Redigerer Slaget ved Prokhorovka

'''Slaget ved Prokhorovka''' var en del av [[slaget ved Kursk]] og det ble utkjempet mellom tyske og sovjetiske styrker den 12. juli [[1943]] i nærheten av den russiske byen [[Prokhorovka]]. Slaget er regnet for å være en av de største konfrontasjonene mellom pansrede styrker i verdenshistorien og det avgjørende vendepunktet under slaget ved Kursk.

{{Infoboks slag
| konflikt = [[2. Verdenskrig]] <br /> Del av Slaget ved Kursk
| sted = Prokhorovka i Sovjetunionen (Russland)
| dato = 12. Juli 1943
| status = 
| resultat = Tysk taktisk seier, strategisk sovjetisk seier
| bilde = Bundesarchiv Bild 101I-022-2950-15A, Russland, Panzer im Einsatz.jpg
| bildetekst = Tyske stridsvogner under ''Operasjon Zitadelle''
| kart_navn = 
| kart_stedsnavn = 
| lat = 
| long = 
| part1 = {{flagg|Det tredje riket}} [[Tyskland]]
| part2 = {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Sovjetunionen]]
| kommandant1 = [[Hermann Hoth]] <br /> [[Paul Hausser]]
| kommandant2 = [[Nikolaj Vatutin]] <br /> [[Pavel Rotmistrov]]
| enhet1 = [[II. SS Panserkorps]]
| enhet2 = [[5. Panserarme]]
| styrke1 = 294 stridsvogner og stormkanoner<ref>Zetterling, Niklas; Frankson, Anders (2000). Kursk 1943: A Statistical Analysis. Cass Series on the Soviet (Russian) Study of War. London, UK: Taylor & Francis (Frank Cass).  side 103</ref>
| styrke2 = 800 stridsvogner og stormkanoner<ref>Frankson, Anders & Zetterling, Niklas, (2010). Slaget om Kursk – Historiens største panserslag, Spartacus forlag,  Oslo. , side 228</ref>
| tap1 = 850 mann døde eller sårede
55 stridsvogner og stormkanoner<ref>Bergström, Christer, (2010). Nytt lys på panserslaget ved Prokhorovka; - I Militærhistorie nr 5 - 2010, Ares forlag. Red. Per Erik Olsen., side 18</ref>
Opptil 6 fly<ref>Bergström, (2010), side 24</ref>

| tap2 = 5500 mann døde eller sårede
300 stridsvogner <ref>Bergström (2010) side 18</ref>
16 fly<ref>Bergström (2010) side 24</ref>

}}

== Bakgrunn ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-022-2924-14, Russland, Unternehmen "Zitadelle", Fahrzeuge.jpg|thumb|left|II. SS Panserkorps rykker frem mot Prokhorovka 11. juli<ref>Clark, Lloyd (2012). ''Kursk: The Greatest Battle: Eastern Front 1943.'' London, UK: Headline Publishing Group. ISBN 978-0-7553-3639-5.</ref>]]
Tyske styrker hadde lidd et stort nederlag under [[slaget om Stalingrad]] noen måneder tidligere, men hadde så stoppet den sovjetisk offensiven. Deretter gjenerobret de bl.a. [[det tredje slaget om Kharkov|Kharkov]] og etablerte en ny frontlinje.<ref>Hart, Stephen, (2008). Østfronten 1943 - Defensiv gjenoppbygging og offensiv katastrofe -I Militærhistorie nr 2 - 2008, Ares forlag. Red. Per Erik Olsen., side 14</ref> Slaget ved Prokhorovka var en del av den tyske ''Operasjon Zitadelle'' og angrepet mot den sovjetiske byen [[Kursk]] og ble innledet som den tyske sommeroffensiven i 1943. Den tyske operasjonen var ment å omringe de sovjetiske styrkene i Kursk-avsnittet som lå mellom [[Belgorod]] og [[Orel]]. Den tyske offensiven ble stadig utsatt, noe som gav de sovjetiske styrkene tid til å bygge opp forsvarsverk i området. Operasjon Zitadelle ble iverksatt den 5. juli 1943, men det resulterte ikke i et raskt gjennombrudd av de sovjetiske linjene.<ref>Hart, 2008, side 16</ref>  Den 11. juli lyktes det Grossdeutschland-divisionen å gjøre et drastisk gjennombrudd av de sovjetiske forsvarslinjene. Dette gjennombruddet ble støttet opp av II. SS Panserkorps som trengte gjennom den tredje sovjetiske linjen rett sør for Prokhorovka.<ref>Hart, 2008, side 17</ref>

== Slaget ==
[[Fil:Prokhorovka, Battle of Kursk, night 11 July.png|thumb|upright=1.8|left|Sovjetiske og tyske styrker nær Prokhorovka rett før slaget 12. juli. Den blå stiplede linjen viser frontlinjen med SS' 2. panserkorps kvelden 11. juli. Den røde stiplede linjen viser sovjetiske styrkers stilling. Den sorte stiplede linjen viser jernbanen fra Prokhorovka fra sørvest gjennom Psel-korridoren (den smale stripen mellom elven [[Psel]] og sideelven til den nordlige [[Donets]])]]
Det tyske gjennombruddet av den tredje forsvarslinjen resulterte i at den sovjetiske ledelsen satte inn 5. Panserarme under Pavel Rotmistrov for å slå de tyske styrkene tilbake. 5. Panserarme tilhørte steppefronten og var reservestyrken som skulle utføre motangrep. Det sovjetiske angrepet ble innledet morgenen den 12. juli av ca. 800 stridsvogner. 400 av disse angrep direkte i området rundt Prokhorovka.<ref name="Frankson & Zetterling, side 228">Frankson & Zetterling, side 228</ref>  Omtrent samtidig satte Hausser inn sitt angrep mot Prokhorovka.<ref>Bergström, side 23</ref>  Ved Prokhorovka ble hoveddelen av det sovjetiske angrepet innledet mot [[Leibstandarte-SS Adolf Hitler|I. SS «Liebstandarte Adolf Hitler»]], men også «[[2. SS-divisjon «Das Reich»|Das Reich]]» divisjonens stillinger ble angrepet. Den største vekten ble lagt på I. SS sine stillinger rundt høyde 252,2.<ref>Frankson & Zetterling, side 229</ref>   Slaget var karakterisert av masseangrepstaktikker fra sovjetisk side som resulterte i store tap av menn og materiell.<ref name="Frankson & Zetterling, side 228"/>   [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] var delaktig hele dagen over Prokhorovka mens det sovjetiske flyvåpenet var fraværende. Dette var med på å gi de tyske stridsvognene en fordel og resulterte i tunge tap på sovjetisk side.<ref>Bergström, side 24</ref>   Ved slutten av dagen hadde det sovjetiske motangrepet lyktes i å hindre tyske avdelinger i å rykke frem mot Prokhorovka, men de sovjetiske styrkene hadde ikke lyktes i å innta stillingene til II. SS Panserkorps, som var relativt intakte.<ref name="Bergström, side 25">Bergström, side 25</ref>

== Resultat ==
Panserslaget ved Prokhorovka resulterte ikke i noen klar seier for noen av partene. Sovjetene hadde ikke lyktes med å innta stillingene til II. SS Panserkorps og tyske styrker hadde ikke klart å innta Prokhorovka. 
De sovjetiske tapene under slaget var rundt 5550 mann og rundt 300 stridsvogner som var totalødelagt eller kapret av de tyske styrkene. De tyske tapene var på rundt 850 mann og 55 stridsvogner og stormkanoner, mange av disse lot seg imidlertid reparere.<ref>Bergström, side 18</ref> I. SS «Liebstandarte Adolf Hitler» og II. SS «Das Reich» som hadde blitt utsatt for hovedtyngden av angrepet rapporterte tap på 522 mann til sammen.<ref>Frankson & Zetterling, side 232</ref> De 2 tyske SS divisjone meldte dagen etter at kun 5 pansere og stormkanoner var totalødelagte.<ref>Töppel, Roman (2009). "Kursk – Mythen und Wirklichkeit einer Schlacht" i "Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte (trykt utg.). Munchen : Oldenburg 57 : 2009 : 3"</ref> Slaget regnes for å være en taktisk tysk seier, da deres tap var betydelig lavere enn de sovjetiske. Likevel hadde sovjetene lyktes med å hindre tyske avdelinger fra å angripe videre frem mot Prokhorovka som var nødvendig for å rykke videre frem mot Kursk, som var hovedmålet for operasjon Zitadelle. 
Den 14. juli ble de tyske angrepene stoppet. Dette var en direkte konsekvens av den sovjetiske motoffensiven som ble initiert mot [[Walter Model|Models]] 9. Arme rundt Orjol og II. SS Panserkorps ble gradvis beordret tilbake til sine utgangsstillinger. Det var dette som satte en stopp for operasjon Zitadelle, snarere enn det Russiske motangrepet ved Prokhorovka.<ref name="Bergström, side 25"/>
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-220-0630-02A, Russland, zerstörter russischer Panzer.jpg|thumb|En ødelagt sovjetisk [[T-34]], 1943]]

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* Zetterling, Niklas; Frankson, Anders (2000). ''Kursk 1943: A Statistical Analysis.'' Cass Series on the Soviet (Russian) Study of War. London, UK: Taylor & Francis/Frank Cass.
* Frankson, Anders & Zetterling, Niklas, (2010). ''Slaget om Kursk – historiens største panserslag,'' Spartacus forlag, Oslo. ISBN 9788243005303

{{gode nye}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Slag i Russland|Prokho]]
[[Kategori:1943 i Sovjetunionen]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Sovjetunionen]]