Redigerer
Slaget ved Ilipa
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks slag |navn = Slaget ved Ilipa |bilde=Battles second punic war.png |underskrift= Slagsteder under den andre punerkrig |konflikt = [[den andre punerkrig]] |type = Nærkamp |dato = [[206 f.Kr.]] |sted = Ilipa (eller Silpia), 16 km nord for dagens [[Sevilla]], [[Spania]] |resultat = Romersk seier, karthagernes makt i Spania brutt for alltid. |part1 = [[Karthago]] |kommandant1 = [[Mago Barca]], Hasdrubal Gisgo |styrke1 = 54 000–70 000 karthagere (afrikanere og numidere) og spanske allierte |tap1 = hele hæren ødelagt |part2 = [[Romerske republikk]] |kommandant2 = [[Scipio Africanus]] |styrke2 = 43 000 romere og spanske allierte |tap2 = ukjent }} {{Kampanjeboks andre punerkrig}} '''Slaget ved Ilipa''' var et slag utkjempet mellom [[romerske republikk|romerske]] styrker ledet av [[Scipio Africanus]] og [[Karthago|karthagerne]] under Hasdrubal Gisgo og [[Mago Barca]] i [[206 f.Kr.]] i den [[andre punerkrig]]en. Slaget var kanskje Scipios mest briljante seier i hele hans militære karriere, selv om den ikke virker like original som [[Hannibal]]s taktikk ved [[slaget ved Cannae|Cannae]]. Scipios manøvrer før slaget og hans ''omvendte Cannae''-formasjon var like fullt en kulminasjon i hans taktiske evner. Slaget brøt for alltid karthagernes makt i [[Spania]] og hindret dermed flere landinvasjoner inn i [[Italia]] og gjorde slutt på ''Barca-dynastiets'' rike base. ==Opptakt== Etter [[slaget ved Baecula]] og etter at [[Hasdrubal|Hasdrubal Barca]] forlot [[Hispania]], landet karthagenske forsterkninger tidlig i [[207 f.Kr.]] under [[Hanno]] som snart sluttet seg til Mago. De satte sammen en mektig armé ved utstrakt rekruttering av [[keltiberere]]. I mellomtiden rykket Hasdrubal Gisgo frem med sin armé fra [[Gades]] inn i [[Andalucía]]. Dermed stod Scipio overfor to fiendtlige styrker. En av dem ville uten tvil falle ham i ryggen dersom han forsøkte å angripe den andre. Scipio besluttet etter nøye planlegging å sende en avdeling under [[Silanus]] for å slå til mot Mago først. Silanus marsjerte raskt og klarte å overraske de karthagenske leirene. Resultatet var at Magos keltere ble spredt og Hanno ble tatt til fange. Dermed stod Hasdrubal alene mot Scipios styrker, men den karthagenske generalen klarte å unngå slag ved å splitte troppene sine mellom befestede byer. Kampanjen i [[207 f.Kr.]] i Spania endte dermed uten videre hendelser. ==Manøvrer før slaget== Våren etter satte karthagerne i gang sitt siste store forsøk på å ta tilbake sine spanske områder. Hasdrubal sluttet seg til Mago ved [[Ilipa]] og satte sammen en styrke som blir anslått til mellom 54 000 og 70 000, betydelig større enn Scipios armé på 43 000 menn som var sammensatt av et stort antall spanske allierte som ikke var like erfarne som de romerske legionærene. Da romerne ankom, satte Mago i gang et dristig angrep på den romerske leiren med store deler av sitt [[kavaleri]] under ledelse av hans [[Numidia|numidiske]] allierte [[Massinissa]]. Men Scipio forutså dette og hadde skjult sitt kavaleri bak en høyde. Disse angrep den karthagenske flanken og kastet fienden tilbake med store tap på Magos side. De to motstanderne brukte de neste dagene til å observere og teste hverandre. Scipio ventet alltid med å lede sine tropper ut til karthagerne hadde rykket ut fra sin leir. Den romerske formasjonen hadde alltid legionærene i sentrum og de spanske allierte på flankene, noe som fikk Hasdrubal og Mago til å tro at dette ville være romernes oppstilling i slaget. ==Slaget== Da Scipio trodde at systemet i hans troppeformasjoner var tydelig oppdaget hos de karthagenske kommandørene, gjorde Scipio sitt trekk. Først beordret han at soldatene skulle gis mat og bevæpnes før dagslyset kom. Så sendte han sitt kavaleri og sine lette tropper mot de karthagenske utpostene ved morgengry mens han rykket frem med sin hovedstyrke bak, hele veien frem til den karthagenske posisjonen. Denne dagen stod hans legionærer på flankene med spanjolene i sentrum. Karthagerne var overrasket over det plutselige angrepet til romerne og skyndte seg etter våpen og videre til sine posisjoner uten frokost. Hasdrubal trodde at Scipio ville sette sin styrke i den samme formasjonen som tidligere, og han satte derfor ut sine beste afrikanere i sentrum med spanske leiesoldater på flankene. Han kunne ikke forandre formasjonen etter at han oppdaget romernes nye formasjon da den angripende arméen var for nær. De neste timene holdt Scipio sitt infanteri bak de lette troppene. Dermed forsterket han effekten av mangel på frokost hos sin fiende. Da han endelig bestemte seg for å angripe, ble de lette troppene kalt tilbake for å posisjonere seg bak legionærene på flankene før hovedangrepet begynte. Hans flanker rykket raskere frem enn spanjolene i sentrum slik at Scipio fikk en konkav, eller ''motsatt Cannae'', slaglinje. Videre utvidet den romerske generalen sine flanker ved å beordre de lette troppene på flankene til legionærene og kavaleriet på flankene til de lette troppene fremover og omsluttet dermed de karthagenske linjene på begge sider. Mens han fremdeles holdt seg unna sentrum, angrep Scipios legionærer, lette tropper og kavaleri de halvtrente spanjolene på karthagernes flanker fra front, flanke og rygg respektivt. Det karthagenske sentrum var maktesløse og kunne ikke forsterke sine flanker med trusselen som de spanske styrkene utgjorde i front, men som fremdeles ikke hadde angrepet. Med den uunngåelige ødeleggelsen av dens flanker, ble det karthagenske sentrum enda mer demoralisert og forvirret av nedtrampingen som deres egne elefanter gjorde da de ustyrlige elefantene ble drevet fremover mot sitt eget sentrum av det romerske kavaleriet som angrep flankene. Trette og sultne begynte karthagerne å trekke seg tilbake, først i sluttet orden. Men da Scipio begynte å bruke sin fordel ved å beordre sitt spanske sentrum inn i slaget, begynte formasjonene å smuldre opp. En massakre som kunne ha vært en rival til den i Cannae ble bare unngått av et plutselig skybrudd som stanset alle operasjoner på slagmarken og gjorde at de resterende karthagerne kunne søke tilflukt i sin egen leir. ==Manøvrer etter slaget== Karthagerne var for øyeblikket trygge i sin leir, men de fikk ikke mulighet til å hvile. De måtte forsterke sine posisjoner for å kunne stå overfor det uunngåelige romerske angrepet dagen etter. Men ettersom flere og flere spanske leiesoldater deserterte i løpet av natten, forsøkte Hasdrubal å komme unna i mørket sammen med sine afrikanere. Men Scipio ville ikke gjenta sin ulykke i [[slaget ved Baecula|Baecula]]. Han beordret umiddelbart en forfølgelse. Hele den romerske arméen satte etter Hasdrubal med kavaleriet i front. Da romerne endelig tok igjen karthagerne, begynte slakten som etterlot Hasdrubal med 6000 menn som flyktet opp på en fjelltopp uten vannforsyning. Disse restene av den karthagenske armé overgav seg kort tid etterpå, men ikke før Hasdrubal og Mago hadde flyktet. ==Etterspill== Hasdrubal reiste etter slaget fra Spania for å besøke den mektige [[Numidia|numidiske]] kong [[Syphax]]. I hans hoff ble han møtt av Scipio som også ønsket numidernes tjeneste. Mago flyktet til [[Balearene]]. Han seilte videre derfra til [[Liguria]] og forsøkte en invasjon av det nordlige [[Italia]]. Etter at han endelig hadde underlagt seg karthagenernes [[Hispania]] og fått hevn over de spanske høvdingene som hadde forrådt hans [[Publius Cornelius Scipio|far Publius]] og [[Gnaeus Cornelius Scipio Calvus|onkel Gnaeus]], returnerte Scipio til [[Roma]]. Han ble valgt til [[romersk konsul|konsul]] i [[205 f.Kr.]] enstemmig. Han fikk kontroll over [[Sicilia]] som [[prokonsul]], og derfra realiserte han sin invasjon av det karthagenske hjemlandet. == Litteratur == *[[B.H. Liddell Hart]]; ''Scipio Africanus: greater than Napoleon''; 1926; ISBN 0-306-80583-9 *[[Nigel Bagnall]]; ''The Punic Wars''; 1990; ISBN 0-312-34214-4 *[[Polybios]]; ''The Rise of the Roman Empire''; Trans. [[Ian Scott-Kilvert]]; 1979; ISBN 0-14-044362-2 *[[Serge Lancel]]; ''Hannibal''; Trans. [[Antonia Nevill]]; 2000; ISBN 0-631-21848-3 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slag under den romerske republikk|Ilipa]] [[Kategori:206 f.Kr.]] [[Kategori:Konflikter i 200-årene f.Kr.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks slag
(
rediger
)
Mal:Infobox-en
(
rediger
)
Mal:Infobox military conflict
(
rediger
)
Mal:Kampanje
(
rediger
)
Mal:Kampanjeboks andre punerkrig
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:Infobox
(
rediger
)
Modul:Infobox/styles.css
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Infobox military conflict
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon