Redigerer Slaget ved Valmy

{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Valmy 
|konflikt = Første koalisjonskrig 
|bilde=Valmy Battle painting.jpg|300 px
|underskrift=Slaget ved Valmy
|dato = [[20. september]] [[1792]] 
|sted = Mellom [[Sainte-Menehould]] og [[Valmy]]
|resultat = Fransk seier 
|part1 = [[Frankrike]] 
|kommandant1 = [[Charles François Dumouriez|C.F. Dumouriez]]<br />[[François Christophe Kellermann|F.C. Kellermann]] 
|styrke1 = 47 000 
|tap1 = 300 
|part2 = [[Preussen]]
|kommandant2 = [[Karl Wilhelm Ferdinand, hertug av Braunschweig|Hertugen av Braunschweig]] 
|styrke2 = 35 000
|tap2 = 184
|koordinater =  
}}
'''Slaget ved Valmy''' den [[20. september]] [[1792]] markerte vendepunktet i den [[første koalisjonskrig]]en, og kalles i Frankrike ofte '''seieren ved Valmy''' fordi de allierte [[Østerrike|østerrikske]] og [[Preussen|prøyssiske]] hærene trakk seg tilbake, eller '''kanonaden ved Valmy''' fordi det egentlig aldri kom til noen kamphandlinger.<ref name="classic.samvirke.dk">[https://classic.samvirke.dk/magasin-artikel/hemmeligheden-om-kanonaden-ved-valmy Lis og Ole Fenger: «Hemmeligheden om kanonaden ved Valmy», ''Samvirke.dk]</ref> Valmy er likevel ett av verdenshistoriens helt avgjørende slag. Hadde ikke de to allierte hærene trukket seg uforklarlig tilbake, ville veien til [[Paris]] ligget åpen for dem, og [[den franske revolusjon]] trolig blitt avbrutt fra starten av.<ref>[https://www.britannica.com/event/Battle-of-Valmy ''Battle of Valmy, Britannica]</ref>

Valmy<ref>«Valmy» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. desember 2022 fra [https://snl.no/Valmy]</ref> er en fransk småby et par hundre km øst for Paris. Her støtte den franske revolusjonshæren - rundt 95.000 utrente, dårlig utrustede frivillige - sammen med de allierte prøyssisk-østerrikske hærene, ialt rundt 160.000 veltrente [[soldat]]er under ledelse av [[Fredrik Vilhelm II av Preussen|den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm 2.]], brorsønnen til [[Fredrik den store]]. [[Goethe]] var til stede i følget til [[Karl August av Sachsen-Weimar-Eisenach|hertug Karl August]] av [[Weimar]],<ref name="classic.samvirke.dk"/>  og skal ha sagt: «''Fra og med her og nå begynner en ny æra i verdens historie, og dere kan alle si at dere var til stede ved fødselen.''» Alt dagen etter trådte [[den franske nasjonalforsamling|nasjonalforsamlingen]] sammen i Paris, avskaffet [[monarki]]et og innførte [[republikk]].<ref>[https://bokasin.no/slaget-ved-valmy/?doing_wp_cron=1672311780.9976909160614013671875 «Slaget ved Valmy»]</ref>

== En uforklarlig seier ==
27. august 1791 utstedet Fredrik Vilhelm 2. og [[Leopold II av Det tysk-romerske rike|keiser Leopold av Østerrike]] en felles erklæring til støtte for det franske kongeparet, [[Ludvig XVI|kong Ludvig 16.]] og [[Marie Antoinette av Frankrike|dronning Marie-Antoinette]], som fremdeles satt på tronen i Frankrike. Marie Antoinette var søster til den østerrikske keiseren. Da de alliertes hærfører, hertug Karl Wilhelm Ferdinand av [[Braunschweig]], 25. juli 1792 erklærte at han ville rasere Paris om Ludvig 16. led overlast, gikk folkemengden i Paris amok. Den franske kongen ble avsatt, og hele kongefamilien internert. Festningen [[Verdun]] som var ment å beskytte veien mot Paris, overga seg til de allierte hærene, som deretter rykket frem til Valmy.<ref name="classic.samvirke.dk"/>

Den franske generalen, [[Charles François Dumouriez|Dumouriez]], oppfattet Valmy som franskmennenes [[Thermopylene]], for Valmy var alt som stod mellom de fremrykkende allierte og Paris.<ref>[https://erenow.net/modern/achronicleofthefrenchrevolution/56.php «Goethe ved Valmy»]</ref>

Sammenstøtet åpnet med en enorm kanonade. Jorden ristet mens bortimot 40.000 skudd ble avfyrt som innledning til et prøyssisk-østerriksk stormløp mot den franske revolusjonsarméen som hadde forskanset seg på møllebakken. Men i stedet trakk de allierte seg tilbake, straks kanonaden var over. De hadde 88 falne, mens det franske tapet var på rundt 300 falne. Revolusjonshæren fulgte etter og erobret de tyske byene [[Speyer]], [[Mainz]] og [[Frankfurt am Main]]; senere underla de seg også [[Belgia]]. I januar 1793 ble Ludvig 16. dømt til døden for [[landssvik]] og ført til [[giljotin]]en. Men så kom andre land på banen med en [[allianse]] av [[England]] i spissen for [[Portugal]], [[Nederlandene]], [[Spania]], [[Preussen]] og [[Østerrike]]. Frankrike måtte gi tapt overfor en slik overmakt. Dette snudde igjen med [[Napoleon Bonaparte]], som sa om seieren ved Valmy at han anså den som en [[gåte]].<ref name="classic.samvirke.dk"/> 
[[Fil:Valmy_11219.JPG|thumb|Valmy 1792, relieff i [[Pantheon (Paris)|Panthéon i Paris]].]]
== Gåtens mulige forklaring ==
Først i 1839 - 47 år etter slaget - fremla ''Journal des Villes et des Campagnes'' en mulig forklaring i en sensasjonell artikkel som vakte stor oppsikt, og senere ble videreformidlet av den anerkjente [[historiker]]en Lenôtre (Théodore Gosselin, 1855-1935). Noen dager før slaget skulle kong Fredrik Vilhelm 2. hatt en merkelig opplevelse mens han satt til bords og skålte med offiserer og franske adelige. Det ble stille da en svartkledd skikkelse bøyde seg over kongen og hvisket noe i øret på ham - angivelig [[Rosenkorsordenen]]s kodeord. Kongen var tiltrukket av [[okkultisme]] og innehadde en høy grad i Rosenkransordenen, som dermed fikk stor innflytelse i Preussen frem til [[edikt]]et 9. juli 1788 sørget for å forby den.<ref>[https://www.epoche-napoleon.net/bio/p/preussenfw2.html Kong Fredrik Vilhelm 2.]</ref>

Kongen ble straks med den fremmede som førte ham ned i kjelleren, der alle veggene var kledd med svart og bare opplyst av noen [[stearinlys]]. Kongen som var sterkt overtroisk, adlød da han fikk beskjed om å bli da ledsageren trakk seg tilbake. Draperiene skilte seg, og i halvmørket så kongen sin farbrors [[gjenferd]] tre frem. Fredrik den store hadde vært død i seks år, men lignet helt seg selv, og påla nå nevøen straks å trekke troppene sine tilbake, ellers gikk han rett i et fransk [[bakhold]]. Og dagen etter brøt den prøyssiske styrken uventet og uforklarlig opp og trakk seg tilbake til grensen. Noe spøkelse hadde kong Fredrik neppe sett, men det var velkjent at han trodde på dem. [[Pierre Augustin Caron de Beaumarchais|Pierre Beaumarchais]] som er kjent for blant annet ''[[Barbereren i Sevilla]]'', stakk en dag i september 1792 innom sin gode venn, [[skuespiller]]en Fleury, som imidlertid ikke var hjemme. [[Tjenestepike]]n forklarte at han ville være i Verdun en ukes tid. Beaumarchais var bestyrtet over at vennen var dradd til fronten, og spurte ham om dette da han traff ham igjen. Fleury hevdet da at han hadde vært i Paris hele tiden. Saken fremstod så merkelig at Beaumarchais avgjorde for seg selv at det var snakk om et hemmelig oppdrag. Noen år tidligere hadde Fleury spilt rollen som Fredrik den store, og hadde til og med brukt noen av kongens gamle klær. I 1799 døde Beaumarchais, men hans venn abbed Sebattier husket godt hva forfatteren hadde fortalt ham om Fleurys merkelige reise i 1792. Lenôtre tenkte seg at Fleurys ærend i Verdun dreide seg om å gestalte den avdøde prøysserkongen, for å skremme nevøen til tilbaketog. Mye har vært skrevet om [[frimurer]]nes og rosenkreutzernes rolle i den franske revolusjon, men de var sterkt representert i republikkens styrende organer (150 av 900 medlemmer). Disse kjente kodeordet som kunne lokke kong Fredrik 2. i en felle som var siste utvei, konfrontert med det som ellers ville vært et uunngåelig fransk nederlag.<ref name="classic.samvirke.dk"/>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Valmy}}
[[Kategori:Den franske revolusjon]]
[[Kategori:Revolusjonskrigene]]
[[Kategori:Konflikter i 1792]]
[[Kategori:Slag i Frankrike|Valmy, slaget ved]]
[[Kategori:1792 i Frankrike]]