Redigerer Slaget ved la Drang

{{Koord|13|35|N|107|43|E|vis=tittel}}
{{Infoboks slag
| navn = Slaget ved la Drang
| bilde = Ia Drang Infantry disembarking from Helicopter.jpg
| underskrift = Soldater fra 1/7th Cavalry blir satt inn fra et [[Bell UH-1 Iroquois|UH-1 Huey]] ved LZ X-Ray
| konflikt = [[Vietnamkrigen]]
| dato = [[14. november|14.]] til [[18. november]] [[1965]]
| sted = Ia Drang-dalen ved foten av Chu Pong massivet i [[Tay Nguyen|det sentrale høylandet]] i [[Sør-Vietnam]]
| resultat = Begge parter hevdet seier, etter store tap på begge sider
| part1 = {{Flagg|USA|lenke}}<br />[[Fil:Flag of South Vietnam.svg|22px|Sør-Vietnams flagg]] [[Sør-Vietnam]]
| kommandant1 = {{Flagg|USA}} [[Harold G. Moore|Hal Moore]]
| styrke1 = 900 (på bakken)
| tap1 = '''X-Ray''': 79 døde<br /> 121 sårende<br />'''Albany''' 155 døde<br /> 126 sårede
| part2 = {{Flagg|Vietnam}}[[Nord-Vietnam]], <br /> [[Fil:FNL Flag.svg|22px|FNL]] [[FNL]] 
| kommandant2 = {{Flagg|Vietnam}} [[Nguyen Huu An]]
| styrke2 = 2&nbsp;000
| tap2 = ukjent
| kart_navn = Sør-Vietnam
| kart_stedsnavn = Ia Drang
| lat = 13.583333
| long = 107.716667
}}
'''Slaget ved Ia Drang''' var det første større slaget mellom [[US Army|den amerikanske hæren]] og [[Vietnams folkehær|den nordvietnamesiske folkehæren]] under [[Vietnamkrigen]]. Slaget fungerte som en prøve på den amerikanske doktrinen om luftmobilitet, hvor infanteristyrker på [[Bataljon|bataljonsstørrelse]] ble transportert til slagmarken ved hjelp av helikoptre.

Kampene sto rundt de to landingsonene med kodenavn «X-Ray» og «Albany» i dagene 14.–18. november 1965 nordvest for Plei Me i [[Tay Nguyen|det sentrale høylandet]] i [[Sør-Vietnam]], rundt 55 km sørvest for [[Pleiku]]. Slaget har navn etter Drang-elven som går gjennom dalen nordvest for Plei Me, hvor kampene sto.

== Bakgrunn ==

Utover 1965 hadde [[FNL]] og [[Vietnams folkehær|de nordvietnamesiske styrkene]] sikret seg kontroll over det meste av det sentrale høylandet nordøst for [[Saigon]], og bygget opp sterke militære strukturer som truet den sørvietnamesiske hovedstaden. Disse styrkene var vel kjent i området etter krigen mot franskmennene i [[Den første indokinesiske krig]] ti år tidligere, hvor de blant annet vant det viktige slaget i Mang Yang-passet i 1954. Det var få veier inn i området som var gode nok, for en motoffensiv fra amerikanerne, og dette gjorde området ganske godt sikret mot angrep fra de bakkebaserte styrkene i [[Sør-Vietnams hær|de sørvietnamesiske styrkene]]. Den nordvietnamesiske militære oppbyggingen i området, gjorde disse styrkene i stadig større grad i stand til å utføre større militære operasjoner i Sør-Vietnam og truet med å dele Sør-Vietnam i to.

Den amerikanske øverstkommanderende [[William Westmoreland]] så at eneste mulighet på å møte denne trusselen var å teste ut den nye doktrinen om luftmobilitet, hvor infanteristyrker på bataljonsstørrelse ble transportert til slagmarken ved hjelp av [[helikopter|helikoptre]].

== Kampene ==
[[Fil:Bruce Crandall's UH-1D.jpg|mini|left|Amerikanske soldater under slaget]]
[[Oberstløytnant]] [[Hal Moore]] fikk oppdraget med å utforske den militære oppbyggingen i dalen. I forveien hadde en liten gruppe blitt angrepet av nordvietnamesiske styrker i området, og Moores oppdrag var å fjerne denne trusselen. Den var anslått til å utgjøre rundt 50 mann, men dette viste seg å være en stor feilberegning, da tilfangetatte spanere avslørte at det befant seg en hel nordvietnamesisk divisjon i området, rundt 4&nbsp;000 mann under kommando av [[general]] [[Nguyen Huu An]].

Innledningen av kampene gikk etter planen, da den første bølgen av helikoptre kom fram og tilbake uten å møte motstand. Den første motstanden kom da Moore og deler av B-kompaniet skulle sendes inn, og den nordvietnamesiske styrken var mange ganger sterkere enn de amerikanske styrkene som var på plass. En tropp i denne styrken ble avskåret i to dager, og da denne ble gjenforenet med de resterende  amerikanske styrken, var 9 drepte og 13 sårede av en styrke på 29 mann.

Resten av den amerikanske styrken klarte å holde landingssonen åpen slik at flyforbindelsen kunne opprettholdes.

Den nordvietnamesiske strategien var å ligge så nær de amerikanske styrkene at disse ikke kunne bruke sitt [[artilleri]] eller flystøtte uten å true sine egne styrker. Denne taktikken gjorde også at nordvietnameserne kunne utnytte sin tallmessige overlegenhet på bakken. 
[[Fil:BruceCrandall.jpg|mini|left|100px|[[Bruce P. Crandall]]]]
De nordvietnamesiske styrkene trakk seg unna da amerikanske forsterkninger ankom 18. november, men amerikanerne hadde ikke lyktes i å drive dem ut av de posisjonene som truet hele Sør-Vietnam, men den umiddelbare trusselen om å dele Sør-Vietnam i to var avverget.

En rekke amerikanere ble dekorert for sin innsats under slaget, blant annet ble [[major]] [[Bruce P. Crandall]] tildelt [[Medal of Honor]] for sin innsats, da han fløy til sammen 22 oppdrag i et ubevæpnet helikopter inn i fiendens ild for å hente ammunisjon og forsyninger og evakuere de sårede amerikanske soldatene. 

Også den amerikanske [[krigskorrespondent]]en for [[United Press International]], [[Joseph L. Galloway]] ble senere tildelt [[Bronze Star]] for under beskytning ha reddet sårede soldater.

== I populærkulturen ==
Boken [[We Were Soldiers Once ... And Young]] av [[Hal Moore]] (sjefen for de amerikanske styrkene ved Ia Drang) og [[Joseph Galloway]] omhandler slaget. Det samme gjør filmen [[We Were Soldiers]] med [[Mel Gibson]], som er basert på boken.

[[National Geographic Channel]] har også sendt programmet ''Day Under Fire: Vietnam War'' som hovedsakelig fokuserer på dette slaget.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Vietnamkrigen oversikt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag under Vietnamkrigen|la Drang]]
[[Kategori:Konflikter i 1965]]
[[Kategori:1965 i Vietnam]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av USA]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Vietnam]]