Redigerer Småtranebær

{{Taksoboks
| bildetekst=
| norsknavn=småtranebær
| vitenskapsnavn=''Vaccinium microcarpum''
| autor = (Turcz. ex Rupr.) Schmalh. ex Busch
| synonymer = ''Oxycoccus microcarpus''
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[dekkfrøete planter]]
| classis = [[tofrøbladete planter]]
| ordo = [[lyngordenen]]
| familia = [[lyngfamilien]]
| genus = [[bærlyngslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[myr]]
| kart=Cranberrymap.jpg
| karttekst=oransje - småtranebær}}

'''Småtranebær''' er en eviggrønn dvergbusk med røde, syrlige bær. I høyden blir den mellom 5 og 10&nbsp;cm og den vokser med krypende jordstengler langs bakken på myrer i hele Norge. Den finnes i temperære strøk over hele den nordlige halvkule.

== Beskrivelse ==
[[Stengel]]en er krypende, tynn, rund og glatt og kan være vanskelig å få øye på i mosen.<ref name = wfo>{{kilde www |tittel = Vaccinium microcarpum (Turcz. ex Rupr.) Schmalh. |utgiver = WFO (2021): |url = http://www.worldfloraonline.org/taxon/wfo-0000510573 |besøksdato = 20. april 2021}}</ref> [[Blad]]ene er tykke i forhold til størrelsen, og bladstilken mindre enn 1&nbsp;mm. Formen på bladene varierer mellom elliptiske og eggformede, men er bredest ved grunnen. De ender i en spiss og blir mellom 2 og 6&nbsp;mm lange, og 1 til 3&nbsp; brede. Kanten er hel og innrullet. I fargen er de grønne til mørkegrønne.<ref name = wfo/> [[Blomst]]enes fire kronblader er rosa. Bærene er glatte og runde, eller ovale og omkring 5&nbsp; i diameter.<ref name = floran/> I moden tilstand blir de dyp røde. Foruten at småtranebær er noe mindre enn stortranebær kan artene skilles fra hverandre ved at småtranebær har snaue årsskudd, blomsterskaft og begerfliker og ved bladenes form, som er bredest ved grunnen.<ref name = snl>{{kilde www |tittel = Småtranebær |utgiver = [[Store norske leksikon]] |url = https://snl.no/sm%C3%A5traneb%C3%A6r |besøksdato = 20. april 2021}}</ref>

== Navn ==
Den norske artsdatabanken plasserer arten i [[tranebærslekta]] (''Oxycoccus'' Hill.). Andre autoriteter plasserer arten i [[bærlyngslekta]] (''Vaccinium'' L.) og gir arten det systematiske navnet ''Vaccinium microcarpum'' (Turcz. ex Rupr.) Schmalh. ex Busch<ref>{{kilde www | tittel = Vaccinium microcarpum (Turcz. ex Rupr.) Schmalh. ex Busch accessed via GBIF.org |utgiver = GBIF Secretariat (2019). GBIF Backbone Taxonomy. |url = https://www.gbif.org/species/8344892 |besøksdato = 20. april 2021}}</ref><ref>{{kilde www |tittel = Plants Of The World Online |utgiver = The International Plant Names Index and World Checklist of Selected Plant Families 2021. |url= http://www.plantsoftheworldonline.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:60432533-2 |besøksdato = 20. april 2021}}</ref> Navnet ''microcarpum'' er sammensatt av gresk, ''mikros'' som betyr «liten», og ''karpos'' som betyr «frukt».<ref name = floran /> Det norske navnet ser ut til å være avledet av navnet på fuglen [[trane]] som kommer til norske myrer på våren. Et annet navn på bærene fra gammelt av er myrbær.<ref name = høeg />

== Bruk ==
Selv om bærene er noe mindre enn hos stortranebær kan de godt brukes på samme måte og er gode til safting og sylting.<ref name = snl /><ref name = floran>{{kilde www |tittel = Dvärgtranbär |utgiver = Naturhistoriska riksmuseet i Den virtuella floran |url = https://denvirtuellafloran.se/flora/di/erica/vacci/vaccmic.html |besøksdato = 20. april 2021 |arkiv-dato = 2022-07-05 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20220705223028/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/erica/vacci/vaccmic.html |url-status = yes }}</ref> Bærene er betydelig mindre brukt enn blåbær og tyttebær, noe som antageligvis kommer av at de er uanselige, og må plukkes ett og ett. Da sukker ble regnet som luksusvare var nok også det en medvirkende årsak.<ref name = høeg>{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 477-478}}</ref> Kort tid etter at snøen tiner om våren er de fortsatt spiselige, og smaksmessig kan de med fordel plukkes da. Før de har blitt utsatt for frost, enten ved de første frostnettene ute i det fri, eller som følge av et opphold i fryseboks, kan de smake surere enn de fleste liker. På samme måte som [[tyttebær]], inneholder tranebær mye benzosyre som fungerer som [[konserveringsmiddel]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ulltveit, Gudrun | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ville bær | isbn = 8251204534 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803043 | side = 58}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Lyngfamilien]]
[[Kategori:Bær]]