Redigerer Slaget ved Ronaldsway

{{Infoboks slag|
navn = Slaget ved Ronaldsway |
bilde= Ronaldsway.jpg|center|
underskrift= [[Ronaldsway]], ved [[Mans flyplass|dagens flyplass]]|
dato = 8. oktober 1275|
sted = [[Ronaldsway]] i sognet [[Malew]], [[Man]]|
resultat = Skotsk seier |
part1 = Norrøne-manske |
kommandant1 = [[Godred VI Magnuson]]<br /> fra Man|
styrke1 = Ukjent |
tap1 = 537,<br /> antagelig også Godred |
part2 = [[Skottland]]|
kommandant2 = John de Vesci,<br /> herre av [[Alnwick]] |
styrke2 = Ukjent |
tap2 = Ukjent |
}}
'''Slaget ved Ronaldsway''' var et slag mellom [[Skottland]] og øya [[Man]] i [[Irskesjøen]]. Det fant sted den [[8. oktober]] [[1275]] i området [[Ronaldsway]] på den sørlige delen av Man. Slaget var det siste forsøket å reetablere seg på Man for den [[norrøn]]e kongeslekten ''Sudreyar'' («Sørøyene» = Hebridene og øyene innenfor) ved [[Godred VI Magnusson]], konge av Man. Den [[norrøn]]e-[[man]]ske hæren tapte for den skotske hæren til kong [[Alexander III av Skottland]]. Nederlaget førte til at den gjenværende medlemmene av kongefamilien søkte tilflukt i Norge mens Man havnet under skotsk styre.

== Bakgrunn ==
Norsk tilstedeværelse og ambisjoner i og rundt Irskesjøen endte til siste i [[slaget ved Largs]] ved [[Firth of Clyde]] i Skottland i [[1263]] mellom skotske styrker og norske styrker, inkludert støtte fra [[Magnus III Olavsson (Man)|Magnus III Olavsson]] og hans menn fra Man. Selv om slaget i seg selv endte uavgjort var det i praksis et nederlag for kong [[Håkon Håkonsson]] av Norge. Aleksander III utfordret ikke på nytt den gamle og syke kong Håkon før norskekongen døde i [[1265]], og krevde da Man direkte. I [[1266]] signerte Håkons sønn og etterfølger, [[Magnus Lagabøte]], [[Perthtraktaten]] som lot Skottland overta Man og de vestlige øyene i det som i dag er Skottland. På Man var det øyensynlig ikke større interesse å bli gitt som gods og eiendom til en fremmed makt. 

Selv om Man var formelt avgitt til Aleksander III av Skottland i 1266 ble ikke skotsk styre innført uten utfordringer, og i [[1267]] mente Aleksander seg nødt til sende en hær mot «opprørerne på Man».<ref name="MooreVII"> Moore, A. W. (1900): ''A History of the Isle of Man'': [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/fulltext/hist1900/ch17.htm Chapter VII: «Scottish and English rule»]</ref> 

Den skotske kronens autoritet ble ikke etablert uten forsinkelser og vanskeligheter. Svært lite er kjent fra Mans historie i årene mellom 1266 og 1275, unntatt at det er kjent at den skotske kongen utpekte [[bailiff]]er (en form for [[lensmann|lensmenn]]) til Man,<ref name="MooreVII"/> noe som nevnes den skotske ''[[Lanercost-krøniken]]'': den første av disse var «Godred Mac Mara, deretter Alan, sønn av greven, atter ham Maurice Okefair, etter ham Reginald, kongens prest.»<ref>Manx Soc., vol. xxii. p. 232</ref> Det relative antallet kan tyde på at den skotske kongens utsendinger møtte motstand og uro på Man, men dog ikke storstilt væpnet opprør før i 1275.

== Opprør på Man ==
Som svar på det åpne opprøret til folkene på Man som hadde valgt [[Godred VI Magnusson]], sønn av Magnus III Olavsson, som sin konge, sendte den skotske kongen en flåte til Man. Skottene var ledet av John de Vesci av [[Alnwick]], en [[Skottland|skotsk]]-[[Normannere|normannisk]] adelsmann. Skottene gikk i land ved [[St Michael's Isle]] rett nord for [[Langness]] den 7. oktober 1275. Folket på Man, øyensynlig både menn av norrøn som mansk opprinnelse, var forberedt og da skottene sendte bud til Godred og hans menn om «Guds og kongen av Skottlands fred på betingelse at de la til side deres absurde innbilskhet og overga seg til kongen og hans adel.»<ref name="MooreVII"/>

== Slaget ==
Godred og hans menn fra Man avslo tilbudet om betingelsesløs overgivelse, og slaget kom i gang før soloppgang den påfølgende dagen 8. oktober, «mens mørket fortsatt dekket jorden». Stedet hvor slaget utspilte seg var Ronaldsway mellom Castletown og St Michael's Isle. Det er få detaljer fra slaget, Lanercost-krøniken slår kun fast at mennene fra Man ble drept, og blant de store tapene som de manske krigerne fikk var antagelig Godred selv blant de drepte da han ikke nevnes siden. Antagelig var skottene mer krigsvante, var bedre pansret og hadde flere krigstrente soldater mens hæren fra Man var hovedsakelig vanlige folk som var mobilisert. I henhold til ''[[Krøniken om kongene av Mann og Øyene]]'' døde 537 menn.<ref>''Chronicle of Man and the Isles'': [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxsoc/msvol22/p101.htm 1249-1374] {{Wayback|url=http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxsoc/msvol22/p101.htm |date=20080927064149 }} (Latin og engelsk)</ref> Med ham døde også den mannlige slektslinjen av det gamle norrøne dynastiet på Man ut.<ref>''Chronicle of Man and the Isles'': 1249-1374 (Latin og engelsk): [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxsoc/msvol22/note_53.htm Note 53, s. 110] {{Wayback|url=http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxsoc/msvol22/note_53.htm |date=20110807124731 }}</ref> Det har vært spekulert om han kanskje likevel overlevde og flyktet til [[Wales]].<ref>''Clan MacLeod Magazine'', No. 91, November 2000: [http://www.macleodgenealogy.org/Research/APMacLeod.html#I2 «The Ancestry of Leod»]   {{Wayback|url=http://www.macleodgenealogy.org/Research/APMacLeod.html |date=20110727051958 }}; ref. Broderick, George: «Irish and Welsh Strands in the Genealogy of Godred Crovan», på ss. 32-38 i ''The Journal of the Manx Museum'' Vol. VIII No. 89 (1980), p. 36 & sluttnote 38 på s. 38, siterer «Continuator of William of Newburgh».</ref>

== Ettervirkninger ==
Med Godred død kom Man endelig under håndfast skotsk styre som varte minst til Aleksander III døde i [[1285]] ettersom Man var listet blant Aleksanders arving, den unge norske prinsessen [[Margrete av Skottland]]s framtidige eiendeler i 1285. Det kan tyde på at Godreds slektninger i Norge ikke hadde gitt opp Man, og muligens hadde benyttet sin innflytelse ved det norske hoffet til å få Man på forhandlingsbordet igjen. Da Margrete døde på sjøreisen over [[Norskehavet]] i [[1290]] var det siste håpet om å innføre det gamle norrøne styret over Man ugjenkallelig tapt.

Man forble ikke på skotske hender lengre enn til september 1290, kort tid etter Margretes død, da [[Edvard I av England]] utsendte påbud til mennene på Man at han var deres hersker.<ref name="MooreVII"/> I tiden etter var det en gjentakende strid mellom England og Skottland om herredømmet over Man som varte fram til [[1333]] da [[Edvard III av England]] gjentok alle engelske krav på Man og anerkjente [[William Montacute, 1. jarl av Salisbury]] som konge av Mann. Engelsk overherredømme ble gjeninnført i 1399 og tittelen «konge av Mann» ble endret til «[[herre av Mann]]» i [[1504]], og fra [[1765]] ble tittelen [[Loven om kjøp av Man 1765|kjøpt]] av [[Liste over britiske monarker|den britiske monarken]], og Man ble lagt direkte inn under den britiske kronen, ikke [[Kongeriket Storbritannia|Storbritannia]].<ref name="MNH">[[Manx National Heritage]] Official Website: [http://www.gov.im/mnh/collections/archaeology/lords/Lords of Mann - Manx Middle Ages - 1265 AD to 1765 AD]</ref>

== Arkeologiske utgravninger i 1936 ==
I forbindelse med østlige utvidelsen av [[Mans flyplass]] på Ronaldsway i [[1936]] ble et antall mindre hevninger i bakken i nærheten av flyplassen gravd inn for å skaffe jord for å jevne ut grunnen mot øst. Da arbeiderne begynte å grave i en haug på sørsiden av flyplassen kom de over flere gamle graver. Foruten eldre oldtidsgraver fra minst til [[700-tallet|700-]] eller [[800-tallet]] ble det i nordøst av hovedområdet til gravene funnet et stort antall skjeletter som synes å ha blitt kastet sammen på uordnet vis. Det er antatt av arkeologene fra [[Manx museum]] at denne samlingen av skjeletter ''kan'' ha vært en massegrav for de soldatene som falt i slaget ved Ronaldsway i 1275.<ref>Journal of Manx Museum: [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/jmmuseum/v3p144.htm Volume 3 – number 49] {{Wayback|url=http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/jmmuseum/v3p144.htm |date=20110514231654 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

<!-- {{coord|54.081|-4.618|display=title|region:IM_type:event}} NOEN som fikser denne-->
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Ronaldsway 1275, slaget ved}}
[[Kategori:Skottlands historie]]
[[Kategori:Mans historie]]