Redigerer Slaget ved Maldon

{{Infoboks slag|
navn = Slaget ved Maldon |
bilde= Brythnoth statue Maldon.jpg|
bildetekst = Statue av Byrhtnoth i Maldon|
konflikt = Angrep av vikinger i England |
dato = [[991]] |
sted = [[Maldon (Essex)|Maldon]] |
resultat = Vikinger seiret |
part1 = [[Angelsakserne]] |
kommandant1 = [[Byrhtnoth]] |
styrke1 = Ukjent |
tap1 = Ukjent |
part2 = [[Norrøn]]e [[viking]]er |
kommandant2 = [[Olav Tryggvason]] (?) |
styrke2 = Mellom 2000 og 4000 |
tap2 = Ukjent |
}}
'''Slaget ved Maldon''' fant sted den [[10. august|10.]] eller [[11. august]] [[991]]<ref>[https://www.encyclopedia.com/arts/culture-magazines/battle-maldon «Slaget ved Maldon», ''Ecyclopedia.com'']</ref> i nærheten av byen [[Maldon]] ved elven Blackwaters utløp i [[Essex]], [[England]], mens [[Æthelred II av England]] var [[konge]]. [[Angelsaksere|Angelsakserne]], ledet av ''[[ealdorman]]'' [[Byrhtnoth]] og hans menn, utkjempet et slag mot en større gruppe [[norrøn]]e [[viking]]er som i ''Den [[angelsaksiske krønike]]'' sies å ha vært ledet av [[Olav Tryggvason]], som vitterlig oppholdt seg i England i 991. Navnet kan likevel ha blitt innskutt i teksten senere, og [[John av Worcester]] skriver i sin [[krønike]] fra samme år at «danene ødela [[Ipswich]] under ledelse av Justin og Guthmund, sønn av Steitan.»<ref>[https://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/Britannia/anglo-saxon/maldon/byrhtnoth.html Byrhtnoths grav i Ely-katedralen]</ref>

Slaget endte med nederlag for angelsakserne. En beretning om slaget, utbrodert med mange taler tilegnet krigerne, samt andre detaljer, finnes i det angelsaksiske diktet ''Slaget ved Maldon'', kanskje bestilt av Byrhtnoths enke som skjenket et [[gobeleng|veggteppe]] til [[Elykatedralen|Ely-katedralen]], der hennes mann ligger gravlagt (uten hodet sitt).<ref>[https://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/Britannia/anglo-saxon/maldon/maldon.html ''Encyclopedia romana'']</ref> Slaget beskrives også i ''Den angelsaksiske krønike'', i ''Liber Eliensis'' (= [[Ely]]-boken) og ''Vita Oswaldi''.<ref>[https://brill.com/view/book/edcoll/9789004421899/BP000031.xml] Katherine Weikert: «Ely-katedralen og ''[[ealdorman]]'' Byrhtnoth»</ref> 

I tillegg til diktets betydning som historisk dokument har det også litterære kvaliteter som har overlevd tidens tann. Selv om slaget ikke var spesielt [[strategi]]sk viktig eller betydningsfullt historisk sett, har diktet vist at slaget ved Maldon må rangeres som et av de mest kjente angelsaksiske slagene. Diktet er blitt beskrevet som «det eneste rene heroiske dikt bevart på gammelengelsk»,<ref>Gordon, E.V. (1937): ''The Battle of Maldon'', side 24</ref> men inngår i samme tradisjon som det 200-250 år eldre ''[[Beowulfkvadet]]''.<ref>Andreas Haarder: ''Det episke liv'' (s. 123), Berlingske forlag, København 1979, ISBN 87-19-35709-5</ref>

Et moderne [[broderi]] til årtusenjubileet i [[1991]] fremstiller byen Maldons historie, deriblant slaget i 991, og er utstilt i Maeldune-senteret i Maldon.<ref>[https://www.itsaboutmaldon.co.uk/maeldunecentre/ Utstillingen i Maeldune-senteret]</ref> Det er også et [[minnesmerke]] i vinduet i kirken St Mary's kirke i Maldon med Byrhtnoths siste [[bønn]] som motiv. Selv er han gravlagt i Ely.<ref>[https://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/Britannia/anglo-saxon/maldon/byrhtnoth.html Gravsteinen hans i katedralen]</ref>

== Kamp mot nordboere ==
''Ealdorman'' Bryhtnoths hær var hovedsakelig lokale styrker fra Essex, på det meste kanskje 3-4.000 menn samlet etter et vikingangrep på Ipswich, og sendt ut for å møte vikingene da de nærmet seg Maldon.<ref>[http://www.battlefieldstrust.com/resource-centre/viking/battleview.asp?BattleFieldId=23 «Slaget ved Maldon», ''UK battlefields resource centre'']</ref> De hadde allerede plyndret [[Folkestone]] og [[Sandwich (Kent)|Sandwich]]<ref>[https://www.historic-uk.com/HistoryMagazine/DestinationsUK/The-Battle-of-Maldon/ «Slaget ved Maldon», ''History Magazine'']</ref> lenger sør. 

En kilde fra [[1100-tallet]], ''Liber Eliensis'', skrevet av [[munker]] ved Elykatedralen, antyder at Byrhtnoth bare hadde en håndfull menn til disposisjon: «han var hverken rystet av det lille antallet av sine menn, ei heller fryktsom for de tallrike fiender». Ikke alle kildene nevner en slik ulikhet mellom de stridende parter.

== Kilder til slaget ==
Slaget ved Maldon blir omtalt i de fire versjonene av ''[[Den angelsaksiske krønike]]''. Fire av disse plasserer slaget i år 991. Versjonene C, D, E, og F av krøniken<ref>'''C:''' ''Abingdon Chronicle'', British Library Cotton MS Tiberius B i; '''D:''' ''Worcester Chronicle'', British Library Cotton MS Tiberius B iv; '''E:''' ''Laud Chronicle'', Bodleian MS Laud 636; '''F:''' ''Bilingual Canterbury Epitome'', British Library Cotton MS Domitian A viii</ref> gir korte beskrivelser og få opplysninger, utover at Byrhtnoth blir drept:
:''991 Her wæs [[Ipswich|Gypeswic]] gehergod, 7 æfter þæm swyðe raþe wæs Byrihtnoð ealdorman ofslagan æt Meldune. 7 on þam geare man gerædde þæt man geald ærest gafol Deniscum mannum for þam myclan brogan þe hi worhton be þam særiman, þæt wæs ærest .x. þusend punda. Þæne ræd gerædde ærest Syric arcebisceop.''

:«991: Her ble Ipswich herjet. Meget kort tid etter det ble ''ealdorman'' Byrhtnoth drept ved Maldon. I det samme år ble det for første gang bestemt at man skulle betale [[tributt]] til danene på grunn av de store herjingene de drev langs kysten; til å begynne med ti tusen pund. Erkebiskop Sigric besluttet først i saken.»

Det var [[erkebiskop av Canterbury|erkebiskop Sigeric av Canterbury]] og rådmenn fra Sørvest-England som rådet kong Ethelred til å betale vikingene for å dra sin vei, i stedet for å ta kampen opp. Utbetalingen var på 10.000 romerske pund (3.300 kilo) [[sølv]],<ref>{{cite book |last=Gordon |first=E.V. |title=The Battle of Maldon |location=London |publisher=Methuen's Old English Library |year=1957}}</ref> og et tidlig eksempel på «[[danegeld]]» i England.

At vikingene omtales som «[[Danmark|daner]]» - også på Byrhtnoths [[gravstein]] i Elykatedralen - må ikke oppfattes bokstavelig. Angelsakserne skilte ikke mellom nordboerne, og brukte «daner» som fellesbetegnelse, uansett hvor de kom fra. Selv [[Snorre Sturlason]] forteller at nordboerne snakket med «dansk tunge». Det betyr ikke at ikke var dansker til stede, kanskje også i flertall.

Versjon A av krøniken,<ref>''Parker Chronicle'', Corpus Christi College MS 173</ref> som er den eldste, plasserer slaget tre år senere, og gir mer utførlig informasjon om hva som skjedde. Blant annet oppgis navnet på vikingenes leder, Olav Tryggvason. Her hevdes at slaget endte med en fredsslutning, og at nordmannen lot seg [[dåp|døpe]]. Det virker usannsynlig, da andre kilder oppgir at Olav Tryggvason ble døpt i [[994]] da han sammen med [[Svein Tjugeskjegg|Svend Tveskjegg]] herjet i sørøstlige England. Den eldste beretningen har sannsynligvis blandet sammen de to [[årstall]]ene, men det utelukker ikke at Olav Tryggvason faktisk var vikingenes leder ved Maldon i 991.

Foruten det lengre fragmentet av det omtalte angelsaksiske diktet, hvor originalen dessverre gitt tapt ved en brann i 1831,<ref>British Library Cotton MS Otho A xii (tapt)</ref> omtales slaget også i en [[latin]]sk versjon av ''Vita Oswaldi'' (Sankt Oswalds liv),<ref>Vita Oswaldi sitert i ''Historians of the Church of York'', red J. Raine (1886), 1, side 455</ref> skrevet av munken Byrhtferth ved [[kloster]]et i [[Ramsey]], en av datidens best kvalifiserte lærde. ''Vita Oswaldi'' er trolig skrevet i løpet av det første tiåret etter Sankt Oswalds død i 992. Det er den tidligste beretning om slaget på latin og adskiller seg fra det angelsaksiske diktet, idet ''Vita Oswaldi'' hevder at angelsakserne flyktet i stedet for å kjempe til siste mann. Byrhtferth setter kampen i en større sammenheng av vikingangrep, ett vestpå der vikingene tapte, og dette ved Maldon, der vikingene vant. Byrhtferths beskrivelse av Byrhtnoth minner om [[Eleasar]] i [[Makkabeerbøkene]],<ref>[https://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/Britannia/anglo-saxon/maldon/byrhtnoth.html Byrhtnoth gravlagt i Ely]</ref> en bortimot overnaturlig, [[profet]]isk skikkelse.<ref>Lapidge, M. (1975): «The Hermeneutic Style in Tenth-century Anglo-Latin Literature» i: ''Anglo-Saxon England'' 4, s. 91-94</ref>  

Slaget omtales også i ''Liber Eliensis''<ref>Fairweather, Janet, overs. (2005): ''Liber Eliensis: A History of the Isle of Ely from the Seventh Century to the Twelfth, Compiled by a Monk of Ely in the Twelfth Century''. ISBN 1843830159</ref> skrevet ca. 1130 av Thomas, en munk ved Ely. Her er beskrivelsene lengre, men mindre pålitelige.

== Diktet ''Slaget ved Maldon'' ==
Diktet ble bevart i et manuskript som inneholdt en rekke andre tekster, blant andre den eneste kopien av [[Asser]]s [[biografi]] om [[Alfred den store]] som heldigvis var blitt utgitt før den tragiske brannen i 1731. Diktet ''Slaget ved Maldon'' finnes i dag kun takket være en avskrift foretatt av John Elphinstone noen få år før brannen. Både innledningen og avslutningen av diktet mangler.<ref>{{Kilde www |url=http://archeurope.info/@texts/battle_of_maldon.pdf |tittel=Dave Beard: ''Slaget ved Maldon'' |besøksdato=2021-08-03 |arkiv-dato=2021-08-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210803084144/http://archeurope.info/@texts/battle_of_maldon.pdf |url-status=yes }}</ref>

Diktet begynner midt i en setning, med ordene ''gebrocen wurde'' (= «brukket ble», dvs. «ble brutt»).<ref>Andreas Haarder: ''Det episke liv'' (s. 95)</ref> Slagmarken lar seg utpeke også i dag, på en øy ved utløpet av elven Blackwater som den gang ble kalt Pante.

Det angelsaksiske diktet ble antagelig skrevet kort tid etter det historiske slaget, sannsynligvis av en munk. Beklageligvis ble manuskriptet ødelagt i en brann i [[Cotton-biblioteket]] ved [[Ashburnham House]] i [[1731]]. John Elphinstone hadde skrevet av 325 linjer av diktet i [[1724]], men for- og baksidene av manuskriptet manglet allerede da, sannsynligvis rundt 50 linjer hver for seg. En tidligere katalog beskrev det som ''capite et calce mutilata'' («ødelagt ved hode og hæl»). Et resultat er at vitale holdepunkter for hensikten med diktet og kanskje også dateringen gikk tapt. Det er likevel holdepunkter for at de tapte bruddstykkene utgjorde en mindre del av diktet.

''Slaget ved Maldon'' er et dikt som kan plasseres fullstendig innenfor den [[Germanere|germanske]] heroiske tradisjon. Det er bemerkelsesverdig at et dikt skrevet etter 991 har bevart så meget i både form og innhold av det som særpreget den germanske [[heltedikt]]ningen. Formen er likevel mindre streng enn det man finner tidligere, [[allitterasjon]]sreglene ([[bokstavrim]]) følges ikke like strengt, skjønt det som ble gjort i avskriften fra 1724, kan ha hatt betydning. Heller ikke de rytmiske mønstrene benyttes helt som tidligere. Det forringer ikke diktets litterære kvalitet, og kan betraktes som en naturlig utvikling, uten at det er annet å sammenligne med. Det gamle versemålet med arkaiske ord blir uansett bevart, men det er i diktets ''innhold'' at de germanske, førkristne idealer trer frem, med vekt på mot, styrke og kampvilje. Størst skam er i det å flykte, størst ære ligger i å stå trofast ved sin [[høvding]]s side. Med forakt avviser Byrhtnoth vikingenes tilbud om å kjøpe seg fred ved hjelp av [[gull]]: «Jeg akter å forsvare dette land, min herre Æthelreds rike, hans folk og hans jord.».<ref>De fleste sitat benytter Arthur Sandveds gjendiktning, se litteraturliste</ref>

På den tid av slaget var den engelske kongelige politikk delt overfor trusselen fra vikingene. Noen foretrakk å betale angriperne med jord og rikdom, mens andre tok til orde for å bekjempe dem. Byrhtnoth var Englands fremste ''ealdorman'', en kongelig embetsmann av høy rang og overhode for [[grevskap]]et (''shire''). ''Liber Euiensis'' slår fast at alle med ansvar for lokalt forsvar inngikk en [[allianse]] med ham, og trolig var han øverste leder for forsvaret av hele den engelske østkysten. Å gi etter for vikingene var ikke noe alternativ for Byrhtnoth.

Det kan argumenteres for at diktet var skrevet for å feire Byrhtnoths handlinger, og inspirere og drive fram andre til tilsvarende heroisk innsats. Byrhtnoths handling står i en lang tradisjon av heltediktning. Det kan også hevdes at diktet er en [[elegi]] (klagesang) over et forferdelig tap, og at klosterforfatteren peker på grunnen til tapet, lederens syndige stolthet.
[[Fil:Bayeux_Tapestry_4.jpg|thumb|Angelsaksiske krigere danner skjoldmur. [[Bayeux-teppet]].]]
Diktet begynner med at Byrhtnoth beordrer sine menn til å danne en skjoldmur. De var hans egne [[soldat]]er, samt bønder og lokalbefolkning. Han red rundt og «bød dem holde sine [[skjold]] på riktig måte fast i sine hender, bad dem om ikke å frykte noe.»

Vikingene gikk i land på en liten øy i elven. Ved [[ebbe]] var det et [[vadested]] fra øya til elvebredden. Beskrivelsen passer til veifyllingen fra Northey Island den gang. Det plasserer kampplassen rundt 3&nbsp;km sørøst for Maldon.<ref>{{Kilde www |url=http://viking.archeurope.info/index.php?page=the-battle-of-maldon |tittel=Kart og satelittfoto av området i dag |besøksdato=2021-08-03 |arkiv-dato=2021-08-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210803084144/http://viking.archeurope.info/index.php?page=the-battle-of-maldon |url-status=yes }}</ref>

Vikingene sendte en budbringer for å be om betaling, [[danegeld]], i en velklingende tale: «Djerve sjøkrigere har sendt meg hit. De bød meg å befale at du straks yter gull mot [[grid]].» Byrhtnoth svarer ikke mindre velklingende: «Våre [[spyd]] er den skatt dere skal få, dødelig odd og dugelige [[sverd]].»

Vikingene ba om tillatelse til å krysse vadestedet som angelsakserne kontrollerte. Det var da Byrhtnoth tok en uforståelig beslutning. I stedet for å utnytte sitt overtak, lot han vikingene krysse vadestedet. De strømmet over, og kampen var nær - «[[ravn]]ene kretset, [[ørn]]en var åtselgrisk». Vikingene omtales også som [[rovdyr]], «valulver»,<ref>Andreas Haarder: ''Det episke liv'' (s. 119)</ref> der «val» viser til de falne og slagmarken.<ref>https://snl.no/val</ref>

Den angelsaksiske [[tekst]]en kaller hans handling for ''ofermōde'' (linje 89b) som nøyaktig tilsvarer det norske ordet «overmot» (historisk ble ''f'' senere til ''v''), en [[parallell]] til det [[gresk]]e begrepet «[[hybris]]». En annen avgjørende rolle spiller begrepene ''anræd'' (= «ett råd», dvs. besluttsomhet) versus ''unræd'' (= «uråd», dvs. rådløshet).<ref>Andreas Haarder: ''Det episke liv'' (s. 127)</ref> I diktet skildres slaget som et moralsk oppgjør mellom kristne og [[hedning]]er. At Byrhtnoth ga vikingene fritt leide over vadestedet, fordømmes som overmot, en forkastelig dumdristighet. Men når de rettvise taper, må det finnes en moralsk årsak. Angelsaksernes nederlag må skyldes en moralsk svikt, og her utpekes Byrhtnoths overmot.<ref>[https://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/Britannia/anglo-saxon/maldon/maldon.html ''Encyclopedia romana'']</ref> 

[[J.R.R. Tolkien]] fastholdt i sitt syn på Byrhtnoths overmot at bruken av ordet viser dikterens misbilligelse, og at vikingene aldri skulle vært sluppet over vadestedet.<ref>Tolkien, J.R.R. (1953): ''The Homecoming of Beorhtnoth, Beorhthelm’s Son’, Essays and Studies'', '''6''', s. 1-18</ref> Byrhtnoths handling kan likevel forklares ut fra hans oppgave med å forsvare østkysten og påføre angripere maksimal skade. Om han ikke hadde latt vikingene krysse vadestedet og forlate øya, kunne de seilt videre og herjet uhindret et annet sted, spesielt om det meste av det engelske forsvaret hadde samlet seg nettopp ved Maldon. 

Da slaget tar til - «Bitter var striden, blodig var våpnenes ville lek» - er Byrhtnoth i fortellerens fokus. Han slåss mandig, men etterhvert blir vikingene for mange, han får flere sår og segner om, omgitt av sin trofaste [[hird]]. Dikteren nevner navnene på gode menn som falt i slaget. Til slutt retter Byrhtnoth blikket mot himmelen og ber til Gud, inntil vikingene hugger ham ned og de rundt ham. Da vakler angelsakserne, og noen flykter. «Svik» er motsatsen til «mot». «Uverdig var det», stønner forfatteren, men det er da flere som står fram med stolte taler for å egge til fortsatt motstand mot vikingene. Til sist avlegger den gamle Byrhtwold sin troskapserklæring til sin døde høvding, en passasje som har blitt berømt:<ref>Oversettelse ved Wikipedia</ref>
:''«Vår vilje skal vokse, vårt hjerte dristigere, vårt mot større når vår slagkraft minker.''
:''Her ligger vår leder fallen, den tapre mann liggende på jorden;''
:''Alltid skal han angre den som nå viker fra valen.''
:''Jeg er gammel, jeg vil ikke vike, men akter å ligge ved siden av min herre, ved den mann så dypt savnet.»''

== I moderne fiksjon ==
* ''The Homecoming of Beorhtnoth Beorhthelm's Son'' er tittelen på et verk av [[J.R.R. Tolkien]], opprinnelig utgitt i [[1953]] i bind 6 av forskningsjournalen ''Essays and Studies by Members of the English Association''. Det er historisk fiksjon, inspirert av diktet ''Slaget ved Maldon'', og formet som et dikt med [[bokstavrim]], men virker også som et [[skuespill]] da det er skrevet som en [[dialog]]. Den ene er en eldre, livsklok kar, den andre ung og forskrekket da de drar i kjerre ut på slagmarken for å lete etter høvdingens lik. Den eldre mannen rister på hodet over at overmot kan forårsake så mye ulykke. Verket blir etterfulgt av to essays av Tolkien, ett før og ett etter diktet.
* Første bind av [[roman]]en ''Røde Orm'' av [[Frans G. Bengtsson]] har en lang fiktiv beskrivelse av slaget ved Maldon, sett fra den norrøne siden.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/c2a7eb6dd22adfc3a3a73b460bcdfef0?index=1#3 Første bind av ''Røde Orm'']</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Sandved, Arthur (1987): ''Vers fra vest. Gammelengelsk dikt i utvalg''. Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Oslo 1987. ISBN 82-03-15534-0. Gjendiktning og innledning
*''Anglo-Saxon poetry: an anthology of Old English poems'' overs.: S. A. J. Bradley. London: Dent, 1982 (oversettelse til engelsk prosa).

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20090109124524/http://www8.georgetown.edu/departments/medieval/labyrinth/library/oe/texts/a9.html Diktet på gammelengelsk] og i [http://www.elfinspell.com/EarlyEnglishMaldon.html moderne gjendiktning]
* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/britannia/anglo-saxon/maldon/maldon.html James Grout: ''The Battle of Maldon'', del av Encyclopædia Romana]
* [http://www.battleofmaldon.org.uk/index.htm The Battle of Maldon]
* Derek Punchley: [https://web.archive.org/web/20080511173948/http://www.maldonsx.freeserve.co.uk/Maeldune/battle_of_maldon.htm The Battle of Maldon] fra nettstedet Maeldune
* [https://web.archive.org/web/20080106152835/http://www.btlse.co.uk/node/11 Battle of Maldon] Battlefields Trust London and South East article. Inneholder en del diskusjon hva som skjedde etter slaget og dets konsekvenser.
* [http://www.wuffings.co.uk/WuffSites/Maldon.htm The Battle of Maldon] {{Wayback|url=http://www.wuffings.co.uk/WuffSites/Maldon.htm |date=20080324043909 }}, med fotografer fra stedet og landbroen
* Alexander M. Bruce: [http://www.thefreelibrary.com/Maldon+and+Moria:+on+Byrhtnoth,+Gandalf,+and+heroism+in+The+Lord+of...-a0171579964 Maldon and Moria: on Byrhtnoth, Gandalf, and heroism in The Lord of the Rings] Artikkel fra «Mythlore», diskusjon om Tolkiens univers med røtter i angelsaksisk historie og litteratur

{{Portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Storbritannia|Maldon]]
[[Kategori:Slag i angelsaksisk tid|Maldon, slaget ved]]
[[Kategori:Konflikter i 991|Maldon, slaget ved]]
[[Kategori:Englands historie]]