Redigerer Slektsvåpen

[[Fil:Armoiries_d'Orley_1.svg‎|thumb|I [[sølv]] to [[rød]]e [[Stolpe (heraldikk)|stolper]] – så enkle var de eldste slektsvåpnene – her for den [[engelsk]]e Orley (eller Urley) familien]]
Et '''slektsvåpen''', også omtalt som et '''familievåpen''', er [[våpen (heraldikk)|våpenskjold]] brukt av en person og dennes slektninger. Et ''personvåpen'' er derimot et våpenskjold som er brukt av bare én person.

Andre typer våpenskjold er [[offentlige våpen]] (f.eks. [[riksvåpen]] og [[kommunevåpen]]), håndverker[[laug]]s våpen og andre private [[korporasjon]]ers våpenskjold (f.eks. [[fotballklubb]]er og våpen som [[kommersiell]]e [[kjennetegn]]) og [[fantasi]]våpen (for eksempel for [[middelalderen]]s «de ni helter»).
 
[[Fil:Meyvapen.gif|thumb|left|Her er et mer naturalistisk våpen. Det er en nyere tegning av den norske slekten [[Holmboe]]s [[talende våpen]]. Våpenet finnes i flere eldre [[segl]] og har fulgt slekten i 400 år. I [[Skjold (heraldikk)|skjoldet]] er det en [[heraldisk stil|stilisert]] holme og et lindetre mellom et skips[[anker]] og et hus. På skjoldet er det en bøyle[[hjelm]] med et [[lind]]etre som [[hjelmtegn]]. Hjelmen har en [[vulst]], et hals[[smykke]] samt et [[hjelmklede]].]]

== Utbredelse ==
Fra sist på 1100-tallet og til idag finnes slektsvåpen brukt i hele [[Europa]], og etterhvert også i andre land med europeisk heraldikk. Fra den første tiden kjennes slektsvåpen for [[fyrste]]r og andre sosialt, spesielt framstående personer. I Norge regnes for eksempel den [[gull]] [[opprett]]e [[løve (symbol)|løve]]n på [[rød]] bunn som [[sverreætten]]s slektsvåpen. Senere i [[middelalderen]] finnes det noen slektsvåpen også fra andre, så som [[Bjarkøyætten]]. Etter middelalderen kom slektsvåpen etterhvert i bruk hos bl.a. [[embedsmann|embetsmenn]], militærpersoner, [[handel]]sfolk og [[håndverker]]e samt hos noen [[bonde|bønder]]. Vi ser dette på slikt som [[segl]] på [[dokument]]er og inngravert, brodert eller malt på gjenstander. Det finnes bare nokså få skriftlige samlinger og opptegnelser med slektsvåpen fra norsk område før 1700-tallet.

== Våpenets innhold ==
Et slektsvåpen kan bestå av bare den sentrale del: [[Skjold (heraldikk)|skjold]]ets farge- og [[figur]]sammensetning. De fleste slektsvåpen fra 1500-tallet og senere, har både skjoldet og ytre utstyr som [[hjelm]], [[hjelmklede]] og [[hjelmtegn]]. Noen ganske få har også [[skjoldholder]]e og annet ytre utstyr.

Sammensetningene av farger ([[tinkturer]]) og figurer i slektsvåpen, kan være helt enkle, som i gull skjold en rød [[rose (heraldisk)|rose]] for den norske slekten Fasting og [[Sudrheimsætten]], i sølv skjold en rød [[skråbjelke]] for slekten [[Huitfeldt]]. Noen norske slektsvåpen er mer kompliserte, slik som firedelt skjold med flere figurer hos slektene Dunker, [[Kielland]], [[Wedel-Jarlsberg]] og [[Werenskiold]].

== Hvordan våpenet blir til ==
Slektsvåpen er vanligvis et våpen som en person selv har tatt seg og som etterkommerne har fortsatt å bruke. Dette ble gjort både i middelalderen, i senere århundrer og av mange heraldikk-interesserte i vår tid. Slektsvåpen har ikke vært en særrett ([[privilegium]]) for adelige slekter – iallfall ikke i Danmark og Norge. Visstnok skal ikke-adelige slektsvåpen være mer uvanlige i Sverige.

Et våpenskjold er primært et [[kjennetegn]] og skal derfor være forskjellig fra andre våpen. Farger og figurer i våpen er ikke alltid valgt for å [[symbol]]isere noe bestemt, eller symbolikken kan være ganske fjern og hårtrukket. For en rekke slektsvåpen er det ukjent hvorfor de enkelte farger og figurer ble valgt, så som skjold skrådelt av [[svart]] og sølv for middelalderslekten [[Rømer]], en åtteoddet [[stjerne]] for slekten Loennechen og tre [[bjelke (heraldisk)|bjelke]]r for Hirsch.

En del slektsvåpen har figurer som [[symbol]]iserer slektsnavnet, såkalt [[talende våpen]]: for eksempel en [[heire]] på to fjelltopper som en dal, for [[Heyerdahl]], en [[hjelm]] for Hielm, en hjort for Hjort, tre nagler for Nagell, en nøkkel for Schlytter og en ulv for Wulfsberg. I noen slektsvåpen er det tatt inn figurer og skjold [[felt (heraldikk)|felter]] fra inngiftede kvinner og deres formødre, for eksempel de norske slektene [[Kielland]], Kolderup og Lund (fra Skåne).

Flere nålevende slekter har sitt slektsnavn og våpenskjold fra forfedre gjennom kvinneledd, så som Kreyberg, [[Munthe]], [[Thrane]], [[Vogt]] og flere slekter [[Skanke]].

Mange har tatt i bruk et slektsvåpen bare fordi de har slektsnavn som ligner navnet til en slekt som har dette slektsvåpenet (for eksempel slektene [[Anker]], Bolten, [[Bugge]], Daae, [[Treschow]], [[Aall]]). Dette skjedde særlig etter at bøker med samlinger av slektsvåpen som var ordnet etter [[slektsnavn]], ble utgitt både i Skandinavia og i andre land fra og med 1600 – 1700-tallene.

I den norske unionstiden med [[Danmark]] utstedte sentral[[myndighet]]ene i [[København]] («Kongen»), såkalte ''våpenbrev'' og [[adelsbrev]], der personer fikk fastsatt våpenskjold for seg og sine etterkommere i mannslinjen. I flere tilfelle var våpenskjoldene de samme som personene hadde brukt tidligere, men med tillegg av nye våpenfigurer eller utskiftning av tidligere figurer (for eksempel slektene [[Løvenskiold]], [[von Munthe af Morgenstierne]], [[Wedel Jarlsberg]]). I andre land er det mer alminnelig at adelsbrevene fastsatte helt nye våpen.

I Storbritannia kan fortsatt nye slektsvåpen bli fastsatt av de nasjonale [[herold]]smyndighetene, mot en betaling, men uten tildeling av adelskap. Da kan ofte de nye våpnene bli basert på varianter av våpen fra slekter med lignende navn, selv uten at det er påvist noe slektsskap.

== Slektsvåpen eller personvåpen? ==
[[Fil:Tordenskjold-vaapen.JPG|thumb|Tordenskiolds adelsvåpen med symboler for bragder han utførte]]
Grensen mellom slektsvåpen og personvåpen kan reise flere spørsmål. De fleste tidlige slektsvåpen er først tatt i bruk av en person, og blir så senere brukt av etterkommerne og/eller andre slektninger (for eksempel [[Tordenskiold]]s brorsønn og muligens arvtagere til [[Olav av Foss]]).

Et spørsmål er om det er samme eller forskjellige våpen, når slektninger foretar større og mindre variasjoner i farger ("[[tinkturer]]")  og figurer (for eksempel i slektene Bergh, [[Cappelen]], [[Heyerdahl]] og [[Skanke]]). Slike variasjoner kalles for [[brisyre|brisering]]er, [[differensiering]]er og similariseringer. I slike tilfelle kan vi si at hovedtrekkene som går igjen er slektsvåpenet. En innvending mot dette kan være at vanligvis anses hver selvstendig kombinasjon av farger og figurer som et eget våpen. Dette bl.a. i den forstand at det er bare en bestemt farge/figurkombinasjon som blir definert som et våpen i en [[blasonering]].

Et annet spørsmål er om det foreligger et slektsvåpen, når noen har tatt opp et våpen som ble brukt av bare en person for flere generasjoner siden. Videre er det spørsmål om hvem av etterkommerne har rett til å "arve" våpen fra en slektning.

I Norge er det ingen offisielle regler på dette, men visse normer finnes i praksis.  I [[Storbritannia]] er det en viss [[tradisjon]] for at de enkelte slektsmedlemmer bruker slektsvåpenet med [[brisyre]]r i form av små tilleggsfigurer ([[England]]). Eller de kan ha våpenet med tinkturvariasjoner i tillegg til en [[skjoldbord]] eller annen tilføyd våpenfigur ([[Skottland]]). I begge disse områder arves våpen bare gjennom sønner (med spesielle regler for menn som har bare døtre). I [[tysk]]talende områder kan det ses at slektsvåpen har vært gjort til [[individ]]uelle personvåpen ved å endre [[hjelmtegn]]. I Storbritannia er hjelmtegnet ofte brukt alene som et slektsmerke, kanskje fordi det ikke så ofte forandrer seg i generasjonenes løp, selv om det også forekommer der.

Mange våpen kan starte som utpregede personvåpen og fortsette som slektsvåpen, f.eks. [[Cort Adeler]]s våpen som etterkommerne fortsatte å bruke. Tilsvarende ser vi i mange adelsvåpen fra Danmark og [[Sverige]], med figurer og farger som [[symbol]]iserer forhold knyttet til den person som ble adlet.

==Se også==
* [[Wikipedia:Våpengalleri/Personlige våpen|Galleri: Personlige våpen og slektsvåpen]]
* [[Alliansevåpen]]
* [[Talende våpen]]
* [[Austråttborgens heraldikk]]
* [[Hedrum kirkes heraldikk]]
* [[Tanum kirkes heraldikk]]

==Litteratur==
* [[Gerhard Munthe (1795–1876)|G. Munthe]]: «Heraldisk-historiske Optegnelser, eller Tillæg og Rettelser til det af «det danske genealogisk-heraldiske Selskab» fra 1782 til 1813 udgivne [[Adel]]s-Lexicon», ''Samlinger til det norske folks Sprog og Historie'', bind 3 og 4, [[Christiania]] 1835-1836 (med opplysninger om en del personer fra A til J)
* Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», ''Tidsskrift for den norske Personalhistorie'', Ny Række, Christiania 1847, side 74 ff med referater av [[adelsbrev]] som inneholder våpenbeskrivelser
* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]]: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', [[Oslo]] 1899-1950 (personsegl med noen brukt som slektsvåpen)
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Norske [[kommunevåpen|by]]- og adelsvåben'', samlehefte utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933.
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955 (fra segl med personlige våpen for [[embedsmann|embetsmenn]] og [[bonde|bønder]]. Noen av våpnene er brukt som slektsvåpen.)
* [[Jørgen Mathiesen]]: «L'usage d'armoiries dans une famille bourgeoise norvégienne au cours de trois siècles», ''Archivum Heraldicum'', hefte 1, [[Sveits]] 1969
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Adgangen til å ta andres slektsvåpen», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind 23, Oslo 1971, side 63-70 
* Hans Cappelen: «Slektsvåpen i vår tid», [[Hvem Hva Hvor]] 1972, Oslo 1971
* Hans Cappelen:«On taking the family arms of others»  i ''Genealogica et Heraldica - [[Wien]] 14.19. September 1970'' (kongressrapport), Wien 1972
* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978 (med alfabetisk register over figurer i våpen og med slektsnavn-register)
* Hans Cappelen: «Norske rettsregler om slektsvåpen?», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'' , nr 49-50, København 1984, side 139-147
*Hans Cappelen: «Nye [[offentlig våpen|offentlige våpen]] og gamle slektsvåpen», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind 30, Oslo 1985, side 21-30
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990
* Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra [[Skien]]s-distriktet», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind 35, Oslo 1996, side 445-463 nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm |date=20130429030631 }}, og i forkortet versjon «[[Adeler]], [[Moltke]] og [[Løvenskiold]]», i ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, side 27-31
*[[Jo Rune Ugulen]]: «[[kildekritikk|Kjeldekritikk]] med eit sideblikk på heraldikken», ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XLI, hefte 4, Oslo 2009, side 238 ff
* Hans Cappelen:«Heraldikk i slektsforsking», ''Slekt og data'', Medlemsblad for [[DIS-Norge]], nr. 1 - 2010, Oslo 2010, side 6-19, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldik_i_slektsforsking.pdf |date=20160403083325 }}
* Harald Nissen og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] [[Iver Hirtzholm|Ifver Hirtzholm]] tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Johan Marius Setsaas: «Schønings [[våpenbok]]: Til glede og bekymring», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Genealogen]]'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med [[eidsvollsmann|eidsvollsmenn]]enes [[ane]]r og andre slektsopplysninger, samt bilder med beskrivelser av seglene deres på [[Grunnloven]] 17. mai 1814. Segl som har slektsvåpen er omtalt i artikkelen «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen), på sidene 254-259
* Hans Cappelen:  "Noen norske våpenbøker" ([[Iver Hirtzholm]], [[Nicolas Bergh]] og [[Gerhard Schøning]]), ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
* Hans Cappelen: «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», ''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014'', [[Norsk Slektshistorisk Forening|Slektshistorisk Forlag]], Oslo 2015, side 97-108, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf |date=20160403202946 }}
*Hans Cappelen intervjuet om slektsvåpen: [https://shows.acast.com/arvepodden/episodes/arvepodden-gransker-norske-slektsvapen-med-gjest-hans-cappel]

'''Andre land'''
* ''Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', utgitt heftevis fra 1782 av Det Kgl. Danske genealogiske og heraldiske Selskab, [[København]] 1813 (siste hefte) (med mange norske person- og slektsvåpen som ikke er tatt med i ''Nyt Dansk Adelslexikon'')
* [[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt [[dansk]] Adels[[leksikon|lexikon]]'', København 1904 (med noen norske slektsvåpen)
* H. Storck: ''Dansk Vaabenbog'', København 1910 (med noen norske slektsvåpen)
* [[Poul Bredo Grandjean]]: ''Dansk Heraldik'', København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946 (med noen norske slektsvåpen)
* [[Nils G. Bartholdy]]: «Adelsbegrebet under den ældre [[enevelde|enevælde]] – sammenhengen med [[privilegium|privilegier]] og [[rangklasse|rang]] i tiden 1660-1730», (dansk) ''Historisk Tidsskrift'', 12. række bind V hæfte 3, København 1971 (med kritikk mot avgrensningen av slekter hos Thiset og Wittrup) 
* [[Sven Tito Achen]]: ''Danske adelsvåbener'', København 1973 (med noen norske slektsvåpen)
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av Nils G. Bartholdy – med noen norske eksempler)
* [[Michel Pastoureau]]: ''Traité d'héraldique'', Grands manuels Picard, [[Paris]] 1979 (nye utgaver 1993, 1997, 2003)
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981 (med noen norske eksempler)
* Carl-Alexander von Volborth: ''The Art of Heraldry'', Dorset 1987
* [[Jan Raneke]]: ''Svensk adelsheraldik'', [[Malmö]] 1990 (med noen få norske slektsvåpen)
* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i [[Sverige]]'', [[Lund (by)|Lund]] 2001
* [[College of Arms]]: [http://www.college-of-arms.gov.uk/About/12.htm ''The Law of Arms''], (hevder at engelske våpen i prinsippet arves helt uendret bare av ektefødte sønner, og at engelske kvinner - unntatt monarken - prinsipielt ikke bruker hjelmtegn. Den praktiske bruken av våpnene i England avviker imidlertid fra disse prinsippene.)

{{Heraldikk}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Heraldiske våpen]]
[[Kategori:Slektsforskning]]