Redigerer Slovenia

{{Koord|46|08|N|14|51|E|type:country_region:SI|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = [[slovensk]]: Republika Slovenija
| norsknavn = Republikken Slovenia
| flagg = Flag of Slovenia.svg
| flaggramme = ja
| våpen = Coat of Arms of Slovenia.svg
| våpenstørrelse = 46px
| antallspråk = 1
| språk = [[Slovensk]]
| hovedstad = [[Ljubljana]]
| innbyggernavn = Slovener, slovensk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Slovenias statsoverhoder|President]]
| leder1p = [[Nataša Pirc Musar]]
| leder2t = [[Liste over Slovenias regjeringssjefer|Statsminister]]
| leder2p = [[Robert Golob]]
| arealrang = 150
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,6
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsrang = 142
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| HDI = {{HDI-oppslag|Slovenia}}
| uavhengighetfra = [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia|Jugoslavia]]
| uavhengighettid = [[25. juni]] [[1991]]
| valuta = [[Euro]]
| valutakode = EUR
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[25. juni]]
| nasjonalsang = ''[[Zdravljica]]''
| ISO 3166 = SI
| toppnivådomene = [[.si]]
| plassering = Slovenia
| kart = 
| altplassering = EU location SLO.png
}}
'''Slovenia''', offisielt '''Republikken Slovenia''', er et land i det sørlige [[Sentral-Europa]] som grenser til [[Italia]] i vest, [[Adriaterhavet]] i sørvest, [[Kroatia]] i sør og øst, [[Ungarn]] i nordøst og [[Østerrike]] i nord. Landets hovedstad er [[Ljubljana]]. Slovenia har et innbyggertall på ca. 2 millioner, og dekker et areal på ca. {{formatnum:20273}} km².

Slovenia ble et selvstendig land i 1991 da det brøt ut av [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia]] etter [[Slovenia-krigen|en kort krig]]. Siden den gang har landet hatt et stabilt, demokratisk politisk system og gjennomført en vellykket overgang til [[markedsøkonomi]]. I 2004 ble Slovenia som det første eks-jugoslaviske landet medlem av [[EU]] og [[NATO]], og i 2007 ble landet også med i [[eurosonen]].

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Slovenias geografi}}
[[Fil:Slovenia NLT Landsat7.jpg|thumb|left|Satellittbilde fra NASA]]

Slovenia ligger i [[Sentral-Europa]] og strekker seg fra [[Alpene]] i nord til Kroatia og [[Veneziabukten]] i sør.

Fire viktige europeiske [[geografi]]ske regioner møtes i Slovenia: [[Alpene]], [[De dinariske alper]], [[Den pannoniske slette]], [[Karst]]-regionen, og i tillegg [[Middelhavet]]. Slovenias høyeste fjell er [[Triglav]] ({{formatnum:2864}} [[meter|m]]), og landets gjennomsnittlige høyde over havet er 557 meter. Omtrent halvparten av landet ({{formatnum:10124}} [[km²]]) er dekket av skog, som gjør Slovenia til [[Europa]]s tredje mest skoglendte land etter [[Finland]] og [[Sverige]]. Gressletter utgjør {{formatnum:5593}} km² av landet, og marker og hager {{formatnum:2471}} km². I tillegg er det 363&nbsp;km² med frukthager og 216&nbsp;km² med vingårder.

I nord domineres landskapet av Alpene, blant annet fjellkjeden [[Karawanken]] langs grensen mot [[Østerrike]], mens det på Den pannoniske slette mot grensen til Ungarn og Kroatia i nord-nordøst er stort sett flatt. Majoriteten av Slovenias landskap er likevel åslendt og fjellrikt, med rundt 90 % av arealet plassert over 200 meter over havet. Slovenias kystlinje mot Veneziabukten er rundt 47&nbsp;km lang, fra Italia til Kroatia.

Begrepet ''[[Karst-topografi|Karst]]'' har sin opprinnelse i [[Karst (Slovenia-Italia)|Karstplatået]] sørvest i Slovenia, en [[kalksten]]sregion med underjordiske elver, kløfter og grotter mellom [[Ljubljana]] og Veneziabukten.

Ved kysten er det [[middelhavsklima]], i fjellene [[alpeklima]], og [[innlandsklima]] med milde til varme somre og kalde vintre på viddene og i dalene i øst. Gjennomsnittstemperaturene er -2°[[Celsiusskalaen|C]] i [[januar]] og 21&nbsp;°C i [[juli]]. De gjennomsnittlige nedbørsmengdene er {{formatnum:1000}} [[millimeter|mm]] ved kysten, opptil {{formatnum:3500}} mm i Alpene, 800&nbsp;mm i sørøst, og {{formatnum:1400}} mm i det sentrale Slovenia.

Det høyeste fjellet i Slovenia er [[Triglav]].

=== Klima ===

Selv om Slovenia så vidt har grense mot [[Middelhavet]], er [[klima]]et i det meste av landet [[kontinentalklima|kontinentalt]], som i Sentral-Europa. [[Karst]]-landskapet hindrer stort sett luften fra Middelhavet i å strømme inn i landet. Området har en god del sol, men det kan regne ganske kraftig om vinteren. Når den kontinentale luften strømmer innover landet, er det ofte i form av [[boravind]]en, som kan gi vindkast over 40&nbsp;m/s. De høyereliggende områdene i nord og vest har milde forhold om sommeren, men kan ha ganske vinterlige forhold på vinterstid. Fra tidlig på sommeren begynner nærheten til Middelhavet å gjøre seg gjeldende i form av kraftige [[tordenvær|tordenbyger]]. Fra september er det derimot sjelden torden, men det kan fremdeles komme en regnbyge i ny og ne. Vintertemperaturene i østlige deler av Slovenia er omtrent som i Ungarn, men det er oftere mildere perioder her.

Snittemperaturen er -2&nbsp;°C i januar og 21&nbsp;°C i juli. Årlig nedbør er i snitt {{formatnum:1000}} mm på kysten, opp til {{formatnum:3500}} eller mer i [[Alpene]], 800&nbsp;mm i sørøst og {{formatnum:1400}} mm sentralt i Slovenia.

== Demografi ==

De etniske gruppene i landet inkluderer slovenere (89 %), [[kroater]], [[serbere]], [[bosnjaker]], andre nasjonaliteter gjenværende etter det gamle [[Jugoslavia]] (10 %), samt [[ungarere|ungarske]] og [[italienere|italienske]] minoriteter.

Med 99 innbyggere pr. km² (fordelt på {{formatnum:20273}} km²) er Slovenia et forholdsvis tynt befolket land sammenlignet med [[Israel]] (20 770&nbsp;km², 298 innb. pr. km²) og [[El Salvador]] ({{formatnum:21040}} km², 313 innb. pr. km²). Omtrent halvparten av befolkningen bor i urbane områder, den andre i rurale områder.

[[Slovensk]] er offisielt språk på riksplan. I enkelte kommuner ved grensene til [[Italia]] og [[Ungarn]] er også [[italiensk]] og [[ungarsk]] offisielt språk. Det første fremmedspråket er [[engelsk]] blant de yngre og [[kroatisk]]/[[serbokroatisk]] blant de eldre.

== Historie ==
[[Fil:CoA_of_Carniola.png|thumb|upright|Våpenet til Krain, et historisk land (Østerrike-Ungarn).]]

Man antar at de [[slavere|slaviske]] forfedrene til dagens slovenere slo seg ned i området i det [[6. århundre]]. Det slaviske fyrstedømmet [[Karantania]], den første slovenske staten og den første stabile slaviske, ble dannet i det [[7. århundre]]. I [[745]] mistet Karantania sin uavhengighet da det kom under [[Det frankiske rike]]. Dette førte til at mange slavere ble omvendt til [[kristendom]].

[[Freisingskriftene]], de første kjente skriftene på [[slovensk]], og også de første kjente slaviske tekstene skrevet med det [[latinske alfabet]], ble skrevet rundt år [[1000]]. I løpet av det [[14. århundre]] kom mesteparten av området under [[habsburg]]erne hvis områder senere utgjorde [[Østerrike-Ungarn]], med slovenere bosatt i mesteparten av provinsene [[Krain]], [[Gorizia]] og [[Gradisca]], og i deler av provinsene [[Istria]] og [[Steiermark]].

Under de nasjonale opprørene i [[Østerrike-Ungarn]] mellom [[1848]]–[[1849]] ble idéer om et forent Slovenia lansert.

Etter Østerrike-Ungarns oppløsning i [[1918]] ble Slovenia en del av [[Kongeriket Jugoslavia|Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme]], som i [[1929]] tok navnet [[Jugoslavia]]. Under andre verdenskrig ble landet delt mellom [[Italia]], [[Tyskland]] og [[Ungarn]]. Etter [[andre verdenskrig]] ble Slovenia en delrepublikk i [[Jugoslavia|Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia]] som offisielt ble opprettet [[29. november]] [[1945]].

I april 1990 ble det holdt frie valg, og kommunistpartiet måtte gi fra seg regjeringsmakten til den brede demokratiske bevegelsen DEMOS. Slovenias parlament erklærte landet for uavhengig sommeren 1991 og vedtok en ny grunnlov lillejulaften 1991. Nabolandet [[Østerrike]] ble en sterk støttespiller i løsrivelsesprosessen og for det uavhengige Slovenia. [[Det europeiske fellesskap|EF]] anerkjente Slovenia som en suveren stat i januar 1992, etter påtrykk fra østerrikerne, og stormakter som USA, Kina og Russland fulgte snart etter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.zois-berlin.de/en/publications/ten-days-that-ended-yugoslavia-the-forgotten-war-in-slovenia-30-years-later|tittel=Ten Days that Ended Yugoslavia: The Forgotten War in Slovenia, 30 Years Later|utgiver=Centre for East European and International Studies (ZOiS)|forfatter=Djokić, Dejan|dato=6. oktober 2021|besøksdato=17. januar 2024|språk=engelsk}}</ref>

Slovenia hadde en demokratisk og økonomisk utvikling etter uavhengigheten, men partipolitikken ble mer fragmentert. I april 1992 gikk DEMOS i oppløsning. Det kristendemokratiske partiet ledet av statsminister [[Lojze Peterle]] hadde vært det største partiet innen DEMOS. Ved valgene senere samme år ble Det liberal-demokratiske parti (LDS), ledet av [[Janez Drnovšek]], største parti, mens kristendemokratene ble nest størst. Kommunistene var fortsatt en maktfaktor i parlamentet. Drnovšek ble statsminister, og Peterle ble utenriksminister i Drnovšeks regjering.<ref name="SNL samtidshistorie">{{Kilde www|url=https://snl.no/Slovenias_samtidshistorie|tittel=Slovenias samtidshistorie|verk=Store norske leksikon|forfatter=Mønnesland, Svein og Lurås, Gunhild|dato=16. juni 2022|besøksdato=17. januar 2024}}</ref>

Slovenia begynte søknadsprosessene om [[NATO]]- og [[EU]]-medlemskap i slutten av 1990-årene. I 2002 ble Slovenia tilbudt medlemskap i begge organisasjonene. Landet støttet [[USA]]s strategi i [[Irak-krigen]] fullt ut, i motsetning til Tyskland og Frankrike. Det var lenge større skepsis i den slovenske opinionen til NATO-medlemskap enn til EU-medlemskap. Slovenia var det eneste av de nye NATO-medlemslandene i Øst-Europa som avholdt folkeavstemning om NATO. Slovenia stemte med klart flertall for medlemskap i både EU og NATO og ble tatt opp som medlem i 2004. Slovenia ble en del av [[eurosonen]] i 2007.<ref name="SNL samtidshistorie" />

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende|Slovenias politiske system}}
=== Utøvende og dømmende makt ===
[[Statsoverhode]]t i Slovenia er [[president]]en, som velges ved allmenne valg hvert femte år. [[Regjering]]en ledes av [[statsminister]]en og [[statsråd]]ene, som velges av [[parlament]]et.

Det slovenske parlamentet består av to [[kammer]]: Nasjonalforsamlingen ([[Državni Zbor]]), og Nasjonalrådet ([[Drzavni svet|Državni svet]]).

=== Administrativ og statistisk inndeling ===
Slovenias administrative funksjoner er fordelt mellom staten og kommunene. For øvrig finnes i landet ingen administrative, geografiske enheter. Etter 2015 er landet oppdelt i 212 kommuner (občine, i entall občina), hvorav 11 er bykommuner.<ref>{{Kilde www|tittel=Territory and Climate/Data on territorial units according to the new situation of municipalities and regions.|url=http://www.stat.si/StatWeb/en/show-news?id=4927|utgiver=Statistical Office RS|besøksdato=2015-08-11|språk=en}}</ref>

Landet er også oppdelt i to samleregioner, Vestslovenia og Østslovenia. Disse rubriseres på nivå [[NUTS]]-2, etter [[EU]]s system. Videre finnes tolv regioner ([[NUTS]]-3) for statistiske formål:

* [[Gorenjska (statistisk region)|Gorenjska]]
* [[Goriška]]
* [[Jugovzhodna Slovenija|Jugovžhodna Slovenija]]
* [[Koroška (statistisk region)|Koroška]]
* [[Primorsko-notranjska]], tidligere Notranjsko-kraška
* [[Obalno-kraška]]
* [[Osrednjeslovenska]]
* [[Podravska]]
* [[Pomurska]]
* [[Savinjska]]
* [[Spodnjeposavska]]
* [[Zasavska]]

== Forsvars- og utenrikspolitikk ==
Slovenia hadde folkeavstemning om medlemskap i NATO og EU den 23. mars 2103, hvor flertallet for NATO medlemskap ble 66&nbsp;% og flertallet for EU medlemskap ble 89&nbsp;%.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ja til EU og NATO|avis=VG.no|url=https://www.vg.no/nyheter/i/rLp01K/ja-til-eu-og-nato|dato=2003-03-23}}</ref>

Slovenia ble medlem i NATO i 2004.<ref>{{Kilde avis|tittel=Advarer Nato-land: – Spiller russisk rulett|avis=Dagsavisen|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2024/04/06/advarer-nato-land-dere-spiller-russisk-rulett/|dato=06.04.2024}}</ref>

Slovenia avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2003.

Landet har frivillig førstegangstjeneste for både menn og kvinner mellom 18 og 30 år, i enten tre, fem eller ti års varighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

== Næringsliv ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  37,3 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  3,87 %
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP (vekst) (Eurostat)
| 6,0 %
|
| 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Industriproduksjon
| 7,1 %
|
| Q3 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2004
| 3,8 %
|     
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser 2006
| 2,5 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Arbeidsløshet
| 6,0 %
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Renter 3 mnd 2006
|  3,58 %
|  
|  2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Handelsbalanse
| -0,20 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
|  -0,68 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
|   0,00 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  17.302 US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

== Samfunn ==
{{Seksjonstubb}}
=== Største byer ===
{{Utdypende artikkel|Liste over byer i Slovenia}}

== Kultur ==

[[Fil:France Prešeren-foto1.jpg|thumb|[[France Prešeren]], regnes som Slovenias nasjonaldikter. Teksten til landets nasjonalsang er hentet fra hans dikt [[Zdravljica]]]]

=== Mat og drikke===
{{Utdypende|Slovensk vin}}

Slovenernes foretrukne retter avslører at landets matkultur er blitt påvirket av de germanske landene rundt Slovenia. Takket være innflytelsen fra nabolandene, [[Italia]], [[Østerrike]] og [[Kroatia]], er slovensk matlaging en blanding av ulike tradisjoner; middelhavs, Alpe og Pannonia. Fra Italia har Slovenia fått ulike pasta- og ferske grønnsaksretter og fra Østerrike kommer brød og bakevarer, innflytelsen fra Pannonia har tilført en del krydder til maten. Sauerkraut, grillede pølser og eplekake står ofte på menykartet, men den mest kjente slovenske maten er imidlertid brødet som lages til spesielle anledninger, for eksempel flettet kringle. De vestlige og nordøstlige områdene av landet er dessuten kjent for sin hvitvin.

Vindyrking har eksistert i dette landet siden Celt- og Illyriansstammene, lenge før [[Romerriket|romerne]] ville innføre vindyrking til Frankrike, [[Spania]] og [[Tyskland]]. Dagens Slovenia har mer enn {{formatnum:40000}} vinprodusenter. 75 % av landets vinproduksjon er [[hvitvin]]. Nesten alt av vin er konsumert innenriks. Det blir solgt vin til [[USA]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Kroatia]], [[Tyskland]] og [[Italia]]. Slovenia har tre prinsipielle vinregioner: [[Podravje]], [[Posavje]] og [[Primorska]].

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO]]s [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Skocjangrottene]]
* [[Jože Plečniks arkitektur i Ljubljana]]
* [[Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland|Bøkeurskoger i Karpatene]] og andre steder i Europa
* Forhistoriske [[pæleboliger]] rundt Alpene
* [[Almadén]] og [[Idrija]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2016 – [[Škofja Loka]] lidenskapsspill
* 2018 – [[Knipling]]er

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.slovenia.info Turisme i Slovenia]
* [http://mountains.slovenia.flowiktionary.org Fjell i Slovenia]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Globalis|Slovenia}}
{{Commonsatlas|Slovenia|Slovenia}}

{{EU-bunn}}
{{Eurosonen}}
{{Europarådet}}
{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
{{Schengen-landene}}
{{NATO}}
{{WTO}}
{{La Francophonie}}
{{OECD}}
{{Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slovenia| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]