Redigerer Smart antenne

{{kildeløs}}
En '''smart antenne''', også kjent som adaptive array antenne, multiple antenne og innen [[MIMO]], er en serie små [[antenne]]r sammenkoblet med [[signalprossesering]]s[[algoritmer]] som gjør det mulig å gjenfinne romlige egenskaper ved signalet som antennens retningsvirkning. Dette kan igjen benyttes til å forme en smal antenne[[lobe]] som kan rettes mot og følge et stort mål, som kan være et fartøy eller liten en [[mobiltelefon]].

Retningsendringer og lobeforming oppnås ved å justere tidsforsinkelsen mellom de forskjellige elementene i antennen. Dersom en bølgefront skal sendes ut fra antennen på skrå til siden, kan man se for seg en bølgefront i samme retning som passerer antennen. Dersom hvert antenneelement gir en impuls når bølgetoppen er ved elementet, vil interferens mellom impulsene fra alle elementene gi en bølgefront i samme retning. Denne teknikken er kjent som [[stråleforming]].

Smarte antenner benyttes blant annet innen akustiske systemer, [[radar]]teknologi, [[radioastronomi]] og [[radioteleskop]]. Videre er de mye i bruk innen mobile systemer så som [[W-CDMA]] og [[UMTS]] der en finner antenne på basestasjonene.

[[Fil:orion.usnavy.750pix.jpg|thumb|Legg merke til halebommen]]
En fordel med smarte antenner er at de ofte kan utformes mer kompakte og med en enklere geometri enn tradisjonelle antenner. Et eksempel er på fly. En større radarantenne er tradisjonelt en del av en [[parabol]] som må rotere om den skal scanne rundt horisonten. En del nyere radarantenner på fly er formet som en bom eller «stokk» som monteres langs flyets lengdeakse. Et kjent eksempel er den karakteristiske bommen fra halen på [[Lockheed P-3 Orion]] overvåkningsfly. De inneholder mange elementer som elektronisk kan sende og ta imot radarsignalene i alle retninger ved hjelp av elektronisk tidsforskjell mellom elementene.

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Antenneteknikk]]