Redigerer Slottsparken

{{Infoboks park
| bilde = Air uranienborg.jpg
| bildetekst = Parkens beliggenhet rundt Slottet i Oslo sentrum
| land = Norge
| område = [[Oslo sentrum]]
| areal = 
| areal_vann = 
| areal_land = 
| opprettet = 
| årlig besøkstall = 
| zoom = 13
}}
[[Fil:No 1. Oslo. Panorama, ca 1928 (11415463596).jpg|thumb|[[Flyfoto]] av [[Oslo]] sentrum [[1928]] med [[Det kongelige slott]], [[Slottsplassen]] og Slottsparken omkring. Bak parken mot vest ligger [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], mot nord [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]], i sør [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] og i øst [[Frederiks gate (Oslo)|Frederiks gate]].{{Byline|type=[[Postkort]]|S. Gran/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Slottet - no-nb digifoto 20150625 00148 NB MIT FNR 11680.jpg|thumb|Slottsparken er [[park]]en omkring Slottet i Oslo.{{Byline|1952–1953}}]]
[[Fil:Air slottsparken.jpg|miniatyr|Flyfoto av Slottsparken med Slottet sett fra baksida (2015)]]
<!--[[Fil:Slottet i Oslo.jpg|thumb|Slottsparken er [[park]]en omkring Slottet i Oslo.{{byline|2004}}]]-->
[[Fil:Kongespeilet i Slottsparken.JPG|thumb|Dammen Kongespeilet ligger i Dronningparken som er en del av Slottsparken bak Slottet.{{Byline|Helge Høifødt}}]]
'''Slottsparken''' er [[Oslo]]s sentrale bypark, som dekker et samlet areal på 225 [[dekar]] eller [[mål (enhet)|mål]]. Parken omkranser [[Det kongelige slott]] og [[Slottsplassen]].

Slottsparken er et [[fredet|vernet]] [[kulturminne]], og forvaltes av slottets [[gartner]]e.<ref>[https://www.kongehuset.no/seksjon.html?tid=99668&sek=99667 «Slottsparken», ''kongehuset.no]</ref>

== Historikk ==
[[Fil:Royal Palace Oslo - Dronningparken.jpg|thumb|[[Paviljong]] i Dronningparken.{{Byline|2011}}]]
Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende [[Byløkke|løkkeeiendommer]] i [[1824]]. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Hans Linstow]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]]. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2&nbsp;000 trær. I dag er tallet rundt 1&nbsp;200. 

Opparbeidelsen startet i [[1838]] under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles Dronningparken - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av løkken Sommerro som [[borgermester]] Christian Henrik Støedt utviklet til en liten [[rokokko]]perle rundt landstedet sitt, der [[husmann]]en bodde i førsteetasjen og Støedt selv i andre.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Sommerro_(l%C3%B8kke) «Sommerro», ''Oslo byleksikon]</ref> I [[1778]] overtok [[Bernt Anker]] rokokkohagen, samt området rundt som han omdannet mer til en naturliknende park, der lindealleen står igjen som et levende minne fra Bernt Ankers tid og 1800-tallets [[Oslo|Christiania]].<ref>[https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=99511 «Dronningparken»- ''kongehuset.no]</ref> Langs parken ved [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] ble byvillastrøket [[Bak Slottet]] anlagt fra 1846, etter Linstows regulering. 

Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles. 

Under [[første verdenskrig]] ble det på [[Haakon VII|kong Haakons]] initiativ dyrket [[poteter]] i parken for å avhjelpe den stigende matmangelen. Kjøtt og fisk var mangelvarer, og om kornhøsten ble vellykket, ville den likevel ikke dekke halvparten av behovet. «''Hver en plett som egner seg til potetdyrking, vil bli tatt i bruk, unntagen den delen av Dronningparken som er i nogenlunde skikkelig stand.''» Målet var 100 tønner poteter, som skulle resultere i rundt 800 tønner der en tønne poteter utgjør ca 100 kilo. I utgangspunktet håpet Slottsparken altså å levere 80 tonn poteter til utdeling blant byens fattige.<ref>Roy Andersen: ''Norge under første verdenskrig'' (s. 190-91), Aschehoug, {{ISBN|978-82-03-30894-0}}</ref> I 1917 var potethøsten i parken på ca. 450 tonn.<ref>''Tidligpoteter i Slottsparken''. park & anlegg, 7/2014, side 65. Artikkelen handler om potetdyrking i 2014 med jordforbedring som formål.</ref>

Den [[23. september]] [[1941]], i anledning av 700-årsdagen for [[Snorre Sturlason]]s fødsel,  ble «[[Snorremonumentet]]» avduket av [[Gulbrand Lunde]], som var kulturminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Dette monumentet ble fjernet og trolig også ødelagt ved frigjøringen i [[1945]].

== Statuer i parken ==
I parken og på Slottsplassen er det flere statuer og monumenter:<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=31165&sek=99667|tittel=Statuer i Slottsparken|besøksdato=2022-04-25|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>
* «[[Karl Johan-monumentet]]» av [[Brynjulf Bergslien]], avduket 1875 på Slottsplassen.
*«[[Abel-monumentet]]», [[Gustav Vigeland]]s [[statue]] av [[Niels Henrik Abel]], reist 1908 på [[Abelhaugen]].
*[[«I storm»]], Vigelands statue av [[Camilla Collett]], reist 1911 i parken utenfor slottets nordre fløy.
* [[Ada Madsen]]s statue av [[dronning Maud]], reist 1959 ved atkomsten til Slottsplassens søndre hjørne fra [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]], foran Dronningparken, som en lang periode var kongehusets private del av parken.
*[[Kirsten Kokkin]]s statue av kronprinsesse [[Märtha av Norge| kronprinsesse Märtha]], avduket 21. februar 2007 av [[Harald V|kong Harald]], oppført ved begynnelsen av gangveien fra Slottsplassens nordre hjørne mot krysset [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]/[[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]]. Statuen var en gave fra [[Stortinget]] i anledning kongens 70-årsdag.
*«Rådyret» i Dronningparken, laget av [[Arne N. Vigeland]] i 1953 og flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] etter kongeskiftet i 1991.
*Kirsten Kokkins statue av [[dronning Sonja]], gitt som en gave fra [[Den Norske Turistforening]] og avduket på dronningens åttiårsdag 4. juli 2017.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/pqKbR/Kronprins-Haakon--En-statue-av-en-dronning-vi-alle-kan-kjenne-igjen ''Aftenposten'' om avdukinga av Sonja-statuen 4. juli 2017]</ref>

== Dronningparken ==
Dronningparken er betegnelsen på en del av Slottsparken sydvest for slottet, ned mot Henrik Ibsens gate.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=99511&sek=99667|tittel=Dronningparken|besøksdato=2022-04-25|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref> Dronningparken er omkranset av et eget gjerde, og var i en lang periode kongehusets private del av parken. På dagtid er Dronningparken nå åpen for publikum. I Dronningparken finnes foruten flere statuer en egen [[paviljong]]; et lysthus i sveitserstil som ble bygget mellom 1854 og 1857.<ref name=":0" />

I 2006 ble Dronningparken hedret som «[[Årets grønne park]]».<ref>{{Kilde www|url=https://www.arkitektnytt.no/nyheter/dronningparken-arets-gronne-park|tittel=Dronningparken Årets grønne park|besøksdato=2022-04-25|dato=2006-10-03|etternavn=|språk=no|verk=arkitektnytt.no|arkiv-dato=2022-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220808133120/https://www.arkitektnytt.no/nyheter/dronningparken-arets-gronne-park|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/17893!/|tittel=Dronningparken årets grønne park|besøksdato=2022-04-25|dato=2006-10-03|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Byggeindustrien - www.bygg.no}}</ref>

== Prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark ==
I 2016 åpnet Prinsesse [[Ingrid Alexandra av Norge|Ingrid Alexandras]] skulpturpark i den nordlige delen av Slottsparken. Målet med parken er å lage «en park med skulpturer av og for barn» og er et resultat av en landsomfattende idékonkurranse blant 5.- og 6. klassinger hvor vinneren fikk sjansen til å realisere skulptur-ideene sine i samarbeid med profesjonelle kunstnere. Parken ble gitt til kongefamilien som en gave fra [[Sparebankstiftelse]]n i forbindelse med kongeparets 25-årsjubileum.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=170870&sek=99667|tittel=Prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark|besøksdato=2020-03-23|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

== Bildegalleri ==
<gallery style="font-size:90%" heights="140">
Fil:Abelmonumentet av Vigeland. - no-nb digifoto 20150625 00154 NB MIT FNR 11682.jpg|«[[Abel-monumentet]]», [[Gustav Vigeland]]s statue av [[Niels Henrik Abel]], reist 1908 på [[Abelhaugen]].
Fil:Oslo, statue of Camilla Collett in Oslo (7).JPG|[[«I storm»]], Vigelands statue av [[Camilla Collett]], reist 1911.
Fil:La Reine Maud (Oslo) (4856414503).jpg|[[Ada Madsen]]s statue av [[dronning Maud]], reist 1959.
Fil:Statue of Princess Märtha of Sweden, Royal Palace, Oslo.jpg|[[Kirsten Kokkin]]s statue av [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]], avduket 2007.
Fil:Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark.jpg|Prinsesse [[Ingrid Alexandra]]s skulpturpark, åpnet i 2016.
</gallery>

=== Historiske bilder ===
<gallery style="font-size:90%" widths="140">
Fil:Utsikt fra Slottet mot Incognito løkke OB.OT366.jpg|Utsikt mot Dronningparken og [[Incognito løkke]] [[bak Slottet]], foto fra 1863–1883. Allerede på 1700-tallet lå et hus i skogen bak [[Bellevuehøyden]] som Slottsplatået het da. {{Byline|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]}}
'''Incognito løkke''' ligger i [[Inkognitogata (Oslo)|Inkognitogata]] 20 i [[Oslo]] (tidligere med adresse [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 49), i området som gjerne går under betegnelsen [[Bak Slottet]]. Hovedbygningen er i [[sveitserstil]] som stammer fra en ombygning i 1865.
Fil:No. 13 Christiania seet fra Slottet - no-nb digifoto 20140317 00009 bldsa FA0423.jpg|Utsikt fra [[Slottet i Oslo|Slottet]] ca. 1880, med [[Nisseberget]] nord (til venstre) for Slottsbakken og parkanlegget langs [[Karl Johans gate]] nedover mot [[Studenterlunden]].{{Byline|[[Per Adolf Thorén]] (1830–1909)}}
Fil:Kristiania. Fra Lufballon, 1906 (11415430315).jpg|«Kristiania. Fra [[luftballong|Luftballon]]». Luftfoto av Oslo sentrum 1906 med Slottet, Slottsplassen og parken omkring. Haugen fremst i bildet kalles i dag [[Abelhaugen]].{{Byline|type=[[Postkort]]|Fredrik Blom-Olsen/[[Mittet & Co.]]/Fra [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
Fil:Kristiania. Fra Luftballon, 1906 (11415412386).jpg|«''Kristiania. Fra Luftballon''». Høydene i parken fremst i bildet kalles Abelhaugen (til venstre for Slottsbakken) og Nisseberget. Fra 1883 var «Kikkert-Olsen»s [[teleskop|stjernekikkert]] på Nisseberget]en attraksjon. Den ble seinere flyttet, men paviljongen stod til 1909. {{Byline|type=Postkort|Fredrik Blom-Olsen/Mittet & Co./Nasjonalbiblioteket}}
Fil:1292 A2. Oslo (11415436255).jpg|Flyfoto  trolig fra 1950-tallet, med blant annet Karl Johans gate, Slottet og parken rundt.{{Byline|type=Postkort|Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Abelhaugen]]
* [[Nisseberget]]
* [[Parker i Oslo]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kongehuset.no/seksjon.html?tid=99668&sek=99667&sek=26983 Kongehuset.no om Slottsparken]
* [http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=31165&sek=99667&sek=26983 Kongehuset.no om statuene i Slottsparken]
* [http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=99511&sek=99667&sek=99667 Kongehuset.no om Dronningparken]
* {{Kulturminne|85500}}

{{Parker i Oslo}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kongelige eiendommer]]
[[Kategori:Parker i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]