Redigerer Slaget ved Wien

{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Wien 
|bilde= Vienna Battle 1683.jpg
|bildetekst= Slaget framstilt på et oljemaleri av Franz Geffels
|konflikt = [[Den store tyrkiske krig]] 
|dato = [[12. september]] [[1683]] 
|sted = [[Kahlenberg]], nord for [[Wien]]
|resultat = De osmanske styrkene slått og den osmanske ekspansjonen i Europa stanset<br />Styrking av [[Huset Habsburg|habsburgernes]] makt innen [[Det tysk-romerske rike]] og i [[Sentral-Europa]]
|part1 = [[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor without haloes (1400-1806).svg|22px]] [[Det tysk-romerske rike]]<br /> * [[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|22px]] [[Østerrike]]<br /> * [[Fil:Flag of Electoral Saxony.svg|22px]] [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]]<br /> * [[Fil:Flag of the Electorate of Bavaria.svg|22px]] [[Bayern]]<br /> [[Fil:Herb_Rzeczypospolitej_Obojga_Narodow.svg|17px]] [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samvelde]]<br />[[Fil:Flag of Most Serene Republic of Venice.svg|22px]] [[Republikken Venezia]]<br />[[Fil:Flag of the Papal States (pre 1808).svg|22px]] [[Kirkestaten]]
|kommandant1 = [[Fil:Herb_Rzeczypospolitej_Obojga_Narodow.svg|17px]] [[Jan III Sobieski av Polen|Jan III Sobieski]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor without haloes (1400-1806).svg|22px]] [[Ernst Rüdiger von Starhemberg|Grev Starhemberg]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor without haloes (1400-1806).svg|22px]] [[Karl V, hertug av Lorraine|Karl av Lorraine]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor without haloes (1400-1806).svg|22px]] [[Johan Georg III av Sachsen]]<br />[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor without haloes (1400-1806).svg|22px]] [[Georg Friedrich av Waldeck]]
|styrke1 = '''Garnisonen i Wien''':<br />{{Formatnum:15000}} østerrikere<br />'''Unnsetningsstyrken''':<br />{{Formatnum:50000}} tyskere og østerrikere<br />{{Formatnum:37000}} polakker<br />'''Til sammen''':{{Formatnum:102000}} mann<br />152 kanoner
|tap1 = Anslag på mellom {{Formatnum:4000}} og {{Formatnum:5000}} 
|part2 = [[Fil:Ottoman flag.svg|22px]] [[Det osmanske rike]]<br />Osmanske [[vasallstat]]er:<br />*  [[Krim-khanatet]]<br />* [[Fil:Flag of Moldavia.svg|22px]] [[Moldova (region)|Fyrstedømmet Moldova]]<br />* [[Fil:Flag of Wallachia.svg|22px|border]] [[Valakia|Fyrstedømmet Valakia]]<br />* [[Fil:Coat of arms of Transylvania.svg|22px]] [[Transilvania|Fyrstedømmet Transilvania]]
|kommandant2 = [[Fil:Ottoman flag.svg|22px]] [[Kara Mustafa]]
|styrke2 = Anslagsvis:<br />{{Formatnum:100000}} {{Formatnum:150000}} mann<ref name="eb">[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/628127/Siege-of-Vienna Encyclopædia Britannica]</ref><br />300 kanoner
|tap2 = Anslagsvis:<br />{{Formatnum:15000}} mann<br />alle kanonene
|}}
'''Slaget ved Wien''', også kalt '''slaget ved Kahlenberg''' ([[tysk]]: Schlacht am Kahlenberg, [[polsk]]: Bitwa pod Wiedniem eller Odsiecz Wiedeńska, [[tyrkisk]]: İkinci Viyana Kuşatması, [[ukrainsk]]: Віденська відсіч / Viděns'ka Vidsič), fant sted [[12. september]]<ref name="timeline">[http://www.timelineindex.com/content/view/1884 Battle of Vienna - Timeline Index]</ref> [[1683]] og ble utkjempet mellom [[Det osmanske rike|osmanene]] under [[Kara Mustafa]] og en tysk-polsk styrke under ledelse av kong [[Jan III Sobieski av Polen|Jan III Sobieski]]. Slaget ble en knusende seier for den tysk-polske alliansen og gjorde slutt på den to måneder lange osmanske beleiring av [[Wien]]. Dette markerte slutten på osmanenes ekspansjon i Europa<ref name="eb" /> og starten på [[Huset Habsburg|habsburgernes]] [[hegemoni]] i [[Sentral-Europa]].<ref name=":0" />

== Bakgrunn ==

I 1681 fikk protestantene og andre anti-habsburgske krefter under ledelse av [[Imre Thököly]] betydelig støtte av osmanene. De anerkjente Thököly som konge av «Øvre Ungarn» (den østlige del av [[Slovakia]] og deler av det nordøstlige Ungarn), som han tidligere hadde tatt med våpenmakt fra habsburgerne. Osmanenes støtte gikk så langt som å love «Kongedømmet Wien» til ungarerne, hvis Wien falt i deres hender. Før beleiringen av Wien hadde det vært fred mellom Det tysk-romerske riket og Det osmanske rike i tyve år som følge av [[Vasvárfreden]]. De anti-habsburgske urolighetene hadde bakgrunn i Leopold Is [[motreformasjon]] og bestrebelsene på å knuse [[protestantismen]] i de østlige delene av riket. Den ungarske adelen hadde lenge vært misfornøyd med habsburgernes forfølgelse av kalvinistene og sentraliseringen.

Leopold foretrakk tyske administratorer og forsøkte også å fortrenge det ungarske språket. Ungarske opprørsforsøk ble slått ned og habsburgske styrker ble utplassert i Ungarn. Samtidig ble det innført straffeskatt i landet. Dette stimulerte en mer omfattende motstand mot Wien i 1670-årene. Opprørerne under ledelse av Thököly tok kontroll over en stor del av det «kongelige» Ungarn, bygget opp sin egen administrasjon, og opprettet egne diplomatiske forbindelser med [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig 14.]] og med sultanen i Istanbul. Leopold lyktes i 1681 å vinne deler av den ungarske adelen over på sin side. Thököly inngikk da en avtale med osmanene om et felles angrep på keiserens styrker.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/abc7197fc3da5b6ec75e017263bb8c1d?index=23#264| tittel=Religionskriger og enevelde| etternavn=Rystad| fornavn=Göran| utgiver=Cappelen| år=1985| isbn=8202049377| utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ludvig 14.s militære aktiviteter innebar samtidig et økende press mot Det tyske rikets vestside. Dette hindret Leopold å konsentrere seg om utfordringen fra Ungarn og osmanene. Avtalen fra [[Vasvár]] (Vasv[[Vasvár|á]]rfreden) ble inngått i 1664 og løp ut i 1682. Polens konge Jan (Johan) Sobieski var den eneste utenfor riket som støttet Leopold. Innenfor riket stilte kurfyrstene av [[Bayern]] og [[Sachsen]] opp. England avsto fra å støtte habsburgerne.

Frankrike var Habsburgs fremste rival på kontinentet, blant annet på grunn av den [[Den fransk-nederlandske krig]].<ref name=":0" /> [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] dro derfor fordel av den osmanske trusselen mot Habsburg og benyttet anledningen til å invadere riket fra vest. Strasbourg ble erobret i 1681, det samme ble [[Alsace]].<ref name="John_Lynn">Lynn, John A. (2002): ''The French wars 1667-1714 : the Sun King at war''. Osprey Publishing. s. 48. ISBN 1-84176-361-6 [http://bibliotek.dk/linkme.php?rec.id=870970-basis%3A43114204 På bibliotek.dk]. Hentet 2. desember 2013 {{en}}</ref>

I 1681 og 1682 ble sammenstøtene mellom Imre Thökölys og det tysk-romerske riket på grensen til det nordlige Ungarn intensivert. Habsburgske styrker trengte inn i det sentrale Ungarn, noe som ga storvesir Kara Mustafa Pasha det avgjørende argument for å overbevise [[sultan]] [[Mehmed 4.]] og hans [[divan]] (riksråd) om å mobilisere den osmanske hær. Samtidig fikk Kara Pasha tillatelse til å operere så langt som til [[Győr]] og [[Komárom]] i det nordvestlige Ungarn samt å beleire disse. Den osmanske hær var mobilisert 21. januar 1682, og 6. august 1682 erklærte Mehmet IV krig.

Som hovedstad i [[Huset Habsburg|habsburgernes]] rike hadde Wien en spesiell betydning, også for osmanene. Om de erobret denne byen, ville det være et avgjørende slag mot [[Sentral-Europa]] og Det tysk-romerske rike, som på dette tidspunktet hadde habsburgeren [[Leopold I av Det tysk-romerske rike|Leopold I]] som keiser. Av denne grunn kalte habsburgerne Wien for «Det gyldne eplet».<ref name="Smilden">Jan-Erik Smilden: «Skjebnetid i Europa», [[Levende Historie]] nr 6-2010, side 35-39</ref> Ikke bare den symbolske betydningen, men også byens strategiske beliggenhet ved [[Donau]] var viktig. Både langs Donau og til lands gikk viktige handelsruter mellom det tyske området og [[Svartehavet]] gjennom byen. Gjennom de foregående to hundre år hadde osmanene derfor uten hell forsøkt å innta byen for å få herredømme over Sentral-Europa.{{tr}}

Da et opprør i de ungarske områdene innen det habsburgske territoriet i 1681 svekket Leopold I, forserte [[Mehmet IV]] planene om en erobring. For å unngå et felttog om vinteren, utsatte osmanene likevel angrepet til april 1683.

Habsburgerne var på samme tid i krig med Frankrike, men for både keiser Leopold I og pave [[Innocens XI]] sto denne kampen mellom [[kristendom]]men og [[islam]]. Både av denne grunn og fordi han fryktet et senere angrep på [[Kraków]], gikk kong [[Jan III Sobieski av Polen|Jan III Sobieski]] av [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samvelde]] i allianse med Leopold I.

I løpet av sommeren 1683 forberedte Jan Sobieski å komme Wien til unnsetning i overensstemmelse med traktaten med keiser Leopold. Han etterlot Polen nesten forsvarsløs da han marsjerte fra [[Kraków]] 15. august. Innen Sobieski forlot Polen truet han Imre Thököly med tilintetgjørelse om han forsøkte å dra fordel av situasjonen{{tr}}. Thököly gikk likevel over grensen, men ble stoppet av litauiske [[Jan Kazimierz Sapieha den yngre]] som også var på vei mot Wien. For å fullføre Sobieskis trussel utførte han et ødeleggende angrep på Thökölys styrker på det ungarske høylandet.<ref name="gods_playground" /> I Sobieskis styrker var også et antall [[lipka-tatarer]] herunder den kjente oberst [[Samuel Murza Krzeczowski]]. Lipka-tatarene hadde kvister i hjelmene for å skille seg fra [[Krim-tatarene]], som kjempet på osmansk side. Lipka-tatarene var sunnimuslimer innenfor det store polsk-litauiske riket. Sobieski snakket selv [[tatar]]språket.<ref>{{Kilde bok|tittel=Across the Atlantic: The Adamowicz Brothers, Polish Aviation Pioneers|etternavn=Reklewska-Braun|fornavn=Zofia|utgiver=Moonrise press|år=2015|isbn=|utgivelsessted=Los Angeles|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>Tucker, S.C., 2010, ''A Global Chronology of Conflict'', Vol. Two, Santa Barbara: ABC-CLIO, LLC, ISBN 9781851096671</ref>

== Beleiringen av Wien ==
[[Fil:Kara Mustafa Pasha.jpg|mini|left|150px|[[Storvesir]] [[Kara Mustafa]]]]
Den store osmanske hæren nådde fram til utkanten av Wien i juli 1683. Hæren ble ledet av [[storvesir]]en [[Kara Mustafa]]. Keiser Leopold I flyktet fra Wien da fortroppene hadde ankommet en ukes tid i forveien, og han flyttet midlertidig hovedstaden og hele sitt hoff til [[Linz]]. Også det meste av byens befolkning flyktet, rundt {{Formatnum:80000}} mennesker. Dette gjorde forsvaret av byen enklere og reduserte behovet for forsyninger til sivilbefolkningen dersom byen skulle bli omringet. Gjenværende i byen var en militær styrke på rundt {{Formatnum:10000}} og rundt {{Formatnum:5000}} flyktninger fra de områdene osmanene hadde tatt under framrykningen.

Osmanene rykket fram og omringet byen, men gikk ikke til et direkte angrep, siden de ønsket å sikre seg den rike byen mest mulig intakt.<ref name="brandon">{{Cite web |last=Bates |first=Brandon J. |year=2003 |url=http://writing.byu.edu/content/honors/contest/2003/batesbrandon.pdf |title=«The Beginning of the End: The Failure of the Siege of Vienna of 1683» |publisher=Brigham Young University |accessdate=24. november 2010 |format=PDF |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060822060754/http://writing.byu.edu/content/honors/contest/2003/batesbrandon.pdf |archivedate=2006-08-22 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060822060754/http://writing.byu.edu/content/honors/contest/2003/batesbrandon.pdf |arkivdato=2006-08-22 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://writing.byu.edu/content/honors/contest/2003/batesbrandon.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-24 |arkiv-dato=2006-08-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060822060754/http://writing.byu.edu/content/honors/contest/2003/batesbrandon.pdf |url-status=yes }}</ref> I stedet iverksatte de en beleiring, som ble total 14. juli.<ref name="timeline" /> Under beleiringen etablerte de en enorm teltby rundt Wien.

Selv om osmanene hadde 300 kanoner, var befestningene rundt Wien så gode og moderne at de sto imot. Osmanene måtte derfor finne andre metoder, og de begynte å grave tunneler under de massive bymurene for å sprenge dem.

Situasjonen ble etter hvert kritisk inne i den totalt avstengte byen.<ref>{{Cite web| last=Ripperton | first=Lisa | url = http://www.mainlesson.com/display.php?author=morris&book=german&story=vienna | title = The Siege of Vienna | publisher = The Baldwin Project  | accessdate = 24. november 2010}}</ref>  I slutten av august var faren så overhengende at byens kommandant, [[Ernst Rüdiger von Starhemberg|von Starhemberg]], beordret henrettelse på stedet for den som sovnet på vakt.

8. september sprengte osmanene flere hull i bymuren og inntok de ytterste forsvarsverkene. Byen var i ferd med å falle, men samme dag samlet unnsetningsstyrken seg ikke langt unna.

== Unnsetningsstyrken ==
7.-8. september 1683 ble unnsetningsstyrken samlet i [[Tulln an der Donau]], bestående av følgende styrker<ref>[http://www.jop-kriegskunst.de/wien.htm Die Gesichte der Kriegskunst] (tysk)</ref> (Rystad oppgir 15.000 polske soldater<ref name=":0" />):
[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor without haloes (1400-1806).svg|mini|[[Det tysk-romerske riket]]s [[dobbeltørn]]]]
{| class="wikitable"
|----- bgcolor="#FFDEAD"
![[Fil:Herb Rzeczypospolitej Obojga Narodow.svg|15px]] [[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor without haloes (1400-1806).svg|25px]] Styrker||Infanteri||Kavaleri||Kanoner||Samlet styrke
|-----
|[[Fil:Herb_Rzeczypospolitej_Obojga_Narodow.svg|15px]] Polen-Litauen||10 000||14 000||28||24 000
|-----
|[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor without haloes (1400-1806).svg|18px]]Keiserens styrke||8 100||12 900||70||21 000
|-----
|[[Fil:Flag of the Electorate of Bavaria.svg|18px]] Bayern||7 500||3 000||26||10 500
|-----
||[[Fil:Flag of Baden-Württemberg.svg|18px]] De sørvestlige fyrstedømmene||7 000||2 500||12||9 500
|-----
|[[Fil:Flag of Electoral Saxony.svg|18px]] Sachsen||7 000||2 000||16||9 000
|-----
|[[Fil:Battle of Vienna01.jpg|20px]]Antatt samlet styrke||39 600||34 400||152||74 000
|-----
|}

== Slaget ==
[[Fil:Panorama vom Kahlenberg.jpg|mini|900px|center|Utsikten over Wien fra Kahlenberg]]
[[Fil:Battle of Vienna (1683) by Józef Brandt.PNG|mini|275px|Slaget gjengitt på et maleri av [[Józef Brandt]]]]
Jan III Sobieski rykket fram med unnsetningsstyrken, krysset Donau og kom fram til høydedraget Kahlenberg nord for Wien 11. september, hvor han fikk oversikt over slagområdet.
[[Fil:Siemiginowski_Sobieski_at_the_Battle_of_Vienna.jpg|mini|left|150px|Den polske kongen [[Jan III Sobieski av Polen|Jan III Sobieski]] under slaget. Maleri av [[Jerzy Siemiginowski-Eleuter]], 1686]]
[[Fil:Battle of Vienna.Sipahis.jpg|mini|left|150px|Osmanske [[spahi]] ved Wien]]
Slaget begynte før alle enheter fra unnsetningsstyrken var på plass. Tidlig om morgenen, kl. 04.00, gikk osmanene til motangrep for å forstyrre dem før alle troppene var på plass. Unnsetningsstyrken rykket likevel fram med keiser Leopold Is svoger [[Karl V, hertug av Lorraine]], som kommandant på den venstre flanken, mens Jan III Sobieski selv hadde kommandoen på den høyre.

Mustafa Pasja gikk til et nytt motangrep med det meste av sin styrke, men holdt igjen noe av elitestyrkene, [[janitsjar]]- og [[spahi]]-enheter, for å iverksette et samtidig angrep på Wien. Osmanene hadde planlagt å rykke inn i byen før unnsetningsstyrken kom, men rakk det ikke. De hadde avsluttet en større utgraving under bymuren Löbelbastei,<ref>{{Cite web | date = 6. november 2005 | url = http://www.zdf.de/ZDFde/inhalt/23/0,1872,2392407,00.html | title = Duell im Dunkeln | publisher = 2DF | language = tysk | accessdate = 24. november 2010 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20110610095306/http://www.zdf.de/ZDFde/inhalt/23/0,1872,2392407,00.html | archivedate = 2011-06-10 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2010-11-24 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20110610095306/http://www.zdf.de/ZDFde/inhalt/23/0,1872,2392407,00.html | arkivdato = 2011-06-10 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.zdf.de/ZDFde/inhalt/23/0,1872,2392407,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-24 |arkiv-dato=2007-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070929134810/http://www.zdf.de/ZDFde/inhalt/23/0,1872,2392407,00.html |url-status=unfit }}</ref> for å slå en bresje i muren. Men mens osmanene avsluttet arbeidet og tettet tunnelen for å få størst mulig effekt, grov forsvarerne seg inn samme ettermiddag fra den andre siden og desarmerte sprengladningen rett før den gikk av.

Den osmanske styrken kom under angrep fra to sider, både av unnsetningsstyrken og den beleirede styrken inne i byen, og det oppsto fullt kaos i de osmanske rekkene. Den angripende polsk-tyske hæren drepte for fote alle fiender de kom over. Kampene var på sitt hardeste om formiddagen 12. september.

Unnsetningsstyrken og særlig [[kavaleri]]et tok initiativet fra osmanene og drev dem på flukt mot sør og øst. Mindre enn tre timer etter at kavaleriet angrep, hadde de vunnet slaget og reddet Wien.

Etter slaget skal Jan III Sobieski ha laget en [[parafrase]] over [[Julius Cæsar]]s kjente utsagn ved å si ''«Venimus, Vidimus, Deus vincit»'' («Vi kom, vi så, Gud vant».

== Virkninger ==
[[Fil:Ernst Rüdiger von Starhemberg.jpg|mini|150px|Byens kommandant, [[Ernst Rüdiger von Starhemberg|grev Starhemberg]] ble utnevnt til [[feltmarskalk]] etter innsatsen for å redde den keiserlige hovedstaden]]
Med det osmanske nederlaget ved Wien falt også Thökölys opprør i Ungarn sammen. Hoveddelen av keiserens arme ble da stasjonert i Ungarn og landet ble i praksis styrt av militære kommandanter. Leopold I utnyttet den stadige trusselen fra osmanene til å overbevise de ungarske stendene om å avskaffe valgkongedømmet. Med dette fikk huset Habsburg arverett til den ungarske kronen. Seieren over osmanene og styrket herredømme over Ungarn fikk betydning for habsburgerriket helt til slutten av [[første verdenskrig]]. Keiserens harde fremferd førte til ny oppstand i Ungarn under [[den spanske arvefølgekrigen]].<ref name=":0" />

Til tross for den store påkjenningen som slaget hadde vært, og den emosjonelle lettelsen over å ha vunnet, satte byens kommandant grev Starhemberg øyeblikkelig i gang med å gjenoppbygge forsvarsverkene i tilfelle osmanene skulle komme tilbake og forsøke et motangrep. Dette skulle imidlertid vise seg å være unødvendig. Seieren i slaget var opptakten til [[Eugene av Savoia]]s gjenerobring av [[Ungarn]] og midlertidige fremgang på [[Balkan]] i de følgende år. Østerrike undertegnet en fredsavtale med Det osmanske rike i [[Freden i Karlowitz|Karlowitz]] i 1699.

Historikere har omtalt slaget som «osmanenes Stalingrad»,<ref name="Smilden" /> med referanse til den mislykkede beleiringen og nederlaget overfor unnsetningsstyrken, tilsvarende tyskerne nederlag i [[slaget om Stalingrad]] under [[andre verdenskrig]]. Det osmanske rike var på denne tiden allerede i en nedgangstid. Den teknologiske utviklingen i Europa, sammen med fremveksten av sterkere og mer sentraliserte nasjonalstater, gjorde Vesten militært overlegen, slik at Det osmanske rike ikke klarte å holde følge.<ref name="snl">[http://www.snl.no/Tyrkia/historie SNL - Tyrkias historie]</ref> Samtidig ble handelsveiene utenom Middelhavet viktigere, og dette gjorde at Det osmanske rike ble liggende mer i utkanten og ble svekket i forhold til motstanderne i vest.<ref name="snl" />

Denne svekkelsen ble tydelig etter nederlaget ved Wien og gjorde at osmanene aldri greide å komme tilbake. En seier ved Wien kunne i hvert fall for en stund ha gitt osmanene tilgang på ytterligere ressurser og ha svekket deres motstandere.

Freden i Karlowitz innledet også en kamp mellom europeiske stater om hvem som skulle erobre landområder fra osmanene og sikre seg innflytelse i deres rike.

== Kulturelle impulser ==
Da osmanene flyktet fra Wien, etterlot de den enorme teltleiren rundt byen nesten intakt. Denne ble først plyndret av soldatene, deretter av de sivile. Mange av de nye kulturelle impulsene dette ga, har siden preget vestlig kultur.{{tr|Vandrehistorie??}}

Uten at det er helt dokumentert, hevdes det at både [[kaffe]] og bakverk som [[croissant]]er skal ha blitt kjent gjennom etterlatenskaper i denne leiren.<ref name="Smilden" />

Videre skal byttet ha omfattet en rekke musikkinstrumenter som [[cymbal]]er, [[basstromme]]r og [[Triangel|triangler]], som skal ha lagt grunnlaget for den vestlige [[Janitsjarkorps|Janitsjarmusikken]], kalt tyrkisk militærmusikk, som ble svært populær utover på 1700-tallet.<ref name="Smilden" /> Både [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] og [[Joseph Haydn|Haydn]] imiterte denne musikken i sine verker. Den østerrikske komponisten [[Johann Joseph Fux]] minnet slaget i sitt verk ''Turcaria'', som hadde undertittelen: «Musikalsk portrett av den tyrkiske beleiringen av Wien i 1683».<ref>[http://www.atmaclassique.com/en/albums/albuminfo.aspx?albumid=309 Beskrivelse av «Alla Turca»]</ref>

Etter slaget ble det nyoppdagete [[stjernebilde]]t ''[[Skjoldet]]'' ([[latin]]: «Scutum») opprinnelig kalt ''Scutum Sobiescianum'' («Sobieskis skjold») av astronomen [[Johannes Hevelius]], til ære for Jan III Sobieski. Dette er det eneste stjernebildet som er blitt oppkalt etter en ikke-astronom som var i live da oppkallingen skjedde.{{tr}}

Siden Jan III Sobieski hadde overgitt sitt kongedømme under beskyttelse av [[jomfru Maria]] ([[Sorte Madonna av Częstochowa]]) før slaget, bestemte pave [[Innocens XI]] å minnes hans seier ved å gjøre 12. september til en festdag viet til jomfru Maria, som skulle feires i hele kirken. Fram til da hadde den bare hadde vært feiret i [[Spania]] og i [[Kongedømmet Napoli]].{{tr}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="gods_playground">Davies, Norman (1982): ''God's Playground, a History of Poland: The origins to 1795'', Columbia University Press, s. 487. ISBN 0-199-25339-0 [http://bibliotek.dk/linkme.php?rec.id=870970-basis%3A44211572 På bibliotek.dk]. Hentet 2. desember 2013 {{en}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/muslimene-reddet-europa-1.772078 Muslimene «reddet» Europa]
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.wilanow-palac.pl/battle_of_vienna.html The Battle of Vienna] omtale av slaget på nettsidene til Wilanów Museum Palace
* {{Språkikon|de|tysk}} [https://archive.today/20121208202846/http://www.arte-tv.com/de/wissen-entdeckung/abenteuer-arte/Diese_20Woche/1683_20-_20Die_20T_C3_BCrken_20vor_20Wien/912238.html Arte TV: 12. September 1683 - Die Türken vor Wien]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wien}}
[[Kategori:Slag i Østerrike]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Sachsen]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Bayern]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Moldavia]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Det osmanske rike]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av Det osmanske rike]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Polen]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Transilvania]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Østerrike]]
[[Kategori:Wiens historie]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Det tysk-romerske rike]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av Det tysk-romerske rike]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Valakia]]
[[Kategori:Den store tyrkiske krig]]
[[Kategori:Konflikter i 1683]]
[[Kategori:1683 i Bayern]]
[[Kategori:1683 i Det osmanske rike]]
[[Kategori:1683 i Polen]]
[[Kategori:1600-tallet i Sachsen]]
[[Kategori:1683 i Østerrike]]