Redigerer Sluppen

{{Infoboks strøk
| bilde = Trondheim hovedbrannstasjon på Sluppen (03).JPG
| bildetekst = [[Trondheim hovedbrannstasjon]] på Sluppen, 2015.
| navn = Sluppen
| bydel = [[Lerkendal (bydel)|Lerkendal]]
| kommune = Trondheim
| naboområder = [[Sorgenfri (Trondheim)|Sorgenfri]], [[Tempe (Trondheim)|Tempe]], [[Nidarvoll]], [[Sunnland]], [[Fossegrenda]], [[Selsbakk]], [[Hallset]]
| navnebakgrunn = Sluppen gård
}}
'''Sluppen''' er et strøk i [[Trondheim]] øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]], rundt 4&nbsp;km sør for sentrum. Området består stort sett av industri, forretningsbygg og tjenestevirksomheter.

Opprinnelig lå gården Sluppen samme sted, første gang nevnt i 1626. Trondheim kommune kjøpte gården 1917 og brukte en del av den som fyllplass for renholdsverket. Gården selv ble drevet av kommunen for [[melk]]eproduksjon frem til 1945, da driften ble nedlagt på grunn av underskudd over flere år. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne en militærforlegning på gården. Etter krigen ble gården etter hvert solgt som industritomter.

== Navn ==
Navnet ''Sluppen'' stammer fra Sluppen gård, og kommer trolig av ''sluppr'', som betyr «vid kappe uten ermer», som sannsynligvis henviser til en utvidelse av Nidelva nedenfor gården. Navnet har også blitt skrevet Slup (1626) og Slupen (1667, 1723).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | utgivelsesår = 1965 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Børsum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051906090 | side = 97, 345}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Sluppen_stasjon_UBT-TO-074236.jpg|thumb|Sluppen-området på slutten av 1800-tallet. I midten ligger Sluppen gård, og til venstre er [[Sluppen bru|Sluppen jernbanebru]] på [[Trondhjem–Størenbanen]].]] 
Sluppen gård (gnr. 73/1) i [[Strinda]] kommune ble første gang nevnt i 1626, og tilhørte i 1661 Maren Hermand. I 1683 var Nils Pedersen, kapellan i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]], eier av gården, og den tilhørte deretter kjøpmann Thomas Hammond, som benyttet den som avlsgård. Hans sønn, Alexander Hammond, var eier av Sluppen fra 1744. Hammonds svigersønn, rådmann Andreas Christian Friedlieb, overtok gården i 1757, og i 1772 hans sønn, justisråd Alexander Hammond Friedlieb. Hans enke, Anna Cathrine Tønder, overtok etter ham, og i 1797 utvidet hun Sluppen ved å kjøpe et bruk fra [[Sunnland|Sundland]]. Tønder overdrog gården til sin sønn, Johan Møllmann Lysholm i 1806, og i 1818 overtok hans søster, Anna Catharina Angell, som i 1828 solgte den til kjøpmann Bertram Engelsen. Han bygde møllebruk og brenneri på Sluppen, og i 1841 kjøpte han til enda et bruk fra Sundland. Gården ble i 1870 kjøpt av [[Nils Holtermann]], som i 1880 flyttet gården nordover, og oppførte nye bygninger. I 1901 solgte Holtermann Sluppen for 118.000 kroner til nordmøringen Fredrik Bruseth, som hadde hatt hellet med seg som gullgraver i Klondyke.<ref name="Strinda bygdebok">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Strinda bygdebok | isbn = 8270284386 | forlag = Bygdebokkomitéen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806153 | side = 369–371}}</ref> Til gården tilhørte husmannsplassene Brubakken, Mortensplass, Sluppdal og Sunlandsgrinda.<ref name="Trondheim byleksikon">{{Kilde bok | forfatter = Bratberg, Terje T.V. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trondheim byleksikon | isbn = 8257306428 | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 | side = 477}}</ref>

Trondheim kommune kjøpte Sluppen gård for 400.000 kroner i 1917, og brukte den som fyllplass til Trondhjems Renholdsverk og til melkeproduksjon.<ref name="Trondheim byleksikon" /> Trondhjems Renholdsverk ble grunnlagt i 1918, og fabrikkanlegget på Sluppen skulle bestå av svineoppdretteri, et fôrmatkjøkken til grisematproduksjon, en [[pudrett]]fabrikk, sorterings- og forbrenningsanlegg og arbeiderboliger. Hele anlegget var ferdigstilt i 1925.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Carstens, Svein | utgivelsesår = 1993 | tittel = Med fortida som fremtidsvisjon | isbn = 8299296609 | forlag = [Renholdsverket] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051308033 | side = 28–29}}</ref> Under [[andre verdenskrig]] anla tyskerne en større militærforlegning med 41 hus på Sluppen. Trondheim kommunes drift på Sluppen gård ble avsluttet i 1945 på grunn av underskudd over flere år.<ref name="Trondheim byleksikon" /> Etter krigen var det opprinnelig planlagt å bygge [[hageby]] på Sluppen, med plass til 5000 mennesker fordelt på 350 hus,<ref>''Adresseavisen'', 2. februar 1949, s. 1.</ref> men området ble i stedet regulert til industriformål i løpet av 1960-årene.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Strinda bygdebok | forlag = I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053108187 | side = 95}}</ref><ref name=områdeplan>{{Kilde www|url=https://www.trondheim.kommune.no/globalassets/10-bilder-og-filer/10-byutvikling/byplankontoret/temaplaner/tempe-valoya-og-sluppen-omradeplan/tempe_valoya_analysehefte-fastsatt-2012-08-21.pdf|tittel=Tempe, Valøya og Sluppen Områdeplan|dato=2012-08-21|utgiver=Trondheim kommune: Byplankontoret|besøksdato=2020-07-06}}</ref> [[Sivilforsvaret]]s beredskapslager ble bygget ved Tempevegen i 1959, og i 1960 ble Fjellangergården med kontorer bygget. Sluppen gård ble revet i 1961,<ref>''Adresseavisen'', 16. juni 1961, s. 10.</ref> og [[Siemens]] etablerte seg på stedet hvor gården hadde stått 1962. Langs Sorgenfrivegen og Tempevegen ble det etablert ulike typer produksjons- og transportbedrifter. [[Holtermanns veg]] ble utvidet i 1966, noe som førte til at mange hus i området ble revet.<ref name=områdeplan />

== Geografi ==
[[Fil:Sluppen bru.jpg|thumb|[[Sluppenbrua]], 2014.]]
Sluppen ligger på østsiden av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]], sør for [[Tempe (Trondheim)|Tempe]] og [[Sorgenfri (Trondheim)|Sorgenfri]], sørvest for [[Sunnland]], vest for [[Nidarvoll]] og nord for [[Fossegrenda]]. Fredlybekken, som har sitt utløp i Nidelva like sør for Nydalen, rant opprinnelig over Sluppen før den ble lagt i rør. Bekken har vært foreslått åpnet igjen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2016/01/21/%C3%85pne-bekker-gir-%C3%B8kt-biologisk-mangfold-12047206.ece|tittel=Åpne bekker gir økt biologisk mangfold|dato=2016-01-21|verk=Adresseavisen|url-tilgang=abonnement|besøksdato=2020-07-06}}</ref> Nidelvkorridoren ved Sluppen er et viktig natur- og viltområde, og elvestrekningen mellom Sluppen og [[Nidarø]] er blant de viktigste stedene for vannfugl i Nidelva. Elva med kantvegetasjon er et viktig område for mange viltarter; [[spurvefugl]], [[grevling]], [[rådyr]], [[bever]] og av og til [[elg]] har tilhold her. I skråningen ned mot Nidelva finnes store områder med [[gråor]]-[[hegg]]eskog.<ref name=områdeplan /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=53bb4e91-9834-44d2-8c2e-f0e8e0b227e5&groupId=10476|tittel=Nidelva, Trondheims hjerte|redaktør=Fremstad, Eli|redaktør2=Thingstad, Per Gustav|år=2007|verk=Bli med ut!|utgave=7|issn=1504-2340|isbn=978-82-7126-759-9}}</ref>

== Samferdsel ==
Sluppen er et viktig trafikknutepunkt, ettersom [[Holtermanns veg]], hovedfartsåren til Trondheim sentrum sørfra, tar av fra [[Europavei 6]] (E6) her. E6 kommer sørfra over [[Kroppanbrua]] til Sluppen, hvor E6 [[Omkjøringsvegen]] går nordøstover og Holtermanns veg fortsetter rett frem. [[Sluppenbrua]] over Nidelva knytter E6 med [[Riksvei 706]] [[Osloveien (Trondheim)|Osloveien]]. Ei ny bru som vil få navnet [[Nydalsbrua]] over Nidelva skal stå ferdig i 2024 og vil erstatte Sluppenbrua for kjøretøyer, mens Sluppenbrua blir bru for gående og syklende.<ref>{{Kilde www|url=https://miljopakken.no/prosjekter/sluppen-bru|tittel=Nydalsbrua (ny bru på Sluppen)|verk=Miljøpakken|besøksdato=2020-07-06}}</ref>

[[Metrobuss]]linjene 1 og 2 passerer Sluppen,<ref>{{Kilde www|url=https://www.atb.no/buss-trondheimsomradet/|tittel=Buss og trikk, Trondheimsområdet|utgiver=AtB|besøksdato=2020-07-06|arkiv-dato=2019-11-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191112200339/https://www.atb.no/buss-trondheimsomradet/|url-status=død}}</ref> og holdeplassen Sluppen fungerer som et omstignings-/knutepunkt for metrobusser og bydelslinjer.<ref>{{Kilde www|url=https://miljopakken.no/storeprosjekter/knute-og-omstigningspunkt-for-metrobuss|tittel=Knute- og omstigningspunkt for Metrobuss|verk=Miljøpakken|besøksdato=2020-07-06|arkiv-dato=2020-07-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200707013317/https://miljopakken.no/storeprosjekter/knute-og-omstigningspunkt-for-metrobuss|url-status=yes}}</ref>

[[Trondhjem–Størenbanen]] som åpnet i 1864 passerte Sluppen, hvor det fantes et stoppested.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bjerke, Thor | utgivelsesår = 2004 | tittel = Banedata 2004 | isbn = 8290286287 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk jernbaneklubb | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010 | side = 92}}</ref> Stasjonsbygningen lå på vestsiden av Nidelva (Selsbakksiden),<ref>{{Kilde bok | forfatter = Gjelsvik, Tore | utgivelsesår = 2000 | tittel = Jernbanen Throndhjem-Støren og dens pakkefrimerker | isbn = 8290272731 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Filatelistisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205088 | side = 23–24}}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | artikkel = Sluppen-brua og Sluppen stoppested | tittel = Gauldalsminne: Trondhjem–Støren Jernbane | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = Historielaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018101281002_001 | side = 18}}</ref> og var sannsynligvis i samme stil som de andre stasjonene på linjen (Melhus, Nypan, Heimdal osv.)<ref>{{Kilde bok | forfatter = Hartmann, Eivind | utgivelsesår = 1997 | tittel = Neste stasjon | isbn = 8205252947 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033 | side = 183}}</ref> Fra Sluppen til Selsbakk gikk den 185 meter lange og 28 meter høye Sluppenbrua. Da jernbanen ble lagt om i 1884 ble brua revet og senere gjort om til veibru, mens stasjonsbygningen på Sluppen stoppested ble flyttet til eiendommen Tuftheim på [[Elgeseter]] i 1893.<ref name="Trondheim byleksikon" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.siesenior.net/SieTrh/Museum/Proton/Sluppen%20gaard.pdf Siemens pensjonistforening om Sluppen gård]
* [http://www.sluppen.no Kjeldsberg sin utvikling av bydelen Sluppen - Sluppen.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trondheims geografi]]
[[Kategori:Lerkendal (bydel)]]
[[Kategori:Strøk i Trondheim]]