>[http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/ Utdanningsdirektoratets informasjon om ordningen]  {{Wayback|url=http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/ |date=20160610095331 }}</ref>

I dag finnes en landslinje i smedfaget på Odda VGS. Du kan studere også på privat skole på Hjerleid. 

== Historie ==
[[Fil:FeldschmiedeFeuer.jpg|thumb|En smed ved ei [[Esse|feltesse]].]]

Kunnskap om bearbeiding av metall var kjent i Norden allerede i begynnelsen av bronsealderen. Funn av støpeformer viser at man hadde kunnskap om å støpe metall. Antagelig har man også kunnet forme bronse med hammer, for eksempel når man skulle lage nåler, spiralnåler og tynnplate. Da bruken av jern ble kjent, og man begynte med jernutvinning og framstilling av redskaper, hadde man allerede grunnleggende kunnskaper om bearbeiding av metaller. Jernsmiing kan i Norge spores tilbake til begynnelsen av [[jernalderen]] (500 f.kr.-1000 e.kr.), da man begynte å utvinne [[jern]] fra myrmalm. De eldste dateringer av framstillingsplasser for jern strekker seg tilbake til 300-tallet f.Kr. 
  
Jernet ble brukt til [[våpen]] og [[redskap]]er. Enkelte smeder kan ha nytt høy status i samfunnet, og i [[Norden]] kan enkelte aspekter ved smedens rolle ha blitt sett på som rituell og [[magi]]sk. Deler av kunnskapen om smiing og jernframstilling var i jernalderen trolig betraktet som hemmelig, og som noe kun enkelte utvalgte kunne få tilgang til. I mange tilfeller har smeden fått med seg smiverktøy i graven, først og fremst i yngre jernalder (600-1000 e.Kr.).  

Funn av våpen og redskap fra [[jernalderen]] viser at smedene var meget dyktige håndverkere som behersket faget fullt ut. Praktvåpen, særlig sverd, kunne være rikt dekorert og hadde ofte innskrifter og dekor sveiset inn i klingen. Sverdklingene var nesten alltid bygd opp av tynne staver som var sveiset sammen. Stavene kunne være vridd og snodd på ulikt vis for å danne mønster som ble synlig ved etsing med fruktsyrer. Lignende teknikker ble brukt ved smiing av spyd. Fra [[middelalderen]] er det bevart kirkeinventar, dørhengsler, våpen og andre gjenstander som vitner om høyt oppdrevet håndverkskunnskap. I perioden fra 1500 til 1800 nådde smijernskunsten et høydepunkt, noe som bekreftes av rikt dekorte låser og beslagvarer, og av porter, gittere og rekkverk i smijern. Smedhåndverket var blant yrkene som hadde flest utøvere, både på landsbygda og i byene. I de største byene organiserte smedene seg i [[laug]].

==Smia – arbeidsstedet==
En smed arbeider som regel i ei [[smie]], med en åpen ovn kalt ei [[esse]] (et vanlig dialektord er smieavl). De viktigste redskapene i smia er [[Ambolt (verktøy)|ambolt]] og skruestikke, sammen med håndredskaper som [[hammer]]e og [[Tang (redskap)|tenger]]. Jernet varmes i essa til det er rødglødende, og bearbeides på ambolten til ønsket form. Tradisjonelt ble essen fyrt med [[trekull]] og tilført [[oksygen]] ved hjelp av en [[blåsebelg]].  

==Smedens arbeidsteknikker==
En del redskap, særlig eggverktøy som kniver, økser, meisler o.l., må ''herdes'' for å kunne holde på en skarp egg. Det skjer ved at stålet varmes til det gløder kirsebærrødt (ca. 750°C), og deretter bråkjøles i væske, som regel vann eller olje. Etter herdingen er stålet hardt som glass og kan lett brekke. Derfor må det varmes opp igjen til 200-300° C, avhengig av hvor stor hardhet man ønsker. Dette kalles ''anløpning''. Bare stål som inneholder mellom 0,25 % og 2 % karbon kan herdes. Hvis karbonprosenten er høyere enn 2 %, kalles det støpejern, som ikke er smibart. Vanlig konstruksjonsstål (smijern) har under 0,25 % karbon og kan ikke herdes. En annen måte å øke stålets hardhet er [[kaldhamring]]. Denne teknikken kalles ''tynsling'' og ble tidligere ofte brukt på ljåer ved at man hamret eggen kald, i stedet for å bruke slipestein. Etterpå ble eggen brynet. 

Smeden behersker også andre teknikker som klinking, sveising, lodding og mønstersmiing.

Det finnes fortsatt smeder rundt omkring i Norge. De fleste har det som hobby eller [[tilleggsnæring]]. Du finner mange flinke knivsmeder, men det blir et smalt marked og ikke lett å leve av på heltid. Noen få har det som hovednæring. De lager alt fra lysekroner og peisutstyr til store porter og dørbeslag. Dagens smeder reparerer og kopierer også ofte gammelt smijern. De gamle håndverksteknikkene brukes fortsatt, men det tas i bruk moderne redskaper som effektiviserer produksjonen noe. Smihammeren erstatter oppslageren.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bergland, Håvard (2000): ''Kunsten å smi: teknikk og tradisjon''. Gyldendal yrkesopplæring, Oslo, ISBN 9788205274426
* Pehrson, Sjur Axel (2009): ''Smedarbeid''. Yrkeslitteratur, Oslo, ISBN 978-82-584-0594-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/smed Trkesbeskrivelse av smed], ''Utdanning.no''
* [https://web.archive.org/web/20070927234218/http://www.design-handverk.no/Smed.htm Smed], ''Design og håndverk''
* [https://web.archive.org/web/20050309221101/http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/smed.htm Smedfaget] ved Høgskolen i Bergen. Arkivert fra [http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/smed.htm originalen] 9. mars 2005. 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Håndverksyrker]]
[[Kategori:Mesterfag]]