Redigerer Slaveopprøret på St. Jan i 1733

{{Koord|18|20|N|64|44|W|display=title}}
'''Slaveopprøret på St. Jan''' i [[Dansk Vestindia]] (nå [[Saint John|St. John, United States Virgin Islands]]) startet 23. november 1733. Da gjorde 150 afrikanske slaver fra [[akwamu]]-folket fra [[Gullkysten]] (i dagens [[Ghana]]) opprør mot plantasjeeiere og deres tjenestemenn. Opprøret ble ikke slått ned før i august 1734, og var et av de første og lengstvarende slaveopprørene i [[Amerika]]. Akwamuene sikret seg først kontroll over fortet i [[Coral Bay (De amerikanske Jomfruøyer)|Coral Bay]] og tok deretter kontroll over det meste av øya. De hadde som mål å drive plantasjene videre under egen kontroll og bruke afrikanere fra andre stammer som slaver.

Plantasjeeierne gjenvant kontrollen i slutten av mai 1734, etter at akwamuene ble beseiret av flere hundre bedre bevæpnede franske og sveitsiske tropper som var sendt i april fra [[Martinique]], en fransk [[koloni]]. Koloniens milits fortsatte å jakte på [[maroon]]er og til slutt erklærte opprøret for nedkjempet i slutten av august 1734.<ref name="Rebellion">{{cite web|url=http://www.stjohnbeachguide.com/Slave%20Rebellion.htm|title=St. John Slave Rebellion|accessdate=19. juli 2008|work=St. John Off the Beaten Track|publisher=Sombrero Publishing Co|year=2000|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080621205949/http://www.stjohnbeachguide.com/Slave%20Rebellion.htm|archivedate=21. juni 2008|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-07-19|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080621205949/http://www.stjohnbeachguide.com/Slave%20Rebellion.htm|arkivdato=2008-06-21|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.stjohnbeachguide.com/Slave%20Rebellion.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-23 |arkiv-dato=2008-06-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080621205949/http://www.stjohnbeachguide.com/Slave%20Rebellion.htm |url-status=unfit }}</ref>

== Bakgrunn ==

=== Slavehandelen ===
Da spanjolene – som de første europeere – okkuperte [[De vestindiske øyer]] brukte de øyenes [[urfolk]] (indianere) som slaver. Men de fleste døde som et resultat av smittsom sykdom, overarbeid og krig. På slutten av 1600-tallet konkurrerte bl.a. engelske, franske og nederlandske koloniherrer om herredømmet på øya St. Jan. Da danskene hevdet overherredømme på Saint John i 1718, var det mange nederlandske plantasjeeiere der. Men øya manglet arbeidskraft. Unge dansker lot seg ikke overtale til å [[Utvandring|emigrere]] til [[Karibia]] i stort nok antall til å gi nok arbeidskraft. Forsøk på å bruke straffanger fra danske [[Fengsel|fengsler]] som plantasjearbeidere, var heller ikke vellykket. Derfor ble slaver fra [[Afrika]] den viktigste arbeidskraften på de danske vestindiske øyene. Danske skip transporterte i underkant av 100 000 afrikanske slaver til den nye verden fra 1660 til 1806.<ref name="Danish-NorwegianSlaveTrade">{{Kilde www|url=http://www.unesco.no/fredensborg/danish-norwegian_slave_trade/ |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051229125453/http://www.unesco.no/fredensborg/danish-norwegian_slave_trade/ |arkivdato=2005-12-29 }}</ref>

Danskene engasjerte seg i afrikansk slavehandel fra 1657. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] etablert seg med [[Handelsfort i Ghana|handelsfort]] i nærheten av [[Accra]] (Ghana) på [[Guinea]]-kysten. [[Akwamu]]ene hadde erobret Accra og etablert dominans på handelsruter innover i landet. De ble den dominerende stamme av akanfolk i distriktet og var kjent for å være «heavy-handed» i håndteringen av folkene de erobret. De tok fanger og solgte dem som slaver, og holdt mange kvinner som [[Konkubinat|konkubiner]] i ulike landsbyer. Etter at akwamu-kongen døde, klarte rivaliserende stammer i området å svekke akwamuenes posisjon, og i 1730 ble de beseiret. I hevn for år med undertrykkelse, var det nå akwamuer som ble solgt som slaver til danskene. De ble fraktet til plantasjer i Vest-India, også til eiendommer på St. Jan.

Da slaveopprøret fant sted i 1733, var det hundrevis av akwamuer i slavebefolkningen på St. Jan. Ca 150 akwamuer var involvert i opprøret. Slaver fra andre etniske grupper støttet ikke opprøret, og noen var lojale mot plantasjeeiere.

=== Dansk okkupasjon av St. Jan ===
[[Fil:The_West_Indian_Atlas.jpg|miniatyr|300x300pk|West Indies harbor]]
I 1718 hevdet danskene overherredømme på øya St. Jan. Målet var å utvikle sukkerplantasjene; andre typer avlinger var også interessant for eksempel [[indigo]] og [[bomull]]. Det var spesielt stor etterspørsel etter sukker, og prisene var høye i Europa. 

I 1733 var det 109 plantasjer på øya. Slavene utgjorde en stor andel av befolkningen. Faktisk var det mer enn fem ganger så mange afrikanske slaver som det var europeiske innbyggere: 1087 slaver og 206 med europeisk opphav.<ref name="Africana">{{Kilde bok|tittel=Africana: The Encyclopedia of the African and African American Experience|etternavn=Appiah, Anthony|etternavn2=Gates, Henry Louis|utgiver=Basic Civitas Books|isbn=0-465-00071-1|utgivelsessted=New York|sted=New York}}</ref> 

Mange av St. Jans plantasjer var eid av personer som var bosatt på [[Saint Thomas|St. Thomas]]. Disse ansatte oppsynsmenn for å administrere sine landområder og slaver på St. John. Under disse forholdene kunne grusomhetene få fritt spillerom når slavene skulle straffes. St. John ble forsvaret av seks soldater supplert av lokal europeiskættet [[milits]].

=== Maroonene – rømte slaver i jungelen ===
Mange slaver i Vest-India rømte fra plantasjene på grunn av harde levekår, men også på grunn av [[tørke]], kraftig [[Tropisk syklon|orkan]] og avlingssvikt etter insektangrep. Dette skjedde også på St. Jan. Rømlingene sluttet seg til maroonene – flokker av rømte slaver som gjemte seg på utilgjengelige steder på øya. I oktober 1733 var det spesielt mange slaver fra Suhm-eiendommen på den østlige delen av St. Jan og fra selskapets eiendom og andre plantasjer rundt i Coral Bay-området, som sluttet seg til maroonene.
<ref name="IDocumentaryHistory">{{Kilde www|url=http://www.friendsvinp.org/archive/Cinnamon/cinmer31.htm |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080506102132/http://www.friendsvinp.org/archive/Cinnamon/cinmer31.htm |arkivdato=2008-05-06 }}</ref>

Guvernør [[Phillip Gardelin]] etablerte i 1733 en [[Guvernør Gardelins forordning av 5. september 1733|forordning]] for å håndheve lydighet blant slavene. <ref>http://www.vgskole.net/prosjekt/slavrute/general/octroi_dk.htm vgskole.net</ref><ref>Neville T. Hall, “Slave Laws in the Danish Virgin Islands in the Later Eighteenth Century”, in: Annales of the New York Acadamy of Science, Vol. 292, New York, 1977. p. 174-175.</ref><ref name="SlaveSociety">{{Kilde bok|tittel=Slave Society In The Danish West Indies: St Thomas, St John And St Croix|etternavn=A. T. Hall, Neville|etternavn2=B. W., Higman|utgiver=University Press of the West Indies|isbn=976-41-0029-5}}</ref> Ulydighet blant slavene skulle straffes offentlig, til skrekk og advarsel. Særlig skulle rømming og oppfordring til rømming, slåes hardt ned på. Det ble praktisert pisking, brennmerking, amputasjon av lemmer, eller dødsstraff ved lemlesting og påfølgende henging. En stor del av koden var ment å hindre ''marooning'' og hindre slavene i å etablere uavhengige lokalsamfunn.
<ref name="coloredsilks">{{Kilde bok|tittel=The Cloth of Many Colored Silks: Papers on History and Society, Ghanaian and Islamic in honor of Ivor Wilks|etternavn=Wilks, Ivor|etternavn2=Hunwick, John O.|etternavn3=Lawler, Nancy Ellen|utgiver=Northwestern University Press|isbn=0-8101-1299-X|utgivelsessted=Evanston, Ill.|sted=Evanston, Ill.}}</ref>

== Slaveopprøret ==
I sitt hjemland hadde mange av akwamuene vært mektige medlemmer av samfunnet, enten som [[Adel|adlige]], velstående [[Handelsmann|kjøpmenn]] eller på andre måter viktige. Disse akwamuene av høy rang la planer for å starte et opprør; de ville ta kontroll over hele St. Jan. De planla å fortsette produksjonen av sukker og andre avlinger ved hjelp av slavearbeidere fra andre afrikanske stammer. Lederen for opprøret var [[King Juni]], han var slave og formann på Sødtmanns eiendom. Andre ledere var Kanta, King Bolombo, Prince Aquashie og [[Breffu]]. Ifølge en rapport fra den franske plantasjeeieren Pierre Pannet møttes lederne for opprøret regelmessig om natten for noen tid til å legge planer.<ref name="coloredsilks1">{{Kilde bok|tittel=The Cloth of Many Colored Silks: papers on history and society, Ghanaian and Islamic in honor of Ivor Wilks|etternavn=Wilks, Ivor|etternavn2=Hunwick, John O.|etternavn3=Lawler, Nancy Ellen|utgiver=Northwestern University Press|isbn=0-8101-1299-X|utgivelsessted=Evanston, Ill.|sted=Evanston, Ill.}}</ref>

=== Hendelsene 23. november 1733 ===
1733-opprøret startet 23. november på Coral Bay-plantasjen eid av lagmannen Johannes Sødtmann. En time senere kom slaver til fortet på Coral Bay for å levere tre, en vanlig hendelse. Denne gangen hadde de skjulte kniver med seg, kniver som de brukte til å drepe de fleste soldatene på fortet. Soldaten John Gabriel klarte å flykte til [[St.Thomas]] og varslet danske embetsmenn om opprøret. En gruppe opprørere under ledelse av Kong Juni ble på fortet for å opprettholde kontrollen; en annen gruppe tok kontroll av eiendommer i Coral Bay-området etter å ha hørt signalskudd fra kanonen på fortet. Slavene drepte mange av kolonistene på disse plantasjene. Opprørsslavene samlet seg på nordsiden av øya. Slavene hadde unngått omfattende ødeleggelse av eiendom fordi de hadde til hensikt å ta over plantasjene og gjenoppta produksjonen for egen regning.

=== Opprørets utvikling ===
Etter å ha fått kontroll over eiendommene som tilhørte Suhm, Sødtmann og kompaniet, spredte opprørerne seg utover resten av øya. Akwamuene angrep så Cinnamon Bay-plantasjen som lå sentralt på øyas nordside. Grunneierne John og Lieven Jansen og en gruppe lojale slaver, sto imot angrepet, og holdt de fremrykkende opprørere på avstand med skytevåpen. Jansens klarte å trekke seg tilbake til sin båt og flyktet til Durloes plantasje. Også Jansens lojale slaver klarte å rømme. Opprørerne plyndret Jansens plantasje og gikk så til angrep på Durloes plantasje der flere kolonister hadde tatt tilflukt, men angrepet ble slått tilbake. Mange plantasjeeiere og deres familier klarte å flykte til St. Thomas, 8–14,5 km unna.

=== Opprørets avslutning og etterspill ===
Danske embetsmenn ba om hjelp fra franske kolonister på [[Martinique]], som ligger 324&nbsp;km unna.<ref name="distance">[http://www.timeanddate.com/worldclock/distances.html?n=718 "Distance from Fort-de-France to .]</ref> 23. april 1734 kom to franske skip fra Martinique med flere hundre franske og [[sveits]]iske soldater for å ta kontroll over opprørerne. Med våpen og soldater kunne plantasjeeierne igjen overta makten midt i mai. Og da de franske skipene vendte tilbake til Martinique, kunne lokal milits sendes ut for å ta opp jakten på de gjenværende opprørerne; dette klarte de i løpet av tre måneder.

25. august 1734 var opprøret over. Da hadde sersjant Øttingen tatt resten av opprørerne til fange.

Opprøret fikk som konsekvens at mange grunneiere på St. Jan flyttet til [[Saint Croix|St. Croix]], en nærliggende øy som danske [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] kjøpte fra [[Det franske vestindiske kompani]] i 1733. I august flyttet plantasjeeierne og deres familier fra byen Charlotte Amalie med fire skip. St. Croix var en mer fruktbar øy, men de måtte rydde jungel før de kunne sette i gang med plantasjedrift for alvor.<ref name="Virginislands">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=-scCAAAAYAAJ&dq=1733+slave+insurrection+on+St.+John&lr=&source=gbs_summary_s&cad=0|tittel=The Virgin islands, our new possessions: and the British islands|etternavn=Theodoor Hendrik Nikolaas de Booy, John Thomson Fariswork|verk=The Virgin Islands, Our New Possessions: and the British Islands|utgiver=J. B. Lippincott company|besøksdato=22. august 2016}}</ref>
[[Fil:FriendsOfNegroEmancipation.jpg|venstre|miniatyr|252x252pk|Frihet 100 år senere.]]
Franz Claasen, en lojal slave hos familien van Stell, fikk plantasjen [[Mary Point Estate]] fordi han varslet familien om opprøret og hjalp dem å flykte til St. Thomas. Beretningen om Franz Claasens velgjerning ble notert 20. august 1738 av Jacob van Stell. Slik ble Claasen den første «Frie Fargede» grunneier på St. Jan.<ref name="Mary">{{Kilde www|url=http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/MarysPoint.htm?limited=1 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728060835/https://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/MarysPoint.htm?limited=1 |arkivdato=2011-07-28 }}</ref>

[[Guvernør Gardelins forordning av 5. september 1733|Forordningene som kom til i 1733]], men uavhengig av slaveopprøret, var lenge gjeldende lov i Dansk Vest-India.

== Slutt på slavehandel og slaveri ==
Danmark forbød slavehandel på [[Gullkysten]] fra 1. januar 1803, men slaveriet fortsatte likevel på øyene i Karibia. Da England satte fri sine slaver i British West Indies i 1838, begynte slavene på St. John å rømme til nærliggende [[Tortola]] og andre britiske øyer.<ref name="HistSociety">{{Kilde www|url=http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/Emancipation-Timeline.htm?limited=1 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728060751/http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/Emancipation-Timeline.htm?limited=1 |arkivdato=2011-07-28 }}</ref> 24. mai 1840 stjal elleve slaver fra St. John en båt og rømte til Tortola i løpet av natten. De åtte mennene (Charles Bryan, James Jacob, Adam [alias Cato], Big David, Henry Law, Paulus, John Curay), og tre kvinner (Kitty, Polly, og Katurah) var fra Annaberg-plantasjen og ti Leinster Bay-eiendommer. Bror Schmitz, den lokale [[misjonær|misjonæren]] fra [[Brødremenigheten|Moravian]], ble sendt til Tortola av politiet på St. John for å overtale slavene til å komme tilbake. Etter å ha møtt de rømte slavene og politiet på Tortola, vendte Schmitz tilbake til St. John for å formidle slavenes beslutning om å holde seg unna. Den dårlige behandlingen de fikk av tilsynsmennene på plantasjene var grunnen. Etter at de tilsynsmennene ble byttet ut på plantasjen, vendte Charles Bryan, hans kone Katurah og James Jacobs tilbake til arbeidet ved Leinster Bay-plantasjen. Kitty, Paulus, David og Adam flyttet til St. Thomas. Henry Law, Petrus og Polly ble på Tortola. John Curry flyttet til [[Trinidad]]. Ingen av de rømte slavene ble straffet.<ref name="OhterRevolt">{{Kilde www|url=http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/StJohn-OtherRevolt.htm?limited=1 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728060841/http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/StJohn-OtherRevolt.htm?limited=1 |arkivdato=2011-07-28 }}</ref>

Slaver og frie afrikanere ba de lokale styresmaktene og den danske regjeringen om å avskaffe slaveriet. 3. juli 1848, 114 år etter slaveopprøret i 1733, arrangerte slavene på [[Saint Croix|St. Croix]] en ikke-voldelig massedemonstrasjon for å avvikle slaveriet i den danske kolonien. Generalguvernøren [[Peter von Scholten]] erklærte da slaveriet som opphørt i Dansk Vest-India.<ref name="ST.CROIX">{{cite web |url=http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |title=Monuments and sites in St. Croix |accessdate=20. juli 2008 |work=The slave ship Fredenborg: An information project |publisher=United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization |date= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120210151324/http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |archivedate=2012-02-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120210151324/http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |arkivdato=2012-02-10 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-23 |arkiv-dato=2005-12-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051229150115/http://www.unesco.no/fredensborg/monuments_and_site_in_st_croix/ |url-status=yes }}</ref>

== Representasjon i andre medier ==
* Ung voksen romanen, ''Mitt Navn Er Ikke Angelica'' (1989), av [[Scott O'Dell]], utforsker opprør og dens etterspill gjennom øynene til en ung afrikansk kvinne, født som Raisha.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [https://www.nps.gov/viis/learn/historyculture/upload/2015-Leinster-Bay-Estate-Report.pdf The Leinster Bay Estate A historical and archaeologically survey about the estate, its enslaved people and their run for freedom ]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konflikter i 1733]]
[[Kategori:Konflikter i 1734]]
[[Kategori:Dansk Vestindia]]
[[Kategori:Slaveri]]