Redigerer Slaget ved Solferino

{{infoboks slag|
bilde=Napoléon III à la bataille de Solférino..jpg|
underskrift=''[[Napoleon III]] ved slaget ved Solferino'' av Jean-Louis-Ernest Meissonier. olje på lerret, 1863|
navn=Slaget ved Solferino|
konflikt= [[Andre italienske frigjøringskrig]]|
dato=[[24. juni]] [[1859]]|
sted=[[Solferino]] i [[Lombardia]]|
resultat=Seier til den fransk-sardinske allianse|
part1={{flagg|Frankrike}} [[Det andre franske keiserdømme|Frankrike]]<br />{{flagg|Italia|1946}} [[Kongedømmet Sardinia]]|
part2=[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|22px|Habsburg]] [[Østerrikes historie (1804-1867)|Keiserdømmet Østerrike]]|
kommandant1={{flagg|Frankrike}} [[Napoleon III]]<br />{{flagg|Italia|1946}} [[Viktor Emmanuel II av Italia|Victor Emmanuel II]]|
kommandant2=[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|22px|Habsburg]] [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]]|
styrke1=118&nbsp;600|
styrke2=100&nbsp;000|
tap1=2492 drept|
tap2=Over 3000 drept|
sår1=12&nbsp;512 sårede|
sår2=10&nbsp;807 sårede|
savn1=2&nbsp;922 savnede|
savn2=8&nbsp;638 savnede|
}}
'''Slaget ved Solferino''' fant sted den [[24. juni]] [[1859]] og førte til seier for den allierte franske hæren under [[Napoleon III]] av Frankrike og [[Kongedømmet Sardinia]]s hær under [[Viktor Emmanuel II av Italia|Victor Emmanuel II]] av Italia (også kalt den fransk-sardinske allianse) mot [[Østerrikes historie (1804-1867)|keiserdømmet Østerrikes]] hær under keiser [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]].  

Slagfeltet ligger et lite stykke sør for [[Gardasjøen]] i [[Lombardia]].

==Beskrivelse==
Over 200&nbsp;000 soldater tok del i dette viktige slaget, som ble det største siden [[slaget ved Leipzig]] i [[1813]]. Det var over 100&nbsp;000 østerrikske tropper og en samlet styrke på 118&nbsp;600 franske og sardinske soldater. Etter dette slaget trakk den østerrikske keiser seg fra å lede styrkene direkte.

Slaget ved Solferino var en viktig del av den [[andre italienske frigjøringskrig]] (den sardinske krig), et viktig steg i den italienske [[Il Risorgimento]] (Gjenreisningen). Målet med krigen, både geografisk og politisk, var å gjenforene Italia etter lenge å ha vært delt mellom [[Frankrike]], [[Østerrike]], [[Spania]] og [[Kirkestaten]]. Slaget fant sted nær landsbyen [[Solferino]] i dagens [[Italia]], mellom byene [[Milano]] og [[Verona]], like sør for [[Gardasjøen]].

Konfrontasjonen var mellom østerrikerne, på fremmarsj gjennom Nord-Italia, og de franske og piedmonteske styrker som ønsket å stoppe deres fremgang. Slaget var langvarig og hardt; det varte i 9 timer og medførte, for de østerrikske styrker, et tap på 3&nbsp;000 soldater drept, 10&nbsp;807 skadde og 8&nbsp;638 savnet eller tatt til fange, mens de alliertes tap var på 2&nbsp;492 drepte, 12&nbsp;512 sårede og 2&nbsp;922 savnede eller tatt til fange.

Tilbakemeldingene om sårede og døende soldater som ble skutt eller stukket med bajonetter på begge siden medvirket til å gjøre dette slaget til et grusomt slag. Til slutt ble de østerrikske styrkene nødt til å trekke seg tilbake og de allierte styrkene vant en taktisk, men kostbar seier.

== Følger ==
Slaget var keiser Franz Josephs første nederlag. Ved [[freden i Zürich]] den 10. november 1859 ble så den sardinske krig endelig avsluttet. I denne fredsavtalen avstod Østerrike [[Lombardia]] – med unntak av festningene [[Mantova]] og [[Peschiera del Garda]] som ligger ved [[Mincio]] som var grenseelv til Venezia – til keiser Napoleon III, som i sin tur gav Lombardia videre til Sardinia.

Slaget fikk ringvirkninger på hvordan man utførte militære handlinger i fremtiden. Forretningsmannen [[Henri Dunant|Jean Henri Dunant]]  (1828–1910), som selv opplevde virkningene av slaget da han ankom stedet samme dag, ble inspirert av de grusomme smertene til de skadde soldatene på slagmarken. Hans arbeid og initiativ la så grunnlaget for [[Genève-konvensjonen]] og opprettelsen av [[Det internasjonale Røde Kors]].

Til symbol for slaget og i siste instans for de seierrike piemonte-sardinske og de franske styrker ble det bygget et 28 meter høyt tårn på en ca 100 meters høyde; dette tårnet fikk navnet ''Italias spion'' (italiensk: ''Spia d'Italia'').

Napoleon III lot en gate i Paris oppkalle etter slaget (''Rue Solférino''). 
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Solferino, Slaget ved}}
[[Kategori:Slag i Italia|Solferino]]
[[Kategori:Konflikter i 1859]]
[[Kategori:Den andre italienske frigjøringskrig]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Østerrike]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike]]