Redigerer Smalasal

{{Taksoboks
| bilde=
| bildetekst=
| norsknavn= smalasal<ref name="adb_taxon_211737" />
| vitenskapsnavn=''Hedlundia lancifolia''
| autor=Hedl.
| autorår=
| synonymer= ''Sorbus lancifolia''
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Rosales]]
| familia = [[Rosefamilien]]
| genus = ''[[Asalslekten|Hedlundia]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|CR|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="iucn">{{Kilde artikkel
| doi=10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T79749215A79749219.en
| tittel=''Hedlundia lancifolia''
| forfatter=M.C. Rivers og E. Beech 
| side=e.T79749215A79749219
| år=2017
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|CR|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=Norge
| habitat=skogkanter, kratt, berg}}
'''Smalasal''' (''Hedlundia lancifolia'', tidligere ''Sorbus lancifolia'') er et [[Lauvfellende|løvfellende]] tre i [[Asalslekten|asalslekta]] innenfor [[rosefamilien]].

Smalasal er et tre med aseksuell frøreproduksjon (agamospermi). Fruktene (bæreplene) spres med fugl. Det blir 2–5&nbsp;m høyt. Bladene er smale, elliptiske og er som regel skåret inn mer enn halvveis til hovednerven. Det er ofte noen frie småblad nederst på bladet. Bladstilk og nedre del av bladnerven er ofte røde som hos [[sogneasal]]. Smalasal skiller seg fra [[sogneasal]] ved at [[Begerblad|beger]] og bladknopper er tett filthåret. Arten vokser i tørre skogkanter, i krattskog og på berg. Smalasal er [[endemisk]] for Norge og finnes bare på øya [[Tomma]] i [[Nesna]] kommune i [[Nordland]].<ref name="gs">{{Kilde artikkel
 |forfatter     = H.H. Grundt og P.H. Salvesen
 |tittel        = Kjenn din ''Sorbus'': rogn og asal i Norge
 |publikasjon   = Rapport 23/2011: Genressurssenteret ved Skog og landskap
 |utgivelsesår = 2011
 |side          = 20–21, 25–26
 |url           = http://www.skogoglandskap.no/filearchive/rapport_23_11_kjenn_din_sorbus_gen.pdf
 |issn          = 1891-7933
 |url-status   = død
 |arkivurl      = https://web.archive.org/web/20150924115519/http://www.skogoglandskap.no/filearchive/rapport_23_11_kjenn_din_sorbus_gen.pdf
 |arkivdato     = 2015-09-24
}}</ref>

Arten er [[Polyploidi|triploid]] og formerer seg ukjønnet ([[apomiksis]]). Den er antakelig oppstått ved at [[rogn]] har krysset seg med [[bergasal]] eller [[norsk asal]]. Slike [[hybrid]]er har oppstått flere ganger i Norge og på [[De britiske øyer]] og gitt opphav til en rekke [[småart]]er som samles i [[småasal]]-gruppa (''Sorbus subarranensis'' agg.).<ref name="gs" />

Smalasal vurderes som ''kritisk truet'' i [[Norsk rødliste for arter]]. Bare 50 eksemplarer er kjent, og [[Husbymarka naturreservat]] er opprettet for å bevare arten. Smalasal vokste tidligere også i [[Alstahaug]] kommune, men ser ut til å være borte der. Lignende planter fra [[Sogn (distrikt)|Sogn]] regnes nå til en egen art, [[sogneasal]].<ref name="gs" />

== Rødlistevurdering ==
Generasjonstida er satt til 30 år, dvs. en vurderingsperiode på 90 år. Arten vokser i brattlendt, blandet lauvskog på middels baserik grunn. Den er bare kjent fra Norge og er dermed ansvarsart. Den har tidligere vært kjent fra [[Alstahaug]]: [[Blomsøy]] (sist dokumentert 1908) og [[Søvikskaret]] på [[Alsten]] (sist dokumentert 1909, men observert ett sted i 2021 uten at det har vært mulig å ta belegg) og fra [[Nesna]]: [[Tomma]]: [[Langåsen]] i [[Husebymarka]], typelokaliteten for arten, registrert i 1996 med ca. 50 individer og registrert med 34 individer i 2011, og [[Løkta]] (funnet 2021, 5 individer). Disse populasjonene er isolerte, og det er ingen sjanser for rekolonisering dersom de dør ut. 

Utbredelsen anses derfor å være kraftig fragmentert. Tilbakegangen fra utbredelsesområde på 190 km2 og forekomstareal på 24 km2, trolig på godt under 100 år, er betydelig, særlig fordi arten har lang generasjonstid, og denne nedgangen har trolig skjedd innen én vurderingsperiode. Årsaker til den antatte tilbakegangen er uklar, men intensivering av jordbruk/skogbruk med mindre utstrekning av kantkratt synes å medvirke. Dessuten kan gjengroing ved reduksjon av beite, plukkhogst og skogplantinger (regionalt fremmed gran og muligens også [[sitkagran]];<ref>(Westergaard 2012)</ref> ha betydning. 

Smalasal hører til en gruppe av triploide, aseksuelt frøformerte arter som har oppstått fra hybrider og som kollektivt kalles småasal-gruppa i slekta ''[[Hedlundia]]''. Disse har trolig to kromosomsett fra arter av slekta ''[[Aria]]'' (sølvasal, pollen) og ett fra slekta ''[[Sorbus]]'' (rogn, på morsida, data fra plastid-DNA, P.H. Salvesen pers. medd., Grundt & Salvesen 2011). Til samme gruppe hører [[grenmarasal]] ''H. subpinnata'' på søndre Østlandet, [[småasal]] ''H. subarranensis'' på Sørlandet og Vestlandet, [[sogneasal]] ''H. sognensis'' i [[Sogn og Fjordane]], og [[nordlandsasal]] ''H. neglecta'' i [[Bindal]]. Denne oppdelingen i arter er muligens ikke helt optimal. 

En parallell serie av småarter med prinsipielt samme antatte opphav finnes på De britiske øyer. Salvesens undersøkelse av denne artsgruppen er ikke avsluttet. Den kan føre til endringer i hvilke arter [[Artsdatabanken]] anerkjenner, hvordan de avgrenses, og til endrete rødliste-kategorier for dem. Smalasal vurderes som kritisk truet (CR) ut fra både A-, B-, C- og D-kriteriene. Ut fra A-kriteriet vurderes den på grunn av en markert tilbakegang i utbredelsesområde og i og forekomstareal (hhv. 190 km2 og 24 km2 tidlig på 1900-tallet til bare to kjente (dokumenterte) delpopulasjoner på Tomma og Løkta i dag), dvs. en tilbakegang i forekomstareal på rett over 80% i foregående vurderingsperiode. 

Ut fra B-kriteriet vurderes den på grunn av et svært begrenset utbredelsesområde og forekomstareal i kombinasjon med kraftig fragmentering og få trusselbetingete lokaliteter kombinert med pågående nedgang i alle parametre. Ut fra C- og D-kriteriene vurderes den på grunn av en liten populasjon bestående av mindre enn 50 individer, langt over 50% av nå kjente individer i én delpopulasjon, og med pågående nedgang.<ref name="adb rano" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_211737">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/211737
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-14
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-14
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15365
 | tittel = Karplanter. Vurdering av smalasal ''Hedlundia lancifolia'' for Norge
 | besøksdato = 2023-03-27
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rogn og asal]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Karplanter på norsk rødliste]]
[[Kategori:Kritisk truede arter på IUCNs rødliste]]