Redigerer Smør

[[Fil:Butterplate.JPG|mini|Smørskål på Hildurs Urterarium, Brønnøy. {{Byline|Thomas Bjørkan}}]]
[[Fil:Een_Hollands_ontbijt,_Floris_van_Schooten,_17de_eeuw,_Koninklijk_Museum_voor_Schone_Kunsten_Antwerpen,_836.jpg|mini|Maleri av Floris van Schooten, «Dutch breakfast». Oppdekking med bl.a. smørskål.]]

'''Smør''' er et naturprodukt basert på [[fløte]]. Smørtilberedning er utviklet som en [[konservering]]smetode og er kjent i alle kulturer som har holdt [[husdyr]]. Vanligvis er råvaren til smørproduksjon hos oss og i de fleste andre land basert på [[Melk|kumelk]], selv om den også kan komme fra for eksempel [[geit]]er, [[sau]]er, [[Vannbøffel|bøffel]] og andre [[pattedyr]] som holdes som husdyr.

I norsk tradisjon brukes i hovedsak sur/syrnet [[fløte]] i smørproduksjon mens andre kulturer foretrekker frisk råvare.

Smør brukes i [[matlaging]] og til å smøre på [[brød]]mat. Smør skal ha en aromatisk smak og en jevn gul farge. Fargen vil imidlertid variere avhengig av foringen. Når dyrene går ute på sommerbeite vil smøret naturlig få den ønskede gulfargen. Vinterforing med tørrfor resulterer i et blekere, nesten hvitt, smør. Tidligere ble dette justert ved å tilsette for eksempel kokevann fra [[gulrot|gulrøtter]].

== Manuell smørproduksjon ==
=== Separering ===
Råvaren for smørproduksjon er fløte. Første trinn i produksjonsprosessen er derfor å [[separator|separere]] helmelk slik at man får skummetmelk og fløte. Til dette brukes en separator som er en slags [[sentrifuge]]. Det trengs fra 16 til 20 liter helmelk for å få fløte nok til 1 kg smør. Fløten skal ha et fettinnhold på fra 35 til vel 40 %. 

Før separatorens tid brukte man enklere metoder for å skille ut fløten. Melken ble satt i et flatt melkefat eller en [[melkeringe]], så la fløten seg på toppen og kunne taes av.

=== Kjerning ===
[[Fil:Smørkinning Haukeli Lindahl.jpeg|mini|[[Budeie]] på [[Haukeliseter]] demonstrerer [[kinne|kinning]] av ''smør'' for omreisende fotograf trolig på 1880-tallet.{{Byline|Axel Lindahl}} ]]

Fløten, som eventuelt er syrnet, has i en [[smørkjerne|kjerne]] (som også heter [[kinne]] på norsk). Kjerningen kan foregå manuelt i en stavkjerne eller i en maskindrevet sveivekjerne. Ved kjerningen dannes små smørklumper som går videre i prosessen, mens [[kjernemelk]]en, som er et fettfattig biprodukt, siles fra.

=== Elting/forming/pressing ===
Ferdig kjernet smør skal så videre til en ''smørpresse'' eller en ''butt'', eller en kan ''elte'' smøret (slik en elter en deig) for hånd. I denne prosessen presses vann, luft og de siste rester av kjernemelk ut av smøret samtidig som det bearbeides til en homogen konsistens. Eventuelt kan farge eller tilsetninger som f.eks salt eller urter eltes inn. 

Smør til selskapsbruk og store anledninger ble pyntet, det ble trykket ned i rikt utskårne [[smørform]]er. 

Alternativt kunne smøret formes ved hjelp av smørjern som formet det i tynne, delikate kuler som raskt ble smøremyke.

== Margarin ==
Smør og [[margarin]] er to ulike typer smørefett som brukes i norske husholdninger, og de skiller seg hovedsakelig i opprinnelse, produksjonsprosess og næringsinnhold. Smør lages av fløte fra [[kumelk]] og inneholder minst 80 % melkefett, mens margarin produseres av vegetabilske oljer som [[Rapsolje|raps-]] eller [[solsikkeolje]], som bearbeides for å oppnå en fast konsistens.<ref>{{Kilde www|url=https://www.melk.no/Melkefakta/Andre-meieriprodukter/Smor/Sporsmal-og-svar-om-smor|tittel=Smør - et fettrikt meieriprodukt som hever smaken på annen mat|besøksdato=2024-12-08|språk=nb|verk=www.melk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.matprat.no/artikler/ernaring/smor-margarin-og-olje/|tittel=Smør, margarin og olje|besøksdato=2024-12-08|språk=no|verk=www.matprat.no}}</ref> 

== Betalingsmiddel og historisk bruk ==
[[Fil:NCI butter.jpg|mini|Smør {{Byline|Renee Come}} ]]
[[Fil:Tine Byglandsfjord.jpg|thumb|Tines anlegg på Byglandsfjord produserer blant annet Setesdalssmør og Kviteseidsmør.]]
Langt inn på 1900-tallet var smør et viktig betalings- og byttemiddel og for noen hundreår tilbake var det faktisk det viktigste betalingsmiddelet i vårt samfunn. Skattereformen av [[1617]] var basert på at folk betalte sin skatt i smør. En smør[[laup]] var det samme som 18 kg smør.

Smør er ikke lenger viktigere enn penger, men smaken er fortsatt utsøkt og aromatisk og smør er uunnværlig i tradisjonell norsk og fransk matlaging. I slik matlaging er margarin ikke godt nok. {{Trenger referanse}}

Før var det skikk å ofre litt smør til solen når den viste seg første dagen utpå vinteren. Det var som et offer og takk til solguden. {{Trenger referanse}}

Smør er en bestanddel i [[lavkarbokosthold]]. I 2011 oppsto smørmangel i Norge på grunn av økt etterspørsel samt mindre produksjon.<ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1716505.ece Lavkarbo og regn har ført til smørmangel] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1716505.ece |date=20111127140728 }} – ''adressa.no''</ref>

== Pakningsstørrelser og kvaliteter ==
I dag er pakninger på ½ kg standard for smørsalg i butikker i Norge. [[TINE]] markedsfører smør som «Ekte smør» mens [[Synnøve Finden]] markedsfører sin variant som «Godt smør». Bordpakninger (300 g) og porsjonspakninger er også en del av bildet. Disse kvalitetene er oftest tilsatt 1,5 % salt.

Et saltere smør finnes med navnet Setersmør og Kviteseidsmør (2,5 % salt). Setesdalssmør har hele 4 % salt. Både Kviteseidsmør og Setesdalssmør produseres på [[Byglandsfjord]]. 

Til baking av [[kake]]r og [[brød]], i [[dessert]]er og i [[suppe]]r og [[saus]]er er det nødvendig å bruke usaltet smør for at man skal ha full kontroll over smaken i det ferdige produktet.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Matingredienser]]
[[Kategori:Meieriprodukter]]
[[Kategori:Smør| ]]