Redigerer Slaget ved Ticinus

{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Ticinus
|bilde=Battles second punic war.png
|underskrift= Slagsteder under den andre punerkrig 
|konflikt = [[Den andre punerkrig]] 
|type = [[Nærkamp]] 
|dato = november [[218 f.Kr.]] 
|sted = [[Ticinus-elven]], [[Italia]] 
|resultat = Karthagensk seier
|part1 = [[Karthago]] 
|kommandant1 = [[Hannibal]]
|styrke1 = rundt 6000 [[kavaleri]]ster
|tap1 = små tap 
|part2 = [[Romerske republikk]] 
|kommandant2 = [[Publius Cornelius Scipio]] den eldre 
|styrke2 = ukjent
|tap2 = små tap
}}{{Kampanjeboks andre punerkrig}}
'''Slaget ved Ticinus''' var et slag i [[andre punerkrig|den andre punerkrigen]] utkjempet mellom de [[Karthago|karthagenske]] styrkene til [[Hannibal]] og [[den romerske republikk|romerne]] under [[Publius Cornelius Scipio]] i november [[218 f.Kr.]] Det var det første slaget mellom kombattantene på italiensk jord.

==Slaget==
Etter at Hannibal forlot [[Hispania|Spania]], ble en armé under Scipio sendt til Massilia (dagens [[Marseille]]) for å stoppe fremrykningen hans. De to styrkene krysset hverandre nær [[Rhône]], men da de var flere dagers marsj fra hverandre, var der ingen kontakt. Scipio lot arméen fortsette sin ferd til Spania og møte de resterende karthagenske styrkene der, mens han returnerte til [[Italia]] for å møte Hannibal i [[Gallia Cisalpina]]. I tiden etter at Hannibal ankom Italia, var han opptatt med å rekruttere soldater blant de lokale [[kelterne|galliske]] stammene. Han hørte da at Scipio hadde vendt tilbake og bestemte seg for å møte ham for å markere styrke i håp om at dette ville forbedre hans stilling blant de lokale stammene. Han satte umiddelbart ut mot [[Po]]-elven. Scipio var like ivrig og marsjerte nordover langs Po for å møte ham. De to styrkene møttes nær elven [[Ticino (elv)|Ticino]], der begge hærene slo leir. 

Dagen etter sendte begge styrkene ut rekognoseringstropper. Hannibal tok antagelig med seg mesteparten av de 6&nbsp;000 [[kavaleri]]ster han hadde igjen etter kryssingen av [[Alpene]], mens Scipio tok hele sitt kavaleri og et mindre antall [[velites]] (lett [[infanteri]] utstyrt med kastespyd). De to styrkene møttes og snart var det tunge kavaleriet på begge sider innblandet i kamper i sentrum. Hannibal hadde plassert sitt lettere [[Numidia|numidiske]] kavaleri på begge flanker, og snart beordret ham dem å angripe flankene til velites sine linjer. Linjen kollapset og romerne trakk seg ut og flyktet tilbake til leiren.

==Etterspill==
Det umiddelbare resultatet av slaget var ubetydelig. Begge styrker ble bare påført mindre tap og hovedstyrken i begge arméene var intakte og kampklare. Men et resultat av romernes nederlag ved Ticinus var at gallerne ble oppmuntret til å slutte seg til den karthagenske sak. Snart var hoveddelen av det nordlige Italia uoffisielt allierte. Galliske og ligurianske tropper utfylte arméen slik at den snart var oppe i 40&nbsp;000 mann igjen. Hannibals armé var nå klar til å invadere Italia. Scipio ble skadet i slaget, trakk seg tilbake over elven Trebia med hæren sin fremdeles intakt og slo leir ved landsbyen [[Piacenza|Placentia]] for å vente på forsterkninger fra konsulen Titus Sempronius Longus. Resultatet ble [[slaget ved Trebia]].

==Eksterne lenker==
* [http://www.rickard.karoo.net/articles/battles_trebia.html Slaget ved Ticinus]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag under den romerske republikk|Ticinus]]
[[Kategori:218 f.Kr.]]
[[Kategori:Konflikter i 210-årene f.Kr.]]