Redigerer Slaget ved Glenn Máma

'''Slaget ved Glenn Máma''' ([[irsk]] ''Cath Ghleann Máma'', i betydningen slaget ved «åpningens dal»)<ref name="Library">Cusack, Margaret Anne: [http://www.libraryireland.com/HistoryIreland/Malachy.php «King Malachy»] i: ''An Illustrated History of Ireland''. Libraryireland.com</ref> eller Glenmama var et slag som skjedde i grevskapet [[Wicklow (grevskap)|Wicklow]] den 30. desember i år [[999]]. Det var det avgjørende og eneste sammenstøt mot [[Brian Boru]], [[Mumu|konge av Munster]], i en kortvarig opprør i [[Leinster]]. I dette slaget gikk de kombinerte styrkene til kongedømmene Munster og [[Mide|Meath]] under ledelse av Brian Boru, og [[Máel Sechnaill mac Domnaill]], konge av [[Mide]] og [[Overkonge (Irland)|overkonge av Irland]]. På motsatte side sto de kombinerte styrkene til [[Leinster]] og [[Dublin]], ledet av kong [[Máel Mórda mac Murchada|Máel Mórda]] av Leinster.

De to hærene møttes i en smal dal i [[Wicklowfjellene]] og Máel Mórdas hær ble angrepet i minst tre retninger. De ble forfulgt og hoveddelen av krigerne ble drept da de forsøkte å fylkes ved flere vadesteder langs elven [[Liffey]]. Lederne for opprørerne ble enten drept eller tatt til fange.

Máel Mórdas nederlag førte til at Brian Boru etterpå kunne rykke inn og okkupere Dublin, og Máel Mórda og kong [[Sigtrygg Silkeskjegg]] av Dublin måtte underkaste seg Brian Boru. I fredsforhandlingene giftet Brian bort en av sine døtre til Sigtrygg og tok selv dennes mor, [[Gormflaith]], til sin hustru. Til tross for disse alliansene kom det et andre opprør mot Brian Boru som fikk sin endelige avgjørelse i [[slaget ved Clontarf]] i [[1014]].<ref group=note>I henhold til Downham (side 58), vant Brian og Mael Sechnaill «en seier over Sigtryggr». Selv om Sigtrygg var åpenbart en leder av opprøret, er de middelalderske kildene imidlertid uklare og tvetydig til om han var tilstede i slaget eller ikke. Kilder som ''Chronicon Scotorum'' har kun slått fast at han ble «forvist» fra Dublin kort tid etter slaget.</ref>

== Kildene ==
Slaget opptrer som oppføring i en rekke irske annaler; ''[[Annalene av de fire mesterne]]'',<ref name="Annals">[http://www.ucc.ie/celt/online/T100005B/text010.html «Part 10 of the Annals of the Four Masters»], ''Annals of the Four Masters''. University College Cork. s. 741.</ref> ''[[Ulster-annalene]]'',<ref name="Ulster568">[http://www.ucc.ie/celt/published/T100001A/text568.html «Entry for AD 999 of the Annals of Ulster»]. ''Annals of Ulster''. University College Cork. s. 745</ref> ''[[Chronicon Scotorum]]'',<ref name="Chronicon">[http://www.ucc.ie/celt/published/T100016/text114.html «Entry for AD 999 of the Chronicon Scotorum»]. ''Chronicon Scotorum''. University College Cork. s. 205.</ref> og ''[[Inisfallen-annalene]]''.<ref name="Innisfallen">[http://www.ucc.ie/celt/published/T100004/index.html «Annals of Innisfallen»]. ''Annals of Innisfallen''. University College Cork. s. 175.</ref> De irske annalene «utgjør en vesentlig og unik samling av årlige nedtegnelser av kirkelige og politiske hendelser» som ble skrevet på irske klostre fra midten av [[500-tallet]] og fram til slutten av [[1500-tallet]].<ref name="Lalor33">Lalor, s. 33</ref> Selv om den historiske status på de respektive oppføringene i de førkristne og tidlig kristne periodene er usikre, er oppføringer fra slutten av 500-tallet skrevet samtidig med hendelsene.<ref name="Lalor193">Lalor, s. 193</ref> Samlingene med annalene har bevist seg som en nøyaktig [[kronologi]] for hendelsene i [[Irland i tidlig middelalder|middelalderens Irland]].<ref name="Lalor193"/>

Det er krysningspunkter mellom mange av annalene, deler ble kopiert fra hverandre, men hver samling reflekterer noe fra det klosteret og de distriktet som de ble nedtegnet.<ref name="Lalor33"/> ''Ulster-annalene'' reflekterte synspunktene til områdene [[Armagh]], [[Fermanagh]], [[Londonderry]] og de nordlige delene av provinsen [[Connacht]].<ref name="Lalor33"/> Den ble forfattet av [[Cathal Mac Manus]], en prest fra [[1400-tallet]], og annalene er betraktet som en av de viktigste, «muligens den enkeltstående viktigste», nedtegnelsen av hendelsene i middelalderens Irland.<ref>Jefferies, Henry A.: [http://multitext.ucc.ie/d/Culture__Religion_in_Tudor_Ireland_1494-1558 «Culture and Religion in Tudor Ireland, 1494-1558»]   {{Wayback|url=http://multitext.ucc.ie/d/Culture__Religion_in_Tudor_Ireland_1494-1558 |date=20080416173828 }}. University College Cork.</ref> ''Chronicon Scotorum'', som med ''[[Tigernach-annalene]]'', ''[[Clonmacnoise-krøniken]]'', og ''Roscrea'', reflekterte de politiske og kirkelige hendelser som var relevante for klosteret og miljøet til [[Clonmacnoise]] i Leinster.<ref name="Lalor33-193">Lalor, s. 33, 193</ref> ''[[Inisfallen-annalene]]'' reflekterte synspunktene til [[Munster]], i særdeleshet klosteret [[Emly]] i [[Tipperary (grevskap)|Tipperary]].<ref name="Lalor33"/>

På [[1630-tallet]] ble teksten til disse annalene satt sammen til en enkeltstående kompendium, kjent som ''[[Annalene av de fire mesterne]]''.<ref name="Lalor33"/> I prosessen endret forfatterne kronologien og innholdet til en del av materialet, og kronologien er således ikke pålitelig.<ref name="Lalor33-193"/> Imidlertid er det anerkjent at de reddet for ettertiden en del materiale som ellers ville ha gått tapt,<ref name="Lalor33"/> og oppføringene inneholder den lengste redegjørelse av slaget.<ref name="Annals"/>

Slaget er også nevnt i flere detaljer i den tidligere ''[[Cogadh Gaedhel re Gallaibh]]'' (1100-tallet), mest nylig redigert av [[James Henthorn Todd]] (1867), og inneholder en skaldedikt som minnes slaget. «Delvis sammenstilling og delvis romantisk»,<ref name="Corrain200"/> det ble skrevet basert på eksisterende annaler som et [[propaganda]]verk for å glorifisere [[Brian Boru]] og hans ætt [[Dál gCais]].<ref>Ó Corráin, s. 91</ref> Dets historiske verdi har blitt betvilt, men i henhold til [[1900-tallet]]s middelalderforsker [[Donnchadh Ó Corráin]], påvirket den «historiografien, middelalderen og moderne, hinsides alle proporsjoner av dens virkelige verdi.»<ref name="Corrain200">Ó Corráin, s. 200</ref> Imidlertid anerkjenner historikerne den fortsatt som «den viktigste av alle irske sagaer og historiske romanser som angår vikingene».<ref name="Corrain200"/>

Todd inkluderte i hans oversettelser av ''Cogadh Gaedhel re Gallaibh'' et lengre notat av prost John Francis Shearman, tidligere katolsk kapellan av nabolaget [[Dunlavin]] i grevskapet [[Wicklow (grevskap)|Wicklow]], et av de foreslåtte lokaliseringene for selve slaget. Han har tolket [[arkeologi]]ske levninger som bevis for lokaliseringen.<ref name="Todd cxliv">Todd, s. cxliv</ref> Denne teorien er ikke lenger akseptert blant forskerne og ulike andre lokaliseringer for slaget har blitt foreslått basert på litterære bevis.<ref>MacShamhráin 2000, s. 61</ref>

== Bakgrunn ==
I [[997]] ved en kongelig møte i nærheten av Clonfert møttes Brian Boru sin rival gjennom mange år, [[Máel Sechnaill mac Domnaill]],<ref name="Corrain123">Ó Corráin, s. 123</ref> som på det tidspunkt holdt posisjonen som overkonge av Irland. Selv om ideen om et overkongedømme ble betraktet som hovedsakelig en [[Anakronisme|anakronistisk]] forestilling, var det kommet på mote på [[900-tallet]] å betegne en konge som hadde påtvunget sin makt over ytre områder.<ref>Lalor, s. 684</ref>  Máel Sechnaill hadde antatt betegnelsen etter [[Slaget ved Tara (980)|slaget ved Tara]] i [[980]].<ref>Lalor, s. 492, 684</ref>

De to kongene inngikk en våpenhvile hvor Brian fikk herske over den sørlige halvdelen av Irland mens Máel Sechnaill beholdt kontrollen over den nordlige og overkongedømme.<ref name="Corrain123"/><ref name="MacManus 276"/> I ære over denne avtalen overleverte Máel Sechnaill de gisler som han hadde tatt fra Dublin and Leinster; og i [[998]] overleverte Brian til Máel Sechnaill de gisler han hadde tatt i [[Connacht]].<ref name="Corrain123"/> I det samme året begynte Brian og Máel Sechnaill å samarbeide for første gang mot de [[norrøn]]e i [[Dublin]].<ref name="Corrain123"/>

Senere i [[999]] hadde mennene fra Leinster, historisk sett motstandere til både dominansen til en overkongene fra [[Uí Néill]] og kongene av Munster, gått inn i en allianse med de norrøne i Dublin og gjort opprør mot Brian.<ref name="Corrain123"/> I henhold til 1600-tallets ''[[Annalene av de fire mesterne]]'' ble det påfølgende profeti gitt for slaget ved Glenn Máma:

:''«De skal komme til Gleann-Mama,''
:''Det vil ikke bli vann over hendene,''
:''Personer skall drikke en dødelig slurk''
:''Rundt steinen ved Claen-Conghair.''
:''Fra de seierrikes ødeleggelser skal de trekke seg tilbake,''
:''Til de når bortenfor skogen nord for,''
:''Og Ath-cliath den lyse skal bli brent,''
:''Etter herjingen av Leinsters slette.»''<ref name="Annals"/>

== Slaget ==
[[Fil:Military Road Laragh-Glenmalure.jpg|thumb|Slaget ved Glenn Máma ble utkjempet i en dalgang i Wicklowfjellene om vinteren.]]
''Annalene av de fire mesterne'' har nedtegnet at Brian og Máel Sechnaill forente sine styrker<ref name="Annals"/> og i henhold til ''Ulster-annalene'' møtte de hæren fra Leinster og Dublin ved Glenmama på torsdagen den 30. desember 999.<ref name="Ulster568"/> Glenmama, i nærheten av [[Dunlavin]] i [[Wicklow]], var en festning fra oldtiden for kongene av Leinster.<ref name="Library"/> I henhold til Shearman var det en dal som delte en del av fjellkjeden [[Wicklowfjellene]].<ref name="Todd cxliv"/> Den nordlige fjellkjedene gikk fram til dagens by Dunlavin.

«Det synes som om de norrøne hadde forventet å nå fram til Dunlavin, og kanskje slå leir der for å møte styrkene fra Meath og Munster.»<ref name="Todd cxlv">Todd, s. cxlv</ref> Det synes for Shearman at Brian hadde forutsett deres bevegelser, og brøt deres retrettmuligheter «i et smalt dalpass» i Glenmama.<ref name="Todd cxlv"/> Uten plass for en regulært møte må den norrøne hæren ha flyktet nær umiddelbart.<ref name="Todd cxlv"/> Det meste av hæren samlet seg ved vadestedet ved Lemmonstown hvor det synes som om «tusenvis» ble hogd ned og drept.<ref name="Todd cxlv"/> Levningene av den slagne hæren flyktet rundt en og halv km til vadestedet [[Hollywood (Wicklow)|Hollywood]] og ble fullstendig nedkjempet ved vadestedet Horsepass ved elven [[Liffey]].<ref name="Todd cxlv"/>

En mindre del av hæren som var ridende på hester flyktet gjennom Glanvigha, muligens for å nå fram til vadestedet over Liffey ved Ballymore Eustace, og en del av dem ble drept da de krysset myrene i Tubber.<ref name="cxlvi">Todd, s. cxlvi</ref> En tredje gruppe flyktet fra dalen østover mot Bealach Dunbolg for å søke «ly i de ville avkrokene i Hollywood og Slieve Gadoe».<ref name="cxlvi"/> Brian og hans menn forfulgte dem og hans sønn Murchad skal etter sigende ha trukket Máel Mórda ned fra et tre som han gjemte seg i.<ref name="cxlvi"/>

Den felles hæren fra Munster og Meath beseiret den felles irsk-norrøne hæren fra Leinster og Dublin, og i henhold til propagandaskriftet ''Cogadh Gaedhel'' var slaget «blodig, voldsomt, heroisk, mandig; barskt, grusomt og hjerteløs;» og at de hadde ikke vært en større nedslakting siden 600-tallets slag ved Magh Rath.<ref name="Todd111">Todd, s. 111</ref> Senere historikere har vurdert slaget som avgjørende. Ó Corráin viser til det som «knusende nederlag» for Leinster og Dublin,<ref name="Corrain123">Ó Corráin, s. 123</ref> mens ''The dictionary of English history'' sier at slaget effektivt «slukket» det «desperate opprøret» til Leinster og Dublin.<ref>''The dictionary of English history'', s. 604</ref> Tradisjonen har nedtegnet at «sønnen til danenes konge», Harald Olavsson, ble drept i flukten og gravlagt i den ukjente kirkegården Cryhelpe.<ref name="cxlvi"/><ref group=note>Harald Olavsson er listet i ''Annalene til de fire mesterne'' som «Aralt, sønn av Amhlaeibh»; og av James Henthorn Todd (s. cxlvi) som «Harold, sønn av Amlaff». I henhold til Downham (side 245) kan han «bli identifisert som en sønn av Amlaíb mac Sitric (død 980) og som en bror av Ragnall (død 980), Glúniarann (død 989) og Sitriuc (død 1042)»</ref>

Brian tok  [[Máel Mórda mac Murchada|Máel Mórda]] av Leinster til fange og holdt ham fengslet inntil han ble utvekslet mot gislene til mennene fra Leinster.<ref name="Corrain123"/> Det ble sagt at 7000 norrøne menn falt i slaget.<ref name="MacManus 276">MacManus, s. 276</ref> Dette var på en tid da krigføring ble utkjempet i en meget begrenset skala, og angripende hærer besto vanligvis av mellom et hundre og to hundre mann.<ref name="Hudson86"/> Viktigst for de historiske hendelsene var at de norrønes nederlag etterlot vegen til Dublin åpen, «fri og uhindret for de seierrike legionene til Brian og Maelsechlainn».<ref name="cxlvi"/>

== Ettervirkning ==
Seieren ble fulgt opp med et angrep på byen Dublin. 1100-tallets ''Cogadh Gaedhil re Gallaibh'' har gitt to redegjørelser for den påfølgende okkupasjonen av byen: at Brian Buru ble værende i byen fra [[juledagen]] og fram til [[helligtrekongersdag]], det vil si [[6. januar]], eller fra juledagen og fram til festdagen for den hellige [[Brigid av Kildare]], det vil si [[1. februar]].<ref name="Hudson86"/>

Den senere ''[[Ulster-annalene]]'' har oppgitt datoen 30. desember for slaget ved Glenn Máma,<ref name="Ulster568"/> mens ''[[Inisfallen-annalene]]'' har datert Brians erobring av Dublin to dager senere til den hendige datoen 1. januar 1000.<ref>Hudson, s. 86-87</ref> I henhold til den langt mer pålitelige ''[[Annalene av de fire mesterne]]'' og ''[[Chronicon Scotorum]]'', ble Dublin okkupert kun for en uke av styrkene fra Munster.<ref name="Annals"/><ref name="Chronicon"/> I uansett tilfelle plundret Brian og hans menn i år [[1000]] byen, brente ned den norrøne festningen, og forviste byens hersker, [[Sigtrygg Silkeskjegg]].<ref name="Corrain123"/>

I henhold til ''Cogadh Gaedhil re Gallaibh'' førte Sigtryggs flukt fra byen ham nordover, først til [[Ulaid]] og deretter til Áed av [[Cenél nEógain]].<ref name="Hudson87">Hudson, s. 87</ref>  Ettersom Sigtrygg ikke kunne finne tilflukt noe sted på Irland, reiste han til sist tilbake til Dublin, underkastet seg Brian Buro, ga fra seg gisler som tegn på sine god vilje og ble gjeninnsatt som konge av byen.<ref name="Corrain123"/>  Dette var tre måneder etter at Brian hadde avsluttet okkupasjonen i februar.<ref name="Hudson86">Hudson, s. 86</ref>  I mellomtiden kan Sigtrygg ha drevet midlertidig som "pirat" og vært ansvarlig for et angrep på [[St. Davids]] i [[Wales]].<ref name="Hudson87"/>

Brian ga bort sin egen datter ved hans første ekteskap i gifte til Sigtrygg.<ref name="MacManus278">MacManus, s. 278</ref> mens han selv tok [[Gormflaith]], Sigtryggs mor som sin andre hustru, og hun ble da gift for tredje gang.<ref name="MacManus278"/> Opprøret ble etterfulgt med et tiår med fred i Dubin mens Sigtryggs menn deltok i hærene til Brian.<ref name="Hudson95">Hudson, s. 95</ref> Imidlertid hadde Sigtrygg aldri glemt fornærmelsene han var påført av Ulaid, og han angrep og herjet deres landområder.<ref name="Hudson86"/><ref name="Hudson95"/>

==Se også==
*[[Slaget ved Tara (980)|Slaget ved Tara]], 980
*[[Slaget ved Clontarf]], 1014

== Noter ==
<references group='note'/>
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lalor, Brian, red (2003): ''The Encyclopedia of Ireland''. Gill and Macmillan. ISBN 0-7171-3000-2.
* Downham, Clare (2007): ''Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ivarr to A.D. 1014'' (illustrert utg.). Dunedin Academic Press. ISBN 1-903765-89-7, ISBN 978-1-903765-89-0.
* Hudson, Benjamin T. (2005): [http://books.google.com/?id=fH0mL0m95fsC&printsec=frontcover&q= ''Viking Pirates and Christian Princes: Dynasty, Religion, and Empire in the North Atlantic''] (illu. utg.). United States: Oxford University Press. ISBN 0-19-516237-4, ISBN 978-0-19-516237-0.
* Low, Sidney; Pulling, Frederick Sanders (1911): ''The dictionary of English history'' (5. utg.). Cassell.
* MacManus, Seumas (1921): ''The Story of the Irish Race: A Popular History of Ireland''. Ireland: The Irish Publishing Co. ISBN 0-517-06408-1.
* Ó Corráin, Donnchadh (1972): ''Ireland Before the Normans''. Ireland: Gill and Macmillan.
* Todd, James Henthorn (1867): [http://books.google.com/?id=TgMGAAAAQAAJ&printsec=titlepage ''Cogadh Gaedhel re Gallaibh: The war of the Gaedhil with The Gaill, or, The invasions of Ireland by the Danes and other Norsemen'']. Longmans, Green, Reader, and Dyer.
* MacShamhráin, Ailbhe (2000): «The battle of Glen Máma», Dublin (53-64) I: Duffy, Seán: ''Medieval Dublin II''. (Dublin 2000) ISBN 1-85182-607-6, ISBN 1-85182-602-5
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Glenn Mama, Slaget ved}}
[[Kategori:Konflikter i 999]]
[[Kategori:Irland i tidlig middelalder]]
[[Kategori:Slag i Irland]]
[[Kategori:Dublin]]
[[Kategori:Vikingslag]]