Redigerer Slettebakken

{{koord|60|21|23.886|N|5|21|32.749|E|type:landmark|vis=tittel}}
'''Slettebakken''' er et strøk i bydelen [[Årstad]] i [[Bergen]]. Det omfatter grunnkretsene Inndalen, Rautjern, [[Ernst Sars' vei]], [[Langhaugen]], [[Joachim Lampes vei]], [[Henrik Mohns vei]], [[Fageråsen]], [[Tveitevannet]], [[Adolph Bergs vei]], [[Nordahl Rolfsens vei]], [[Vestrebø]], [[Bergenshallen]] og [[Knausen]] med til sammen 7 514 innbyggere og 1,12 km² landareal 0,04 km² ferskvann.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00142/LEVEK_RSRAPPORT_25__142397a.pdf |tittel=Bergen kommune: Levekårsoner i Bergen |besøksdato=2015-03-28 |arkiv-dato=2018-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180301164449/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00142/LEVEK_RSRAPPORT_25__142397a.pdf |url-status=død }}</ref><ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets (G). 1. januar 2015]</ref><ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell: 06198: Areal av land og ferskvatn (km²) (G). 1. januar 2014]</ref> Det grenser til strøkene [[Minde]] i vest, [[Kronstad]] i nord, [[Landås]] i øst og [[Fantoft]] og [[Nattlandsfjellet]] i sør, og utgjør i hovedtrekk området mellom [[Fridalen skole]] i nord og Bergenshallen i sør, avgrenset av [[Nattlandsveien]] i øst og [[Inndalsveien]]/[[Storetveitvegen]] i vest (med unntak for Wergeland som hører til [[Minde]]).

Bergenshallen, [[Slettebakken skole]], [[Langhaugen videregående skole]] og [[Sletten senter]] ligger i området, som for det meste består av boligområder. Tre av [[Bybanen i Bergen|bybanens]] holdeplasser betjener området ([[Slettebakken (holdeplass)|Slettebakken]], [[Sletten (holdeplass)|Sletten]] og [[Brann stadion (holdeplass)|Brann stadion]]). Området dekkes av lokalavisen ''[[Årstadposten]]''.

I planleggingsfasen i 1952 oppga kommunens tekniske etater utgiftene pr leilighet til kr 5&nbsp;600 for Slettebakken, mot kr 6&nbsp;000 pr leilighet for [[Landås]] som også ligger i søndre bydel; men [[areal]]ene på Slettebakken ble mye sterkere utnyttet enn forutsatt i [[reguleringsplan]]en.<ref>Mappe 2572/1952, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> På flaten sør for Tveitevannet ble det tegnet inn mange høyblokker helt ut til kanten langs bygrensen, for å beholde flest mulig skattebetalere i Bergen kommune. Opprinnelig hadde man tenkt seg 
fem [[punkthus]], mot bygrensen til [[Fana]] fire skivehus, og langs [[Vilhelm Bjerknes’ vei]] tre- og fireetasjes lavblokker. I stedet kom i 1959 et endelig vedtak der antall boliger var økt til 735 leiligheter, en fordobling av opprinnelig antall - senere redusert til 680 boenheter. Et problem for både [[BOB BBL|BOB]] og de boligsøkende var de høye innskuddene, kr 10-11&nbsp;000 for en treromsleilighet på Slettebakken i 1961, og månedlig [[husleie]] på kr 170.<ref>[https://www.researchgate.net/profile/Ola-Grytten/publication/347987252_Tuftet_pa_fortiden_-_Bygger_for_fremtiden_-_Del_1/links/5febb3b4a6fdccdcb81691f7/Tuftet-pa-fortiden-Bygger-for-fremtiden-Del-1.pdf «Tuftet på fortiden» (s. 60-63)]</ref>

[[Kolonihage]]ne på skråningen ned mot Tveitevannet ble anlagt i 1933 i regi av Arbeidsfylkingen,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Arbeidsfylkingen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [https://snl.no/Arbeidsfylkingen]</ref> først med 50 [[parsell]]er i 1933 og ytterligere 53 i 1938. [[Einar Oscar Schou]] var blant arkitektene som bidro med å tegne kolonihagehusene. I 1938 ble det også bygd et [[grendehus]]. I [[etterkrigstiden]] utløp leieavtalene gradvis, og da det trengtes en tomt til Slettebakken kirke, ble kolonihagene nedlagt, den siste i [[1972]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425014?s=Kolonihager «Kolonihager», ''Bergen byleksikon]</ref>

== Slettebakken avfallsdeponi ==
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen kommune]].]]
Mellom 1940 og 1961 ble alt husholdningsavfall fra [[Gyldenpris]] og [[Årstad]] bydeler tømt på Slettebakken. Grunnundersøkelser etter år 2000 påviste at [[grunnvann]] fra deponiet inneholder olje, blyholdige og klororganiske stoffer, kreftfremkallende tjærestoff fra ufullstendig forbrenning, og [[PCB]].<ref>[https://www.nrk.no/vestland/motordelar_-eksospotter_-bildekk-og-flasker.-dette-ligg-i-bossfyllinga-i-bergen-1.14906390 Even Norheim Johansen: «Miljøgifter frå gigantdeponiet i Bergen kan hamna i utlandet», NRK 24. februar 2020]</ref> Avfallsdeponiet ble fra 1961 lagt ut til [[fotballbane]]r, og vedtatt oppryddet av kommunen i 2007. Men først i september 2022 ble arbeidet påbegynt, med estimert varighet til desember 2024. Utgiftene er anslått til kr 470 millioner, men avfallsmengden kan vise seg større enn først antatt. Minst 207&nbsp;000 tonn jord og avfall skal graves opp, sorteres og brukes. Trolig kan rundt 60 % av de rensede massene legges tilbake igjen. Etter hvert skal [[Gimlehallen]] og [[Turnkassen]] rives for å erstattes med et omfattende idrettsanlegg. Arbeidet pågår alle hverdager kl 7-19. Sigevann pumpes opp i et stort basseng ved [[Tranebanen]] og renses underveis for sand og avfall, før det tømmes i [[Tveitevannet]]<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/kE3qok/naa-skal-gamle-slettebakken-deponi-graves-opp Hanne Ørnhaug Eskeland: «Gamle Slettebakken deponi graves opp»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 3. oktober 2022</ref> som er ett av Norges mest forurensede PCB-vann. [[Miljøgift]]en PCB ble tidligere brukt særlig til isolasjon i elektrisk utstyr. Med sigevannet fra avfallsdeponiet havnet det i Tveitevannet.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/bergen-kommune-med-nye-lofter_-bosset-pa-slettebakken-skal-bort-innen-2024-1.14898862 Julianne Bråten Mossing og Valentina Baisotti: «Søppelfyllingen under fotballbanene har lekket ut gift i 60 år», NRK, 14. februar 2020]</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arstadposten.no/2019/01/12/se-kart-og-bilde-over-landas-gardene-for-utbyggingen/ Foto over Slettebakken sett fra Kolstien, 1920-tallet,] ''[[Årstadposten]]

{{Årstad bydel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Årstad]]