Redigerer Smågnagersvingninger

{{referanseløs}}
[[Fil:Tunturisopuli Lemmus Lemmus.jpg|thumb|200px|right|[[Lemen]]bestanden varierer syklisk med ca. fire år mellom hver syklus.]]

'''Smågnagersvingninger''' vil si svingninger i [[bestand]]sstørrelse hos en små[[gnager]]art. [[Lemen]] var første arten man oppdaget bestandsvingningene, såkalte [[lemenår]]. Dette foregår i de fleste smågnagerarter i nordlige strøk.

==Mønstret i svingningene==
Antall smågnagere øker gradvis, før bestanden når en topp, og så stuper. Mellom toppene er det ofte 3-4 års mellomrom, før det hele gjentar seg [[syklisk]]. Ulike arter har ofte nokså like svingninger i samme område, men svingningene kan også nå bestandstoppene til ulik tid. Bestandstoppene sprer seg som en bølge nordover i [[Skandinavia]]. Dersom det er bestandstopp for én eller flere arter i [[Sør-Norge]] et år, kan toppene ha spredd seg til [[Trøndelag]]sområdet det påfølgende året, og til [[Nord-Norge]] året deretter. 

==Uregelmessige svingninger==
Hos noen smågnagerarter varierer bestanden annerledes . Arten kan for eksempel ha regelmessige svingninger kun i noen områder. Hos [[markmus]] og [[klatremus]] i sørlige [[Sverige]] varierer bestandstørrelsene ikke regelmessig, men det gjør de lenger nord. 

Som hovedregel gjelder at dess lengre nord bestanden er, dess kraftigere svinger antall dyr. Det tar også lengre tid mellom hver bestandtopp lengre nord. Ved ca 60° nordlig bredde tar det ca. tre år mellom toppene, mens det tar om lag fem år helt nord i Skandinavia. 

==Årsakene til svingningene==
Hvorfor svingningene oppstår vet man ikke helt sikkert, men det er flere [[hypotese]]r. Årsakene kan inndeles i to hovedgrupper: miljøet (ytre faktorer), og dyrene selv (indre faktorer). 

===Ytre faktorer===
Ytre faktorer kan være [[predator]]er, [[sykdom]], [[miljøkatastrofe]]r, [[klimavariasjon]]er, [[næringstilgang]] og plantenes bruk av [[nitrogen]] som følge av stort eller lite [[beitetrykk]]. Smågnagersvingninger skyldes trolig hovedsakelig ytre faktorer, og da hovedsakelig samspillet mellom rovdyr (f.eks. [[snømus]]) og byttedyr (f.eks. [[lemen]]). Det er nok også avgjørende om [[sommer]]en er kort og intens. 

===Indre faktorer===
Indre faktorer kan være [[stress]], og endringer i bestandens [[Genetisk sammensetning|genetiske sammensetning]]. I tette populasjoner vil aggressive individer har størst overlevelse. 

==Svingningene i smågnagerbestandene påvirker rovdyrbestandene==
Rovpattedyr, rovfugler og [[ugle]]r som f.eks. [[jordugle]], [[fjellvåk]], [[røyskatt]], [[snømus]], [[perleugle]], [[rødrev]] og [[tårnfalk]] spiser smågnagere, og mange er spesialister på å fange dem. De skifter ikke enkelt over til noe annet å spise dersom det blir lite smågnagere, de sulter da ihjel. Dermed blir det tilsvarende svingning i rovdyrpopulasjonen som hos byttedyrpopulasjonen, typisk med noen ukers forsinkelse hos rovdyrpopulasjonen. Rovdyrungene dør, eller blir ikke født i år med lite smågnagere. 

Mange uglearter flytter hele tiden til de områdene der smågnagerbestanden er stor, og lever dermed som [[nomade]]r. Mange ugler invaderer nye områder etter kollaps i smågnagerbestanden i et område. Eksempler er [[perleugle]], [[haukugle]], [[lappugle]] og [[spurveugle]]. Man er ikke sikker på om rovdyrenes predasjon på byttedyrene er årsaken til svingningene hos rovdyrbestandene.

==Se også==
*[[Populasjon]]
*[[Populasjonsdynamikk]]

==Eksterne lenker==
* [http://web2.gyldendal.no/undervisning/felles/ndla/naturfag/full_content.asp?dbg=bu&file=skarning/kap1/populasjoner3 Senit] {{Wayback|url=http://web2.gyldendal.no/undervisning/felles/ndla/naturfag/full_content.asp?dbg=bu&file=skarning/kap1/populasjoner3 |date=20160304190227 }} – Gyldendal.no
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gnagere]]
[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Demografi]]