Redigerer Slaget ved Kursk

{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Kursk
|bilde= 1963 CPA 2869.jpg
|underskrift= Sovjetisk minnefrimerke fra 1963
|konflikt = [[Andre verdenskrig]]
|dato = [[5. juli]]–[[23. august]] [[1943]]<ref name="Glantz2015_218–219"/><ref group="note">Tidspunkt for når slaget ved Kursk begynte er ikke omstridt. Når det skal regnes som avsluttet er det ulike meninger om. Historikeren Glantz oppgir 18. juli som dato for når de tyske styrkene begynte retrett, mens ''[[Encyclopædia Britannica]]'' oppgir 23. august, da den sovjetiske motoffensiven begynner.</ref>
|sted = [[Kursk]] i [[Sovjetunionen|Sovjet]] (Russland)
|resultat = Sovjetisk seier
|part1 = {{flagg|Det tredje riket}} [[Tyskland]]
|kommandant1 = [[Erich von Manstein]] <br />[[Hermann Hoth]] <br />[[Günther von Kluge]] <br />[[Walter Model]]
|styrke1 = {{formatnum:2700}} stridsvogner, <br />{{formatnum:900000}} soldater <br />{{formatnum:2000}} fly <br />{{formatnum:10000}} kanoner<ref name="Overy1995_90">Overy 1995, s. 90</ref> <br />'''Reserver'''<br /> Ingen større reserver<ref name="Frankson/Zetterling2006_166">Frankson/Zetterling 2006, s. 166</ref>
|tap1 = {{formatnum:56000}} drept, skadet eller tatt til fange <br />{{formatnum:280}} stridsvogner <br />200–{{formatnum:1000}} fly<br />500 kanoner?<ref name="Frankson/Zetterling2006_236">Frankson/Zetterling 2006, s. 236</ref>
|part2 = {{flagg|Sovjetunionen|1955}} [[Sovjetunionen]]
|kommandant2 = [[Georgij Zjukov]] <br />[[Nikolaj Vatutin]] <br />[[Ivan Konev]] <br />[[Konstantin Rokossovskij|K. Rokossovskij]]
|styrke2 = {{formatnum:3444}} stridsvogner <br />{{formatnum:1336000}} soldater <br />{{formatnum:2900}} fly <br />{{formatnum:19000}} kanoner<ref name="Overy1995_90"/><br />'''Reserver'''<br /> {{formatnum:1639}} stridsvogner <br />{{formatnum:573000}} soldater <br />{{formatnum:9200}} kanoner<ref name="Frankson/Zetterling2006_166"/>
|tap2 = {{formatnum:177000}} drept, skadet eller tatt til fange <br />{{formatnum:1614}} stridsvogner <br />459 fly<br />{{formatnum:3929}} kanoner<ref name="Frankson/Zetterling2006_236"/><ref>Glantz 2015, s. 395</ref>
|koordinater = {{koord|51|44|N|36|11|E}}
}}
{{Østfronten}}
<onlyinclude>{{thumb|align=none|Soviet troops and T-34 tanks counterattacking Kursk Voronezh Front July 1943.jpg}}
'''Slaget ved Kursk''' ([[5. juli]]–[[23. august]] [[1943]]) ble utkjempet på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] under [[andre verdenskrig]]. Kampene utspilte seg mellom tyske og sovjetiske styrker om den såkalte lommen ved Kursk, en innbuktning i den tysk-sovjetiske frontlinjen. Området var 250 kilometer fra nord til sør og 160 kilometer fra øst til vest, med senter i byen [[Kursk]]. Slaget var et forsøk fra tysk side på å komme på offensiven etter nederlaget i slaget om Stalingrad. Den [[sovjetunionen|sovjetiske]] motparten hadde imidlertid gode [[etterretning]]er om de tyske forberedelsene. [[Den røde armé]] etablerte dype forsvarsstillinger og samlet store styrker i reserve.</onlyinclude>

Den tyske planen var å avskjære styrkene i lommen ved Kursk, mens den sovjetiske planen var å først møte det tyske angrepet, for å gå til motangrep. Det kjente [[Slaget ved Prokhorovka|stridsvognslaget ved Prokhorovka]] var en del av slaget ved Kursk. De tyske styrkene klarte ikke å trenge helt gjennom de sovjetiske linjene, og ble stoppet etter kun én uke. De vest-alliertes [[Invasjonen av Sicilia|invasjon av Sicilia]] og bombing av Tyskland bidro til å begrense tilgjengelige tyske styrker. Etter hvert gikk de sovjetiske styrkene til motangrep. Deretter tok de byene [[Orjol]], [[Belgorod]] og [[Kharkov]], og presset de tyske styrkene tilbake på bred front. Slaget ved Kursk var den siste store tyske offensiven på østfronten; etter Kursk hadde Den røde armé initiativet. 

Den tyske siden så slaget begrenset til Kursk (''operasjon Zitadelle''). For den sovjetiske siden var dette kun slagets første, defensive fase; neste runde var offensivene vestover for å frigjøre tysk-okkuperte områder (''operasjon Kutuzov'' og ''operasjon Polkovodets Rumjantsev'').
Slaget ved Kursk er, sammen med [[slaget om Moskva]] (september 1941 –  januar 1942) og [[slaget om Stalingrad]] (august 1942 – februar 1943), av mange historikere ansett som et av vendepunktene i andre verdenskrig.

== Bakgrunn for lommen ved, og slaget ved Kursk ==
Vinteren 1942–1943 vant sovjetstyrkene [[slaget om Stalingrad]]. En hel tysk armé ble tapt, og de samlede tap for Tyskland og dets allierte var rundt {{formatnum:800000}} soldater, en kraftig reduksjon av den totale styrken på østfronten. I tillegg hadde sovjeterne gjenerobret veldige landområder. I annen del av februar hadde de sovjetiske styrkene trengt dypt inn i [[Donbass]] ([[Donets]]-bassenget) i Øst-[[Ukraina]] og tatt Kharkov, som tyskerne riktignok klarte å gjenerobre.<ref>Overy 1995, s. 84–86</ref> Selv med en truende [[de allierte (andre verdenskrig)|alliert]] invasjon av Vest-Europa nær forestående, mente [[Adolf Hitler]] at et vellykket angrep ved Kursk ville gi Wehrmacht initiativet, og åpne for videre offensiver mot oljen i Kaukasus og Leningrad.<ref>Ferris og Mawdsley 2017, s. 127</ref>

Rundt 20. februar 1943 kulminerte den sovjetiske vinteroffensiven i sør – forsyningslinjene var blitt svært lange. Et unormalt tidlig mildvær gjorde veiene nesten ufremkommelige, og jernbanene var ødelagt av tyskerne (nord for Orjol fortsatte sovjeterne fremrykningen noen dager til). I slutten av februar og i mars hadde den tyske feltmarskalk [[Erich von Manstein]] gjennomført en motoffensiv og trengt frem til [[Donets]]. Etter den tyske seieren i [[det tredje slaget om Kharkov]] stivnet østfronten i en relativt rett linje nord-syd, bortsett fra en tysk frontbue ved [[Orjol]], et viktig tysk støttepunkt, og en stor sovjetisk lomme ved Kursk.<ref name="Overy1995_86–87">Overy 1995, s. 86–87</ref><ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 68–69</ref>

=== Tyske planer for slaget ===
Feltmarskalk Manstein presset våren 1943 på for en ny offensiv etter de samme retningslinjene han hadde fulgt ved sin vellykkede offensiv ved Kharkov, hvor han avskar en sovjetisk offensiv som hadde rykket for langt frem. Han foreslo et angrep mot den iøynefallende lommen ved Kursk i april, eller tidlig i mai. Tre sovjetiske arméer kontrollerte området i og rundt lommen; ved en omringing ville en femtedel av Den røde armés styrker bli fanget. Et vellykket angrep ville også forkorte frontlinjen, og det strategisk viktige jernbaneknutepunktet Kursk ville bli erobret. Den tyske hærs overkommando [[Oberkommando des Heeres|OKH]] aksepterte Mansteins plan, men angrepet ble av ulike grunner stadig utsatt.<ref name="Overy1995_86–87"/> 

Etterhvert som den tyske offensiven dro ut ble Manstein skeptisk, og mente de tyske styrkene heller skulle avvente et sovjetisk angrep, absorbere det, for deretter å gå til motoffensiv. Det ville bety å oppgi terreng, noe Hitler som øverstkommanderende var sterkt imot. General Guderian, inspektør for pansertroppene, var på sin side for å avstå fra offensive operasjoner på østfronten i 1943. Han ville heller bygge opp styrkene og etablere reserver for et sannsynlig alliert angrep i Vest-Europa. Planene for en gigantisk knipetangsmanøver ved Kursk fikk fastere former i mars 1943. [[Walter Model]]s 9. armé skulle angripe sørover fra [[Orjol]], mens [[Hermann Hoth]]s 4. armé og Armee-Abteilung «Kempf» under kommando av von Manstein skulle angripe nordover fra Kharkov.<ref name="Frankson/Zetterling2006_98–101">Frankson/Zetterling 2006, s. 98–101</ref>

I motsetning til situasjonen under tidligere operasjoner, fikk den tyske hærs overkommando OKH nå arbeide med lite innblanding fra Hitler. Angrepet ble først fastsatt til 4. mai, men ble utsatt flere ganger i påvente av blant annet nye [[Panzer V|Panther]] stridsvogner. Grunnlaget for den tyske angrepsplanen var den tradisjonelle [[Knipetangsmanøver|knipetangsmanøvren]], en taktikk som panserstyrker og [[blitzkrieg]] gjorde enda mer effektiv. En forutsetning for blitzkrieg var imidlertid overraskelse, og enhver som kunne lese et kart var oppmerksom på at den sovjetiske lommen ved Kursk var utsatt.<ref name="Frankson/Zetterling2006_98–101"/><ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 167</ref>

=== Sovjetiske planer for slaget ===

Den røde armé planla også en sommeroffensiv og hadde bestemt seg for en plan som speilet den tyske. Angrep ved [[Orjol]] og [[Kharkov]] skulle rette ut frontlinjen og muliggjøre et gjennombrudd. Mens den sovjetiske generalstaben i foregående år misforsto hvor den tyske offensiven ville komme, hadde de nå mer informasjon om de tyske planene. Tidligere tyske angrep hadde kommet på uventede steder, men i dette tilfellet virket Kursk som et naturlig angrepspunkt for Wehrmacht. Sovjeterne fikk også varsler om de tyske planene gjennom sine spioner på tysk side. General [[Georgij Zjukov]] hadde alt tidlig i april i en rapport til [[Stavka]] anslått at den tyske offensiven ville komme ved Kursk, og foreslått den strategi som sovjetstyrkene skulle komme til å følge.<ref name="Overy1995_87–91">Overy 1995, s. 87–91</ref>

Stalin og noen av generalene i Stavka ønsket å slå til først. Mønsteret i krigføringen på østfronten så langt hadde vært vellykkede tyske offensiver. Blitzkrieg hadde knust alle motstanderne, inkludert Den røde armé; ingen hadde klart å stoppe et tysk gjennombrudd. Samtidig hadde sovjetiske offensiver de to siste vintrene, i [[slaget om Moskva]] og [[slaget om Stalingrad]], vist at de kunne slå tilbake. De fleste medlemmene av Stavka støttet imidlertid Zjukovs forslag: å la den tyske offensiven forblø mot et sterkt sovjetisk forsvar, for så å gå til et raskt motangrep og tilintetgjøre den tyske hovedstyrken. Denne planen fikk etterhvert Stalins støtte.<ref name="Overy1995_87–91"/><ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 102–104</ref>

<gallery mode="packed" caption="Sovjetiske og tyske forberedelser til slaget">
Bundesarchiv Bild 101I-218-0543-10, Russland-Süd, Erich v. Manstein, Hermann Hoth.jpg|[[Erich von Manstein]] og [[Hermann Hoth]], to tyske generaler og krigsforbrytere, begge deltok ved Kursk {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-218-0543-10}}
Eastern Front 1942-11 to 1943-03--Velikiye Luki.png|Østfronten i 1943, fremrykkingene viser bakgrunnen for lommen ved Kursk ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7e/Eastern_Front_1942-11_to_1943-03--Velikiye_Luki.png større versjon av kartet])
Eastern Front 1943-02 to 1943-08.png|Østfronten, tysk motoffensiv fram mot slaget. ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/62/Eastern_Front_1943-02_to_1943-08.png større versjon av kartet])
Kursk-1943-Plan-GE.svg|Kartskisse over tyske angrepsakser ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/51/Kursk-1943-Plan-GE.svg/2000px-Kursk-1943-Plan-GE.svg.png større versjon])
Bataille de Koursk-es.svg|Kartskisse, slaget ved Kursk. ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c0/Bataille_de_Koursk-es.svg/1536px-Bataille_de_Koursk-es.svg.png større versjon av kartet])
Bundesarchiv Bild 101I-022-2925-17, Russland, motorisierte Truppen.jpg|Tysk beltetraktor brukt ved Kursk {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-022-2925-17}}
StukaRA.jpg|[[Junkers Ju 87|Tyske «Stuka»]] stupbombefly ble brukt i kampene ved Kursk
Bundesarchiv Bild 101I-655-5976-04, Russland, Sturzkampfbomber Junkers Ju 87 G.jpg|Tyske «Stuka» med 37 mm kanon mot stridsvogner {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-655-5976-04 / Grosse}}
Mini-tanks-p012953.jpg|Tyske Goliath fjernstyrt minerydder, erobret av allierte styrker på vestfronten, brukt med lite hell under slaget ved Kursk
</gallery>

== Operasjon Zitadelle ==
=== Forberedelser på tysk og sovjetisk side ===

Etter fire måneder hadde Wehrmacht samlet {{formatnum:2700}} stridsvogner og selvdrevet artilleri, {{formatnum:10000}} kanoner, {{formatnum:2000}} fly og {{formatnum:900000}} soldater i totalt 50 divisjoner. Det var 17 panser- og pansergrenaderdivisjoner, blant dem elitedivisjonen ''Großdeutschland'' og [[Waffen-SS|Waffen SS]]-divisjonene [[Leibstandarte-SS Adolf Hitler]], [[2. SS-divisjon Das Reich]], og [[3. SS-divisjon Totenkopf]].<ref name="Overy1995_90"/> I styrken var stridsvogner av typen [[Panzer VI|Tiger]] og den nye [[Panzer V|Panther]], sammen med de nye panserjagerne [[Elefant (panserjager)|Elefant]]. I tillegg ble det satt inn store luftstyrker og tungt artilleri.<ref name="Overy1995_90"/><ref name="Frankson/Zetterling2006_296–303">Frankson/Zetterling 2006, s. 296–303</ref>

På denne tiden begynte den allierte krigføringen i Vest-Europa å få en betydelig virkning på tysk militær styrke. Selv om [[felttoget i Nord-Afrika]] på ingen måte hadde samme dimensjon som kampene på østfronten, tapte [[Deutsche Luftwaffe|Luftwaffe]] 40 % av sin totale styrke i luftslagene over [[Malta]] og [[Tunisia]]. I tillegg bandt hjemmeforsvaret stadig større luftstyrker etter som vestmaktenes strategiske luftkrig, bombingen av det tysk-okkuperte Europa, økte i styrke. Våren 1943 var 70 % av tyske jagerfly stasjonert i Vest-Europa og tysk luftherredømme på østfronten var ikke lenger en selvfølge. Det sovjetiske flyvåpenet var nå tallmessig overlegent og teknologisk på høyde med det tyske, blant annet med angrepsfly som [[Iljusjin Il-2|Iljusjin Il-2 Sjturmovik]].<ref>Overy 1995, s. 118, 129</ref><ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 133</ref>

Utsettelsen av det tyske angrepet ga sovjetstyrkene fire ekstra måneder til forberedelser, og lommen rundt Kursk ble sterkt befestet. Den røde armé og hundretusenvis av sivile la ut om lag én million [[landmine]]r og gravde rundt {{formatnum:5000}} kilometer [[skyttergravskrig|skyttergraver]]. De konsentrerte også store styrker i og ved lommen. Sentral- og Voronesjfronten hadde følgende styrke: {{formatnum:1336000}} soldater, {{formatnum:3444}} stridsvogner, {{formatnum:19000}} kanoner og {{formatnum:2900}} fly. Mange av troppene som forsterket området var veteraner fra kampene om Stalingrad, men Den røde armé økte også sine styrker med en million mann i første halvår 1943. Sovjetstyrkene var altså større enn i 1942, selv etter tapene ved Stalingrad.<ref name="Overy1995_87–91"/><ref name="Frankson/Zetterling2006_296–303"/> De sovjetiske styrkene forstyrret også de tyske styrkenes forberedelser ved utstrakt [[partisan]]virksomhet i de tyske oppmarsjområdene.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 103, 120–123</ref>

Konsentrasjonen av artilleri i lommen var uvanlig høy, det var flere [[artilleri]]regimenter enn [[infanteri]]regimenter. Sovjetstyrkene hadde bestemt seg for å utmatte de angripende tyske enhetene med en blanding av miner og artilleriild. Indirekte beskytning fra [[Haubits|haubitsere]] ville ramme det tyske infanteriet, mens direkte beskytning med [[Panservern|panservernartilleri]] var beregnet på angripende stridsvogner.<ref name="Overy1995_87–91"/><ref name="Frankson/Zetterling2006_296–303"/>

[[Fil:Eastern Front - 4 July-1 Aug 1943.jpg|miniatyr|Utviklingen av slaget ved Kursk. Kartet til venstre viser hele frontlinjen fra Østersjøen til Svartehavet før sommeroffensiven 1943 (feilaktig årstall 1941 angitt). Kartet til høyre viser «lommen» ved Kursk. ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/62/Eastern_Front_-_4_July-1_Aug_1943.jpg kart i større versjon]) {{byline|United States Military Academy, History Department|type=Kart}}]]

=== Det tyske angrepet begynner ===
Datoen for den tyske offensiven var flyttet gjentatte ganger, men den 1. juli 1943 gikk det ut ordre om å starte angrepet den 5. juli. Dagen etter varslet Stavka ved general [[Aleksandr Vasilevskij|Aleksandr Vasiljevskij]] frontkommandantene at det tyske angrepet ville komme i tidsrommet 3. – 6. juli. Dels hadde de informasjon fra spioncellen ''[[Rote Kapelle]]'', dels hadde de tatt til fange tyske soldater som kunne bekrefte dato for angrepet.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 103, 169</ref>

Klokken 22:30 4. juli 1943  slo sovjetstyrkene til med artilleribeskytning nord og sør for lommen. Hensikten var å forsinke og forvirre det tyske angrepet. På nordsiden skjøt det sovjetiske artilleriet mest mot tyske artilleristillinger og klarte å uskadeliggjøre 50 av de 100 tyske artilleristillingene de beskjøt. Resultatet var mye svakere tysk artilleriild neste dag, da hovedangrepet startet. De tyske styrkene fikk også forskjøvet angrepstidspunktet som følge av de problemene som artilleribeskytningen skapte. I sør skjøt sovjetstyrkene mot tysk infanteri og stridsvogner i oppsamlingsområdene. Beskytningen bidro til å forsinke angrepet, men forårsaket få tap.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 169</ref>

=== Hovedslaget i nord ===

Selve slaget startet 5. juli 1943.<ref name="Glantz2015_218–219">Glantz 2015, s. 218–219</ref> Sovjetstyrkene kjente angrepstidspunktet og utførte et massivt flyangrep på Luftwaffes baser i området i et forsøk på å slå ut tyskernes lokale flystøtte. Tyske [[Junkers Ju 87|«Stuka»]] stupbombere fokuserte angrep mot det sovjetiske artilleriet ved frontlinjen i nord. General Models 9. armé rykket så frem mot de sovjetiske stillingene.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 176–180</ref>

9. armé i nord klarte langt fra å nå sine mål for første dag. Sovjetstyrkene hadde klart å forutse hvor angrepet ville finne sted. De tyske styrkene angrep på en bred front, men ble sterkt hindret av minefelt som først måtte ryddes av ingeniørtropper under mitraljøse- og artilleriild. Tyske tap i de sovjetiske minefeltene var store. Totalt 89 [[Elefant (panserjager)|Elefant]] panserjagere deltok, men mange av dem ble snart skadet eller gikk tapt i minefeltene.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 178–180</ref>

Den 9. armés langsomme fremrykning (kun 8 kilometer maksimalt, og de nådde ikke første sovjetiske forsvarslinje) skyldtes dels de sterke sovjetiske forsvarsverkene, men hadde også sin årsak i manglende konsentrasjon av angrepsstyrken. Den sovjetiske ledelsen hadde forutsett de tyske angrepspunktene og konsentrert styrkene sine der. Den sovjetiske 13. armé som fikk hovedtyngden av angrepet, var også den sterkeste enheten, målt i soldater og panservernvåpen. De sovjetiske generalene hadde dessuten antatt at hovedangrepet ville komme i nord, og det var derfor større styrker på nordre enn på søndre side av lommen.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 180, 182</ref>

Den 5. juli angrep 9. armé på en 45 km bred front og avanserte 6 kilometer, neste dag var fronten 40 kilometer bred og fremdriften 4 kilometer, den 7. juli var fronten 15 kilometer bred og var skjøvet to kilometer frem. 8.–9. juli var fronten bare 2 kilometer bred og hadde avansert ytterligere to kilometer. Men så stanset den tyske 9. armés fremrykning den 10. juli etter en ukes strid som hadde resultert i at Wehrmacht avanserte 12 kilometer. Den 12. juli begynte Den røde armé sin offensiv mot den 2. tyske armé ved Orjol. Angrepet tvang den 9. armé til å trekke seg tilbake for ikke å bli omringet.<ref name="Overy1995_92">Overy 1995, s. 92</ref>

=== Hovedslaget i sør ===

Sør for Kursk-lommen hadde sovjetstyrkene ved Voronezj-fronten større problemer med angrepet fra den tyske 4. panserarmé, bestående av 52. armékorps, 48. panserkorps og 2. SS panserkorps. Sistnevnte angrep på en smalere front mot to sovjetiske geværregimenter. De pansrede fortroppene til general Hoths 4. panserarmé presset på, og den 7. juli hadde forpostene i styrken avansert 30 kilometer. Sovjetisk planlegging spilte igjen en stor rolle. I sør hadde man ikke samme hell med å forutse angrepsaksen, og dette tvang sovjetstyrkene til å spre seg ut langs frontlinjen.<ref name="Overy1995_92"/> Voronezj-fronten i sør var svakere enn nordfronten, på tross av at den sto overfor sterkere tyske styrker.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 166</ref>

Sovjetiske minefelt og artilleri hadde igjen lyktes i å forsinke det tyske angrepet. De befestede sovjetstyrkenes evne til å holde ut og sinke tysk fremrykning ga Den røde armé tid til å omdisponere styrker til støtte for de truede sektorene. Små mobile ingeniørenheter la også ut rundt {{formatnum:90000}} miner under selve slaget, gjerne om natten og umiddelbart foran de tyske angrepspunktene. De tyske styrkene tok relativt få fanger og erobret lite artilleri, noe som sto i sterk kontrast til tidligere raske tyske offensiver og viste at Den røde armé trakk seg tilbake i god orden. Den sovjetiske tilbaketrekningen var et taktisk trekk for å spare styrker til neste offensiv. Samtidig var det klart at trusselen om et tysk gjennombrudd i sør måtte møtes. I månedene før angrepet var ''Steppefronten'' etablert som en sentral reserve for en slik situasjon. Enheter tilhørende Steppefronten begynte å forflytte seg sørover allerede den 9. juli, blant dem 5. gardearmé.

Den tyske flanken var imidlertid ubeskyttet etter at den sovjetiske 7. gardearmé hadde stoppet Kemps divisjoner etter at tyskerne hadde krysset elven Donets. Den 5. gardearmé støttet av to stridsvognkorps gikk i stilling øst for Prokhorovka og begynte å forberede et motangrep da 2. SS panserkorps nådde området og intense kamper utbrøt. Sovjetstyrkene klarte å stoppe SS, men bare såvidt. Det var nå lite som kunne stanse den tyske 4. panserarmé, og et tysk gjennombrudd var en høyst reell mulighet. Den sovjetiske siden bestemte seg for å sette inn resten av 5. gardearmé.<ref name="Overy1995-94_95">Overy 1995, s. 94–95</ref>

<gallery mode="packed" caption="Slaget ved Kursk, den sørlige delen">
Kursk south.svg|Kartskisse over det tyske angrepet i sør ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Kursk_south.svg/2560px-Kursk_south.svg.png kart i større versjon])
T-34-76 RB8.JPG|Sovjetisk T-34/76 stridsvogn, produsert i 1943, av en type som deltok i slaget ved Kursk. {{byline|Radomił Binek}}
Bundesarchiv Bild 101I-219-0596-12, Russland, Panzer IV und Schützenpanzer in Fahrt.jpg|Tysk Panzer IV og Sd.Kfz. 251 {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-219-0596-12}}
Soviet troops and T-34 tanks counterattacking Kursk Voronezh Front July 1943.jpg|Sovjetiske styrker i motangrep ved Prokhorovka
Bundesarchiv Bild 101III-Groenert-019-23A, Schlacht um Kursk, Panzer VI (Tiger I).jpg|Tysk [[Panzer VI]] (kjent som Tiger I) i kamp {{byline|Bundesarchiv, Bild 101III-Groenert-019-23A / Grönert}}
RIAN archive 4408 Armor piercers on the Kursk Bulge.jpg|Sovjetiske soldater med anti-stridsvognsrifle under kampene {{byline|Natalia Bode  (1914–1996)}}
Жуков и Конев.jpg|Generalene Georgij Zjukov og Ivan Konev under slaget
Kursk Soviet machineguns.JPG|Sovjetisk maskingeværlag under slaget
RIAN archive 225 IL-2 attacking.jpg|Sovjetiske [[Iljusjin Il-2]] angriper ved Kursk. {{byline|RIA Novosti archive, image #225 / Fyodor Levshin / CC-BY-SA 3.0}}
Bundesarchiv Bild 101III-Zschaeckel-206-35, Schlacht um Kursk, Panzer VI (Tiger I).jpg|Stridsvogn og soldater fra den tyske SS-divisjonen Das Reich under slaget {{byline|Bundesarchiv, Bild 101III-Zschaeckel-206-35}}
Bundesarchiv Bild 101I-022-2924-14, Russland, Unternehmen "Zitadelle", Fahrzeuge.jpg|Tysk enhet i bevegelse {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-022-2924-14}}
Bundesarchiv Bild 101I-219-0553A-15, Russland, bei Pokrowka, Panzerhaubitze 'Wespe'.jpg|Tysk [[Wespe]] selvdrevet artilleri {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-219-0553A-15 / Koch}}
Prokhorovka, Battle of Kursk, night 11 July-01.svg|Styrkene ved Prokhorovka, 11. juli 1943 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d6/Prokhorovka%2C_Battle_of_Kursk%2C_night_11_July-01.svg/2185px-Prokhorovka%2C_Battle_of_Kursk%2C_night_11_July-01.svg.png kart i større versjon])
</gallery>

==== Stridsvognslaget ved Prokhorovka ====

Om morgenen den 12. juli avanserte 2. SS panserkorps mot [[Prokhorovka]]. Den sovjetiske 5. gardearmé hadde samtidig begynt en serie angrep for å ramme de tyske styrkene når man antok de var «ute av balanse». De sovjetiske og tyske stridsvognenhetene møttes på åpent sletteland vest for Prokhorovka. Selv med svært store tap klarte de sovjetiske styrkene å stoppe det tyske forsøket på å erobre Prokhorovka,<ref name="Overy1995-94_95"/> og i ettertid er 12. juli sett som den avgjørende dagen i slaget, både for stridsvognslaget i sør og motoffensiv av sovjetiske styrker ved den såkalte Orjol-buen i nord.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 225, 239</ref>

De sovjetiske styrkene tapte minst 334 stridsvogner og stormkanoner i slaget, og om lag {{formatnum:21000}} mann. Den tyske siden tapte rundt 25 stridsvogner og stormkanoner og  om lag {{formatnum:5500}} mann. De totale tap var langt mindre enn det som senere ble tilskrevet «historiens største stridsvognslag». Utfallet av slaget kan best beskrives som et taktisk tap, men strategisk uavgjort for sovjetstyrkene.<ref name="Frankson/Zetterling2006_235–238">Frankson/Zetterling 2006, s. 235–238</ref>

=== Den tyske offensivens slutt ===
De angripende tyske styrkene i sør ble presset inn i en stadig smalere kile, og på flankene holdt sovjetiske enheter stand mot forsøk på å utvide området. De tyske styrkene kunne ikke presse mange enheter inn i denne kilen og hadde heller ikke nok styrker til å utvide den. Etterhvert som den tyske angrepsstyrken trengte frem, mistet den også kraft fordi den måtte sikre sine egne flanker.

Mens den tyske offensiven i nord var blitt stoppet den 10. juli, var situasjonen i sør fremdeles uavklart den 12. Selv om de tyske styrkene var utslitt, hadde de trengt gjennom to forsvarslinjer og antok at de var i ferd med å trenge gjennom den siste linjen. Det var feil, ytterligere fem forsvarssoner ventet, selv om de ikke var så kraftig befestet som de to første, og noen av dem ennå ikke bemannet. Det sovjetiske forsvaret var så sterkt svekket at hoveddelen av reservene måtte settes inn. Likevel var de gjenværende reservene til Den røde armé langt større enn det tyskerne hadde tilgjengelig. Den 18. juli ble det siste tyske fremstøtet stoppet, og de tyske styrkene begynte en kjempende retrett, slaget var over.<ref name="Glantz2015_218–219"/>

=== Totale tap før den sovjetiske motoffensiven ===

De tyske styrkene tapte totalt om lag {{formatnum:22000}} mann i nord, fra 4. til 11. juli, og om lag {{formatnum:34000}} mann i sør, fra 5. til 20. juli, totalt om lag {{formatnum:56000}} mann. Totalt rundt 280 stridsvogner og stormkanoner ble ødelagt eller erobret av sovjetiske styrker. De sovjetiske styrkene i nord mistet om lag {{formatnum:34000}} mann, mens i sør mistet de om lag {{formatnum:143000}}, totalt rundt {{formatnum:177000}} mann. Den røde armé mistet mellom 1600 til 1900 stridsvogner.<ref name="Frankson/Zetterling2006_235–238"/>

== Sovjetisk motoffensiv ==

I månedene før slaget ved Kursk begynte hadde Den røde armé planlagt og forberedt en massiv motoffensiv, den skulle starte så snart angrepet fra de tyske styrkene var stoppet. Forberedelsene hadde blitt holdt skjult for tysk etterretning, ved misinformasjon og kamuflasje, de tyske styrkene var derfor ikke forberedt på styrken og dimensjonene over det sovjetiske motangrepet. Den sovjetiske motoffensiven nord for lommen ved Orjol, ''Operasjon Kutuzov'', markerte en stor endring i slaget. Enheter fra den tyske 9. armé måtte flyttes for å møte angrepet, noe som ytterligere svekket og så stoppet deres egen fastlåste offensiv.<ref name="Overy1995_96–97">Overy 1995, s. 96–97</ref><ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 239–240</ref> I sør begynte den 18. juli de tyske enhetene som deltok i offensiven en kjempende retrett tilbake til sine utgangsposisjoner.<ref>Glantz 2015, s. 219</ref>

Sovjetstyrkene i sør trengte tid for å omgruppere etter tapene i juli, og motoffensiven ''Operasjon Polkovodets Rumjantsev'' kunne ikke innledes før 3. august. Støttet av avledende angrep på elven [[Mius]] lenger sør ble [[Belgorod]] gjenerobret 5. august, samme dag som Orjol ble tatt tilbake.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 269</ref> 11. august nådde Den røde armé [[Kharkov]], en by Hitler hadde lovet å forsvare for enhver pris. Tyskerne satte inn et kraftig motangrep og klarte dermed å sinke sovjeterne og redde ut hovedstyrkene. Mot slutten av måneden hadde sovjeterne gjenerobret byen.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 278</ref> Det ble fulgt av en serie fremgangsrike operasjoner av Den røde armé, kjent som [[slaget ved Dnepr]], krysningen av [[Dnepr]], som Hitler hadde lovet skulle være den endelige skansen mot sovjetstyrkene, og [[Slaget om Kyiv (1943)|frigjøringen av Kiev]] høsten 1943.<ref name="Overy1995_96–97"/>

<gallery mode="packed" caption="Slaget ved Kursk, sovjetisk motoffensiv og minnesmerker">
Bundesarchiv Bild 101I-219-0553A-36, Russland, bei Pokrowka, russischer Panzer T34.jpg|Tysk soldat undersøker en ødelagt sovjetisk T-34 {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-219-0553A-36}}
The COUNTEROFFENSIVE OF SOVIET FORCES July 12 - August 23, 1943 EN.svg|Sovjetisk mot-offensiv ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/The_COUNTEROFFENSIVE_OF_SOVIET_FORCES_July_12_-_August_23%2C_1943_EN.svg/1206px-The_COUNTEROFFENSIVE_OF_SOVIET_FORCES_July_12_-_August_23%2C_1943_EN.svg.png kart i større versjon])
Battle of Kursk, southern sectorV2.png|Sovjetisk motoffensiv i sør
Operation Kutusov (map).jpg|Sovjetisk motoffensiv i nord
89th Guards Rifle Division troops in Belgorod 5 August 1943.jpg|Seiersparade av soldater fra 89. garde rifledivisjon i Belgorod 5. august 1943
Мемориал "Тепловские высоты" (cropped).JPG|Minnesmerke for den nordlige delen av kampene
Train Station in Kursk - Russia.JPG|Venterom på togstasjonen i Kursk {{byline|Photo by Adam Jones adamjones.freeservers.com}}
</gallery>

== Konsekvenser av slaget ==
[[Fil:Prokhorovka Cathedral.jpg|miniatyr|Katedral ved Prokhorovka, St. Peter og St. Paul, bygget i 1994–1995 til minne om slaget. {{byline|Maxim Egorov}}]]

På tross av store tap var slaget ved Kursk en sovjetisk triumf. En stor tysk offensiv hadde blitt stoppet før den klarte å trenge gjennom de sovjetiske forsvarslinjene. Selv med nye stridsvogner og krigserfarne besetninger klarte ikke de tyske styrkene å bryte sovjetstyrkenes linjer. Tapet fikk Wehrmacht ut av balanse, og dette kom til å prege krigføringen på østfronten, med kontinuerlige tyske retretter.<ref>Overy 1995, s. 97</ref> Den britiske historikeren [[Richard Overy]] hevder at grunnlaget for den sovjetiske seieren var en blanding av bedre planlegging, utstyr og taktikk, og Den røde armés evne til å kontrollere tusener av stridsvogner, fly, og millioner av soldater, i langvarige og komplekse operasjoner.<ref>Overy 1995, s. 99</ref>

Richard Overy mener også at det er allmenn enighet både fra sovjetisk og tysk side at slaget ved Kursk, sammen med slaget om Stalingrad, var avgjørende for utfallet av andre verdenskrig.<ref>Overy 1995, s. 85, 98</ref> Kursk var også den siste store tyske offensiven på østfronten. Resten av krigen var Wehrmacht på tilbaketog og måtte nøye seg med å svare på sovjetiske offensiver. De tyske styrkene fortsatte å påføre sovjetstyrkene store tap, men takket være Sovjetunionens større befolkning og industrielle produksjon, og ikke minst amerikansk [[lend-lease]] våpenhjelp, var det umulig å stoppe Den røde armé.<ref>Overy 1995, s. 97–100</ref><ref name="Frankson/Zetterling2006_111-113">Frankson/Zetterling 2006, s. 111–113</ref>

Et annet viktig resultat av slaget ved Kursk var at det bidro til å overbevise den tyske diktatoren Adolf Hitler om at hans generalstab var inkompetent. Hitler blandet seg stadig mer i krigføringen, inntil han mot slutten involverte seg i taktiske disposisjoner.<ref>Winchester 2014, s. 278</ref><ref>Overy 1995, s. 274–281</ref><ref>Glantz 2015, s. 208–209, 361</ref> Det motsatte skjedde med Stalin. Etter å ha sett [[Stavka]]s planlegging bli rettferdiggjort på slagmarken, stolte han mer på sine rådgivere, unnlot å blande seg inn i detaljene ved krigføringen, og overprøvde sjelden de militæres beslutninger. Den røde armé fikk større frihet og ble mer fleksibel mot slutten av krigen.<ref>Overy 1995, s. 21–22, 258, 269–271</ref><ref>Glantz 2015, s. 208–209, 230, 362</ref>

== Tematisk oversikt over slaget ==

=== Styrkenes moral og stridsevne ===

Sovjetiske soldater ble i større grad enn tyske og vest-allierte soldater tatt til fange. Mens for vest-allierte og tyske soldater var prosentandel av styrken som ble tatt til fange i angrepsstrid rundt én prosent, så var tilsvarende for sovjetiske soldater ved Kursk rundt 10 prosent. Ifølge forfatterne Niklas Zetterling og Anders Frankson er en så høy prosentandel tilfangetatte i angrepskrig oppsiktsvekkende og tyder på lavere motivasjon blant sovjetiske soldater, enn hva man før har antatt.<ref>Frankson/Zetterling 2006, s. 92, 210</ref>

=== Logistikk; mat, drivstoff og ammunisjon ===

En viktig faktor for Den røde armés seier ved Kursk var tilgang på nok stridsvogner. Mens Tyskland i 1942 produserte om lag 500 stridsvogner i måneden, produserte Sovjetunionen over {{formatnum:2200}} stridsvogner i måneden.<ref>Beevor 2002, s. 207</ref> En annen faktor som begynte å gjøre seg gjeldende i 1942 var alliert hjelp, da særlig fra USA. Britiske og amerikanske stridsvogner fungerte dårlig, men store mengder amerikanske kjøretøy var til stor nytte, både for å forflytte soldater og utstyr. Sovjetunionen fikk også store mengder mat fra USA under [[Låne- og leieloven]], særlig millioner av tonn med hvetemel og hermetisk kjøtt.<ref>Beevor 2002, s. 208</ref><ref name="Frankson/Zetterling2006_111-113"/>

== Fotnoter ==
<references group='note'/>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
=== Norsk ===

* [[Antony Beevor|Beevor, Anthony]]: ''Stalingrad'', [[Spartacus Forlag]], 2002, ISBN 82-430-0263-4
* Beevor, Anthony, ''Den andre verdenskrig'', [[Cappelen Damm]], 2013, ISBN 978-82-02-42146-5
* [[Norman Davies|Davies, Norman]], ''Europa i krig 1939–1945 : ingen enkel seier'', Gyldendal 2007, ISBN 978-8-205376-23-6
* Frankson, Anders; Zetterling, Niklas; Ahremark, Carl G. ''Slaget om Kursk'', Spartacus 2006, ISBN 978-82-430-0388-0
* Winchester, Charles, ''Østfronten: Hitlers krig mot Russland 1941–1945'', Ares forlag 2014, ISBN 978-82-92938-10-2

=== Engelsk ===
* Mawdsley, Evan (sjefsredaktør) ''The Cambridge History of the Second World War''
** Ferris, John og Mawdsley, Evan (red.) ''The Cambridge History of the Second World War'', bind 1, 2017, ISBN 978-1-108-40638-3
** Bosworth, Richard J. B. og Maiolo, Joseph A. (red.) ''The Cambridge History of the Second World War'', bind 2, 2017, ISBN 978-1-108-40640-6
** Geyer, Michael og Tootze, Adam (red.) ''The Cambridge History of the Second World War'', bind 3, 2017, ISBN 978-1-108-40641-3
* Glantz, David M. og House, Jonathan M., ''When Titans Clashed'', University Press of Kansas, 2015, ISBN 978-0-7006-2121-7
* [[Richard Overy|Overy, Richard]], (1995), ''Why the Allies Won'', London 1995, ISBN 0-224-04172-X

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=1SdO-btKuds «Fighting a Lost War: The German Army in 1943»], fra U.S. Army Heritage and Education Center, video på [[YouTube]] (lengde: 1:03:24)
* {{Språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=N6xLMUifbxQ&t=251s «Kursk: The Epic Armored Engagement»], fra The National WWII Museum, video på YouTube (lengde: 1:12:18)
* {{Språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=SJw-CgG-iIM «Battle of Kursk: The Largest Tank Battle in History»], fra Warographics, video på YouTube (lengde: 0:19:09)
* {{Språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=r4F7SydyXZY «World War II Battles In Color - Kursk»], video på YouTube (lengde: 0:44:08)

{{Andre verdenskrig}}
{{Portal|Den andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Kursk}}
[[Kategori:Slag under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Slag i Russland]]
[[Kategori:Konflikter i 1943]]
[[Kategori:1943 i Russland]]
[[Kategori:1943 i Sovjetunionen]]
{{Anbefalt}}