Redigerer Slaget ved Lyrskogshede

{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Lyrskogshede
|bilde= Magnus den godes saga - Lyrskoghede - H. Egedius.jpg
|underskrift= Magnus den godes hær jager venderne på Lyrskoghede.
|konflikt = Venderes herjinger 
|type = [[Nærkamp]] 
|dato = Høsten [[1043]] 
|sted = ''Lyrskogshede'',<br/> 5-6 km nord for [[Slesvig (by)|Slesvig]]
|resultat = Avgjørende dansk-norsk seier
|part1 = [[Danmark]] og [[Norge]] 
|kommandant1 = [[Magnus den gode]]
|styrke1 = Ukjent
|tap1 = Ukjent
|part2 = [[Vendere|Venderne]]
|kommandant2 = Ukjent
|styrke2 = Ukjent
|tap2 = Opp mot 15 000 drepte
}}
'''Slaget ved Lyrskogshede''' (dansk: Lyrskov [[hede]]<ref>[https://graenseforeningen.dk/leksikon/lyrskov-hede «Lyrskov hede», ''grænseforeningen.dk'']</ref>) var et slag på høsten [[1043]] som stod mellom [[Danmark|dansker]] og [[Norge|nordmenn]] under ledelse av [[Magnus den gode]] på den ene siden, mot en tallmessig overlegen hær av slaviske [[vendere]] på den andre siden.

Lyrskov (norsk: Lyrskog, tysk: ''Lürschau'') er i dag navnet på en tysk [[kommune]] i [[Slesvig]]-[[Flensborg]]-kretsen, og en landsby nordvest for [[Slesvig by]] i samme kommune.
[[Fil:EgernborgKongsborg.png|thumb|left|Lyrskogs beliggenhet nord for [[Slesvig by]].]]
Bakgrunnen for slaget var at en større vendisk hær kom oppover [[Sønderjylland]] sørfra, hvor de både herjet og plyndret. Med dette fikk de samlet et stort og rikt [[krigsbytte]]. Ved Lyrskogshede ([[norrønt]]: ''Hlýrskógsheiðr'') som ligger 5-6 kilometer nord for byen Slesvig by, ventet en dansk-norsk hær parat til konfrontasjon. Slaget som fulgte var kort og intenst, og angivelig skulle omkring 15 000 vendere ha mistet livet i kamp.

== Slaget på heden ==
Det ble sagt at 60 vendere deltok for hver danske, og [[historiker]]en Palle Lauring (1909-96)<ref>Lund, Jørn: «Palle Lauring» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 25. juli 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Palle_Lauring]</ref> har foreslått at det i virkeligheten kan ha dreid seg om en regulær [[folkevandring]] av vendere som håpet å slå seg ned i [[Jylland]].<ref>Palle Lauring: ''Danmarks konger'', Lindhardt og Ringhof, ISBN 9788711830628</ref> Ifølge krønikene var kong Magnus på vei hjemover fra [[Vendland]] der han hadde jevnet [[Jomsborg]] med jorden, kanskje for å skremme andre [[kongsemne]]r. Den vendiske byen Jumne (våre dagers [[Wolin]]) var også blitt plyndret, og dansker hadde drept den vendiske fyrsten Ratibor og hans sønner. Konfliktene hadde pågått i årevis.
[[Fil:Viggo_Guttorm-Pedersen-magnus-den-gode-kaemper-paa-lyrskov-hede.jpg|thumb|Magnus på Lyrskog hede, slik Viggo Guttorm Pedersen tenkte seg ham.]]
Mens kong Magnus slo leir på heden med sitt følge, ankom [[hertug]] [[Ordulf av Sachsen]] fra [[Braunschweig|Brunsvik]]. Hertugen var gift med Magnus' halvsøster [[Ulvhild Olavsdatter]] og hadde stort følge med seg. Magnus hadde hørt om den mektige venderhæren som nærmet seg, og han ønsket ikke få flykte, men var også urolig for å gå i kamp mot slik overmakt. Han sovnet ikke før det gikk mot dag, [[mikkelsmesse]]aften. Da skal han ha drømt at hans far, Hellig-Olav, sa til ham: «''Ikke skal du være redd for en hedensk hær, om det så er mange som går mot deg. Jeg skal følge deg i dette slaget. Gå til kamp mot venderne når dere hører luren min.''» Da kong Magnus våknet ved daggry, fortalte han om drømmen, og angivelig hørte folk en klokkelyd over seg, og de i følget som hadde vært i [[Nidaros]], syntes det hørtes som «Glad», en klokke kong Olav hadde skjenket [[Klemenskirken]]. Magnus kastet da av seg [[ringbrynje]]n sin og kjempet i rød [[silke]]skjorte og med øksen «Hel», som han arvet etter sin far.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Magnus_den_godes_saga] ''[[Magnus den godes saga]]'' kap. 26-28</ref>

[[Saxo Grammaticus]] hevder i ''[[Gesta Danorum]]'' at Magnus fikk sitt [[tilnavn]] «den gode» fordi han drepte så mange vendere i dette slaget.

[[Snorre Sturlason]] gir en livfull skildring av slaget på Lyrskogshede og siterer et [[kvad]] av [[skald]]en [[Arnor Tordsson jarlaskald|Arnor jarleskald]]:<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Magnus_den_godes_saga] ''[[Magnus den godes saga]]'' kap. 18</ref>
<poem>
Fram med breie øksen,
utrett trengte kongen,
[[brynje]]n kastet; sverdlarm
steg om hordekongen.
</poem>

[[Theodoricus Monachus]] skrev i sin ''Norges historie'' fra rundt [[1180]] at øksen «Hel» ble ødelagt under slaget på Lyrskogshede, og senere oppbevart i [[Nidarosdomen]].<ref>[http://www.vsnrweb-publications.org.uk/Text%20Series/Theodoricus.pdf ''Historia de antiquitate regum Norwagiensium'', kap. 24 (s. 38)]</ref>

== En parallell til slaget ved Ponte Milvio ==
De første [[mynt]]er med Hellig-Olav som [[motiv]] er danske og preget i [[Haithabu]], trolig like etter slaget i 1043. Dette er sølv[[penning]]er, typiske for første halvdel av 1000-tallet. Myntherre er Olavs sønn Magnus. [[Myntmester]]signaturen IOLI er kjent fra mynter med andre motiver.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 116-7), Museumsforlaget, Trondheim 2016, {{ISBN|9788283050318}}</ref> (I Norge ble der først preget mynt med Hellig-Olav mye senere, en gull[[gylden]] fra [[Bergen]] i [[kong Hans]]' navn, trolig etter [[1497]].)<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 130)</ref> På 1000-tallet gjorde en ny skikkelse seg gjeldende i europeisk [[ideologi]]: Helgenkongen. Hellige konger utgjør fra da av en ny [[kategori]] blant [[helgen]]er, slik som [[Edvard Bekjenneren]] (d. [[1066]]) og [[Knut den hellige]] (d. [[1086]]).<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 123)</ref> Fremstillingen av Hellig-Olav på myntene fra Haithabu er trolig den eldste avbildningen av en helgenkonge i Europa.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 110)</ref>
[[Fil:Magnusstenen_2.jpg|thumb|«Magnusstenen» til minne om slaget.]]
Myntpregingen får slaget på Lyrskog hede til å minne om en [[parallell]] til [[slaget ved Ponte Milvio]], der [[Konstantin den store]] vant over [[Maxentius]] i [[312]]. Både kong Magnus og keiser Konstantin ble sagt å ha drømmesyn natten før de respektive slagene. På mynter fra 1000-tallet er herskeren avbildet enten med brystbilde, forfra, i [[profil]] eller sittende på sin [[trone]]. Stående skikkelser er [[Kristus]] selv, [[engel|engler]], helgener eller personer hentet fra [[kristendom]]mens fortelling. En stående mann med øks i venstre hånd kan ikke være andre end Hellig-Olav.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 117)</ref> Helgener forbindes med det som gjorde dem til [[martyr]]; og ettersom Olav ble påført et øksehogg ved [[Stiklestad]], ble øksen hans [[symbol]].<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 126)</ref> Nok en samtidig mynt fra Haithabu viser et brystbile av Olav, med øks i venstre hånd og en korsstav i høyre.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 122)</ref> Penninger var den gang det eneste gyldige myntslaget i Norge (rundt 600 ekte mynter er bevart, mens 1.800 [[forfalskning]]er ble funnet i [[Kalfaret|Kalfarlien]] i [[Bergen]] i 1910<ref>[https://www.dokpro.uio.no/umk/funn/kalfar.html De falske penningene i Bergen]</ref>), så motivet med Olav var en effektiv måte å formidle hans helgen[[status]] til befolkningen.<ref>Ø. Ekroll: ''Helgenkongen St. Olav i kunsten'' (s. 127)</ref>  

== Minnesmerke ==
I 1898, på 855-årsdagen for slaget, ble det avduket en minnestein i Skibelund kratt, kalt «Magnusstenen» donert av [[Thor Lange]] og utført av [[billedhugger]]en og maleren [[Niels Skovgaard]].<ref>''Næstved Tidende. Sydsjællands Folkeblad'', 30. september 1898: [https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3A95dcd14c-056e-4881-b1cc-c1ae3616a224 «Afsløret Mindesmærke»] (s. 2)</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Sturlasson, Snorre: ''Snorres kongesagaer''. Gyldendal forlag. Oslo 2003. ISBN 82-05-31464-0

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Danmark]]
[[Kategori:Konflikter i 1043]]
[[Kategori:1000-tallet i Danmark]]
[[Kategori:1043 i Europa]]