Redigerer
Slavere
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Slavic europe.png|thumb|300px|Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere.]] '''Slavere''' er en felles betegnelse for folkeslagene i [[Øst-Europa|det østlige Europa]] som har felles avstamning og likheter i [[språk]] og [[kultur]]. Sammen med de [[germanske språk|germansk]]e, [[Romanske språk|romanske]] og [[Keltiske språk|keltiske]] språk utgjør [[Slaviske språk|de slaviske språk]] en av hovedgruppene i de [[indoeuropeisk]]e språkene. Slaverne er den største indoeuropeiske [[Etnisitet|etnisk]]-[[Språk|språklige]] gruppen i [[Europa]]. De befolker hovedsakelig [[Sentral-Europa]], [[Øst-Europa]], sørøstlige Europa, [[Nord-Asia|nordlige Asia]] og [[Sentral-Asia]]. Slavere snakker [[indoeuropeisk]], slaviske språk og deler i varierende grad en del kulturelle trekk og historisk bakgrunn. Fra tidlig på [[500-tallet]] spredte og bosatte de seg over det meste av sentral, østlige og sørøstlige Europa,<ref>[http://www.lib.msu.edu/sowards/balkan/lecture1.html «Geography and ethnic geography of the Balkans to 1500»], arkivert fra [https://web.archive.org/web/20091207203605/http://www.lib.msu.edu/sowards/balkan/lecture1.html originalen] 7. desember 2009 hos ''Wayback Machine''.</ref> mens slaviske [[leiesoldat]]er kjempet for [[Østromerriket|bysantinere]] og [[muslim]]ske [[arabere]] bosatte seg i [[Lilleasia]] og selv i [[Syria]].<ref>Curta, Florin (2001): ''The Making of the Slavs'', s. 111.</ref> Øst-slavere bosatte seg i [[Sibir]]<ref>Dvornik, Francis (1962): ''The Slavs in European History and Civilization'', s. 281–282.</ref> og i [[Sentral-Asia]].<ref>Greenall, Robert (23. november 2005): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/4420922.stm «Russians left behind in Central Asia»], ''BBC News''</ref> For 2000-tallet er omtrent halvparten av Europa bebodd av slavisktalende samfunn.<ref>Barford, Paul M. (2001): ''The Early Slavs'', s. 1.</ref> Det er ikke helt klart hva som er slavernes opprinnelse da slaverne først utviklet et eget skriftspråk på [[800-tallet]]. [[Jordanes]] nevner i ''Getica'', skrevet rundt [[551]], tre folkegrupper med samme opphav: [[venderne]], [[antere]] og slavere. Venderne skal ha bosatt seg ved elven [[Wisła]], slaverne mellom Wisła og [[Donau]], og anterne mellom [[Dnestr]] og [[Don]]. Også [[Plinius den eldre]], [[Tacitus]] og [[Klaudios Ptolemaios]] nevner på [[100-tallet]] et folk som er bosatt øst for Wisła, og som skilte seg fra [[Germanere|germanske]] [[vandaler]] som var bosatt i samme område. Selve betegnelsen «slavere» ([[gresk]]: Σκλαβῖνοι, ''Sklabinoi'') opptrer for første gang i bysantinske kilder på 500-tallet. Under keiser [[Justinian I den store]] (527-565) omtalte bysantinske skribenter tallrike slavere og antere som har bosatt seg i Det bysantinske riket, og som kom fra [[Karpatene]], nedre Donau, og fra [[Svartehavet]]. == Inndeling av slavere == [[Fil:Carpatho-Rusyn sub-groups - Transcarpathian Rusyns in original goral folk-costumes from Maramureş ..jpg|thumb| Ukrainere fra fjellene Maramureş (indre og østlige [[Karpatene]], nord for Romania) i deres tradisjonelle folkedrakter fra [[Poltava]].]] På bakgrunn av slavernes forskjellige vandringer og bosettelser oppdeles slaverne normalt i tre undergrupper: * '''Vestslavere''': primært [[Polen|polakker]], [[Tsjekkia|tsjekkere]], [[Slovakia|slovaker]], [[sorbere]] * '''Østslavere''': Primært [[Russland|russere]], [[Ukraina|ukrainere]], [[belarus]]ere * '''Sørslavere''': Primært [[Bulgaria|bulgarere]], [[Nord-Makedonia|makedonere]], [[Serbia|serbere]], [[Bosnia|bosniere]], [[Kroatia|kroater]], [[Slovenia|slovenere]], [[Montenegro|montenegrinere]] En gang på [[500-tallet]] begynte vestslavere å spre seg fra området [[Pannonia]] i dagens [[Østerrike]] (med unntak av [[Vorarlberg]] og vestlige [[Tyrol]] som var bosatt av germanske [[Alamannerne|alamannere]]). Fra [[600-tallet|600-]] og i løpet av [[700-tallet]] strekker det slaviske bosettingsområdet seg til [[Elben]] og [[Saale]], og videre sørover til [[Main]]s elveområder (til [[Ochsenfurt]]) og [[Naab]]. Av dagens [[Polen]] var det kun det ytterste nordvestlige området som ikke ble bosatt av slavere. Østslaverne bredte seg på samme tid mot nord til de [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] og [[Baltikum|baltiske]] områdene. Mot slutten av [[800-tallet]] ble det første østslaviske riket, [[Kievriket]], opprettet i området som dekker dagens [[Ukraina]], [[Belarus]] og vestlige [[Russland]]. I [[senmiddelalder]]en deler østslaverne seg i [[belarusere]], ukrainere og [[russere]]. Sistnevnte sprer seg på slutten av [[1500-tallet]] langs den nåværende [[den transsibirske jernbanen]] til [[Stillehavet]]. Sørslaverne dro på [[500-tallet]] over nedre Donau mot [[Trakia]], greske [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]] og nedover [[Hellas]] til [[Peloponnes]]halvøya. På [[600-tallet]] skjedde den største bosetning av slavere på [[Balkan]], men den opprinnelige befolkningen ble fortsatt værende og en viss assimilering skjedde. Mot slutten av 600-tallet opphørte etter hvert slavernes store folkevandringene sør og vestover. == Referanser == <references /> == Litteratur == * Dvornik, Francis (1962): [https://books.google.com/books?id=LACpYP-g1y8C ''The Slavs in European History and Civilization'']. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-0799-6. * Curta, Florin (2001): [https://books.google.com/books?id=rcFGhCVs0sYC ''The Making of the Slavs: History and Archaeology of the Lower Danube Region, c.500–700'']. Cambridge University Press. ISBN 978-1-139-42888-0. * Barford, Paul M. (2001): [https://books.google.com/books?id=1Z9ItAtbJ5AC ''The Early Slavs: Culture and Society in Early Medieval Eastern Europe'']. Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-3977-3. * Vlasto, A. P. (1970): [https://books.google.com/books?id=fpVOAAAAIAAJ ''The Entry of the Slavs Into Christendom: An Introduction to the Medieval History of the Slavs'']. CUP Archive. ISBN 978-0-521-07459-9. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.andrzejb.net/slavic/ The Slavic Ethnogenesis, Identifying the Slavic Stock and Origins of the Slavs] * [http://www.ancientmilitary.com/ancient-slavs.htm The Ancient Slavs], ''Ancientmilitary.com'' * [https://web.archive.org/web/20120309180921/http://kestutisturbo.sitesled.com/ The origin of the Baltic, Germand and Slavic people. The Iceland ages] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slaviske folkeslag| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon