Redigerer Slaget ved Ethandun

{{Infoboks slag|
navn = Slaget ved Ethandun |
bilde= Ethandunmem.jpg|
bildetekst = Minnestein for slaget ved Ethandun reist i 2000 nær Bratton Castle|
konflikt = Wessex og Dangelagen |
dato = Mai [[878]] |
sted = [[Edington (Wiltshire)|Edington]] i [[Wiltshire]] |
resultat = [[Angelsakserne|Angelsaksisk]] seier |
part1 = [[Angelsaksere]] |
kommandant1 = [[Alfred av England]] |
styrke1 = Ukjent |
tap1 = Ukjent |
part2 = [[Daner]] |
kommandant2 = [[Guthrum]] |
styrke2 = Ukjent |
tap2 = Ukjent |
}}
'''Slaget ved Ethandun''' i [[878]] sto mellom en hær fra det [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongeriket [[Wessex]] under [[Alfred den store|Alfred]] og en [[norrøn]] hær, kalt for [[den store hedenske hæren]], som ble ledet av [[Guthrum]]. Detaljene for denne hendelsen er sparsommelige: det skjedde på en dato mellom den 6. og 12. mai 878, og de primære kildene lokaliserer slagstedet som «Ethandun» eller «Ethandune». Dette stedet er ikke nøyaktig identifisert; forskere har fremmet både nær landsbyen [[Edington (Wiltshire)|Edington]] i dagens [[Wiltshire]] (mest sannsynlig) eller nær [[Eddington]] i [[Somerset]] som muligheter. Slaget endte med angelsaksisk seier, og førte til at [[Wedmoretraktaten]], som fastsatte grensene for [[Danelagen]], ble inngått senere det samme året.

== Hendelser før slaget ==
Det første [[viking]]angrep på angelsaksiske England er antatt å ha skjedd en gang mellom 786 og 802 ved Portland i kongeriket Wessex da tre norrøne skip fra antagelig det som i dag er Norge ankom og folkene om bord drepte [[Beorhtrik av Wessex|Beorhtrik]]s [[reeve]].<ref>Sawyer, Peter (2001): ''Illustrated History of Vikings'', s. 50</ref> I en annen ende av landet, i kongedømmet [[Northumbria]], ble den hellige øya [[Lindisfarne]] angrepet og herjet i [[793]].<ref>''[[Den angelsaksiske krønike]]'', opptegnelse for 793: «This year came dreadful fore-warnings over the land of the Northumbrians, terrifying the people most woefully: these were immense sheets of light rushing through the air, and whirlwinds, and fiery dragons flying across the firmament. These tremendous tokens were soon followed by a great famine: and not long after, on the sixth day before the ides of January in the same year, the harrowing inroads of heathen men made lamentable havoc in the church of God in Holy-island (Lindisfarne), by rapine and slaughter.»</ref> Etter Lindisfarne skjedde angrep langs kysten av England mer sporadisk fram til [[830-tallet]] da angrepene ble mer vedvarende.<ref name="Sawyer52">Sawyer, Peter (2001): ''Illustrated History of Vikings'', s. 52</ref> I [[835]] herjet «hedenske menn» Sheppey, i [[836]] gikk [[Egbert av Wessex]] inn i et slag med en hær fra trettifem skip ved [[Carhampton (Somerset)|Carhampton]],<ref name="Sawyer52"/> og i [[838]] møtte han en kombinert hær av [[norrøn]]e [[viking]]er og [[Cornwall|korniske]] krigere ved Hingston Down i [[Cornwall]].<ref name="Sawyer52"/>

Angrepene fortsatte og med hvert år ble de mer og mer omfattende.<ref name="Sawyer52"/> Vinteren 865-866 eskalerte det ytterligere med ankomsten av hva som [[Wessex|vestsakserne]] kalte for «[[den store hedenske hæren]]».<ref name="Sawyer52"/> [[Krønike]]ne forteller ikke om størrelsen på denne hæren, men moderne beregninger har foreslått mellom fem hundre og tusen menn.<ref name="Jones_219">Jones, Gwyn (1984): ''A History of the Vikings'', s. 219</ref> Det ble sagt at hæren var ledet av brødrene [[Ivar Beinlause]], Ubba Ragnarsson, og [[Halvdan Ragnarsson]].<ref name="Jones_219"/> Hva som skilte denne hæren fra tidligere vikingangrep var dens hensikt. Dens ankomst innebar «et nytt stadium, en av erobring og bosettelse.»<ref>Jones, Gwyn (1984): ''A History of the Vikings'', s. 218</ref> Ved [[870]] hadde nordboerne erobret de angelsaksiske kongerikene [[Deira]] og [[East Anglia]], og i [[871]] angrep de [[Wessex]]. Av ni slag som er omtalt i ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' for dette året, var det kun ett som ble vunnet vestsakserne; men i dette året døde [[Æthelred av Wessex]] i [[slaget ved Merton]], og han ble etterfulgt av sin bror [[Alfred den store|Alfred]].<ref name="Garmonsway70-73">Garmonsway, G. N., red. (1972): ''The Anglo-Saxon Chronicle'', s. 70-73</ref>

Kongedømmet [[Mercia]] brøt sammen ved [[874]], og samtidig fraksjonerte også den hedenske hæren. Halvdan dro tilbake til [[Deira]] og kjempet mot [[piktere]] og [[kongedømmet Strathclyde|Strathclyde]] for å sikre sitt eget rike i nord.<ref name="jones_221">Jones, Gwyn (1984): ''A History of the Vikings'', s. 221</ref> Hans hær slo leir der og han er ikke nevnt etter [[876]] da danene «var opptatt med å pløye og skaffe seg et levebrød for seg selv.»<ref name="jones_221"/> Guthrum, sammen med to andre navnløse konger eller høvdinger, «dro mot [[Cambridge]] i East Anglia».<ref name="jones_221"/> Han gjorde flere angrep på Wessex fra og med 875, og i det siste angrepet klarte han nær å ta Alfred til fange i hans vinterfestning ved [[Chippenham (Wiltshire)|Chippenham]].<ref name="jones_221"/> Ved 878 hadde danene kontrollen over det østlige og nordøstlige delen av England, og deres nederlag i [[slaget ved Ashdown]] i [[871]] hadde førte til et opphold, men stoppet ikke danenes videre frammarsj. Alfred hadde tilbrakt vinteren før slaget ved Edington i myrlandet i [[Athelney]] (dagens distrikt [[Sedgemoor]] i [[Somerset]]) da det ulendte terrenget her ga ham naturlig beskyttelse. Våren 878 samlet han sine vestsaksiske styrker og marsjerte mot Edington hvor han møtte danene, ledet av Guthrum, i slag.<ref>Ross, David: [http://www.britainexpress.com/History/battles/edington.htm «The Battle of Edington»], ''Britain Express''</ref>

== Alfreds posisjon før slaget ==
Guthrum og hans menn benyttet den vanlige danske strategien med å okkupere en befestet by og deretter vente på en «fredsavtale» som involverte penger for at de ga et løfte om forlate området umiddelbart. Alfred fulgte etter den danske hæren og forsøkte å forhindre mer skade enn hva som allerede hadde skjedd. Det begynte i 875 da Guthrums krigere «unngikk vestsaksernes hær og gikk inn i Wareham.»<ref name="Garmonsway74">Garmonsway, G. N., red. (1972): ''The Anglo-Saxon Chronicle'', s. 74</ref> Deretter ga danene gisler og sverget på å forlate og overlate landet til Alfred, som betalte dem av.<ref name="smith_70">Smyth, Alfred P. (1995): ''King Alfred the Great'', s. 70</ref> Danene dro øyeblikkelig videre til [[Exeter]], det vil si at de trengte seg enda dypere inn i Alfreds rike, og hvor de høsten [[877]] inngikk ytterligere en «fredsavtale» med Alfred,<ref name="Garmonsway74"/> hvor betingelsene (igjen) var å forlate hans kongerike og ikke komme tilbake.<ref name="smith_72">Smyth, Alfred P. (1995): ''King Alfred the Great'', s. 72</ref> De holdt dette løftet og tilbrakte resten av 877 i [[Gloucester]].<ref name="smith_72"/> Alfred tilbrakte julen i Chippenham, rundt 48&nbsp;km unna Gloucester. Danene gikk til angrep «midtvinteren etter [[Helligtrekongersaften|tolvte juledag]]»,<ref name="Garmonsway74"/> antagelig i løpet av natten den 6. og 7. januar 878. De erobret Chippenham og tvang Alfred på flukt «med en liten styrke» inn i villmarken.<ref name="Garmonsway74"/> Det er til denne perioden at fortellingen om kong Alfred brente kakene tilhører.<ref>Horspool, David (2006): ''Why Alfred Burned the Cakes'', s. 2-3. Selv om det kan ha vært en tidlig muntlig tradisjon om kakene som ble brent, er det ingen samtidige henvisninger til fortellingen om kakene. Den første gangen den opptrer er et hundre år senere, og den kan ha blitt oppdiktet for å fremme en uklar helgen ([[Neot av Cornwall|sankt Neot]]), og som er omtalt i et avsnitt av [[Asser av Sherborne|Assers]] biografi ''Livet til kong Alfred''.</ref>

Alfred synes på denne tiden å ha forsøkt uten hell å forfølge danene rundt i Wessex mens danene var i en posisjon som passet dem godt. ''Den angelsaksiske krønike'' forsøkte å formidle inntrykket at Alfred hadde initiativet; det er «en mild krønike som lakonisk lister bevegelsene til de danske seierherrene mens den på samme tid med dårlig oppriktighet strevde med å gi inntrykket at Alfred hadde kontroll.»<ref name="smith_70"/> Selv om Alfred hadde nådd fram til den danske styrken er det usannsynlig om at han kunne ha oppnådde noe. Det faktum at hans hær ikke kunne forsvare det befestede Chippenham selv i «en tidsalder ... som ennå var uvant i beleiringskrig»<ref name="smith_72"/> innebar at det var en stor tvil på dens evne til å beseire danene på en åpne mark, uten støtte fra befestninger. Det var lite som Alfred kunne gjøre med den danske trussel mellom 875 og slutten av 877, bortsett fra å betale fienden til å trekke seg tilbake.

== Slaget ==
[[Fil:King Alfred's Tower, Stourhead, Somerset.jpg|thumb|[[King Alfred's Tower]] (1772) på et av de forslåtte stedene for «Egberts stein», møtestedet før slaget.<ref>Horspool, David (2006): ''Why Alfred Burned the Cakes'', s. 173. Inskripsjonen viser: ''ALFRED THE GREAT AD 879 on this Summit Erected his Standard Against Danish Invaders To him We owe The Origin of Juries The Establishment of a Militia The Creation of a Naval Force ALFRED The Light of a Benighted Age Was a Philosopher and a Christian The Father of his People The Founder of the English MONARCHY and LIBERTY</ref> ]]
Alfreds svært vanskelig posisjon var enda mer kritisk etter angrepet tolvte juledag. Med en liten gruppe soldater, en fraksjon av hans hær ved Chippenham, hadde Alfred ikke noe håp om å gjenerobre byen fra danene, som i tidligere slag (eksempelvis ved [[Reading (Berkshire)|Reading]] i [[871]]) vist gode evner i å forsvare befestede posisjoner.<ref name="Garmonsway70-73"/> Isteden trakk han seg sørover, forberedte seg selv og sine soldater for ytterligere et slag, og beseiret deretter Guthrum og hans hær. Det første som kan leses om Alfred etter katastrofen ved Chippenham er at i tiden rundt [[påske]] bygde han en [[festning]] ved Athelney.<ref name="Garmonsway76">Garmonsway, G. N., red. (1972): ''The Anglo Saxon Chronicle''. s. 76.</ref><ref name="smith_midieval">Smyth, Alfred P. (2002): ''The Medieval Life of Alfred'', s. 26–27</ref> I den sjuende uka etter påske, eller mellom 4. og 7. mai,<ref name="smith_74">Smyth, Alfred P. (1995): ''King Alfred the Great'', s. 74</ref> sendte Alfred ved Ecgbryhtesstan («Egberts stein») bud på folk for å samles til hans hær. Mange av mennene i grevskapene rundt, [[Somerset]], [[Wiltshire]], og [[Hampshire]], som ikke allerede hadde flyktet til ham der.<ref name="Garmonsway76"/> Den neste dagen bevegde Alfreds hær seg mot Iley Oak, og dagen etter videre til ''Ethandun''.<ref name="Garmonsway76"/><ref name="smith_midieval"/><ref>[http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=16071 «The Hundred of Warminster»] i: ''A History of the County of Wiltshire: Volume 8: Warminster, Westbury and Whorwellsdown Hundreds'' (1965), s. 1-5.</ref> Der, ved en ikke fastlagt dato mellom 6. og 12. mai,<ref>Smyth, Alfred P. (2002): ''The Medieval Life of Alfred'', s. 75</ref> møtte de danene. I henhold til [[Asser av Sherborne|Assers]] biografi ''Livet til kong Alfred'':

{{sitat|Kjempet med villskap, dannet en tett skjoldmur mot hele hæren til hedningene, og strevde lenge og tappert ... til sist fikk han [Alfred] seieren. Han ødela hedningene med mange drap, og rappet de som flyktet, han forfulgte dem så langt som til festningen.<ref name="smith_midieval"/>}}

Etter seieren og etter at danene hadde søkt tilflukt i festningen, fjernet vestsakserne all maten som danene kunne forsøke å ta ved en utflukt, og ventet.<ref name="smith_midieval"/> Etter to uker søkte de sultende danene om fred, ga Alfred som tidligere «foreløpige gisler og høytidelige eder om at de ville forlate hans kongerike øyeblikkelig,» men i tillegg ble det lovt at Guthrum skulle la seg [[Dåp|døpe]].<ref name="Garmonsway76"/> Hovedforskjellen mellom denne enigheten og avtalene ved Wareham og Exeter var at Alfred hadde avgjørende beseiret danene ved Edington framfor kun å ha stoppet dem, og det syntes derfor mer enn sannsynlig at danene ville være tvunget til å holde sin del av avtalen.

Den fremste årsaken for Alfreds seier var antagelig den relative størrelsen på de to hærene. Mennene fra selv et shire kunne være en formidabel kampstyrke, slik mennene fra [[Devon]] viste i det samme året da de beseiret en hær ledet av Ubbe Ragnarsson i [[slaget ved Cynwit]].<ref name="smith_midieval"/> I tillegg hadde Guthrum i 875 mistet støtten fra andre danske høvdinger, inkludert Ivar og Ubbe. Ytterligere danske styrker hadde bosatt seg på landet før Guthrum angrep Wessex: i [[East Anglia]], og i [[Mercia]] mellom avtalene ved [[Exeter]] og angrepet på Chippenham; mange andre hadde omkommet i en storm utenfor [[Swanage]] i 876-877 da etter sigende hele 120 skip skal ha gått under.<ref name="smith_74"/> Indre strid og uenighet truet også å ødelegge samholdet til danene, og de trengt tid for reorganisere seg. Til lykke for Wessex greide de ikke å bruke den tiden de hadde effektivt.

== Lokaliseringen av slaget ==
[[Fil:Edendonedb.png|thumb|300px|Utdrag fra ''Domesday Book'' som viser Edington som ''Edendone''.]]
De fremste kildene for lokaliseringen av slaget er Assers ''Livet til kong Alfred'', som navngir slagmarken som «Ethandun» og ''Den angelsaksiske krønike'' som kaller stedet for «Eðandune». Krøniken ble satt sammen under Alfreds egen tid, og er således en samtidig opptegnelse.<ref name="krønike_878">[http://asc.jebbo.co.uk/a/a-L.html ''Den angelsaksiske krønike'' for året 878] {{Wayback|url=http://asc.jebbo.co.uk/a/a-L.html |date=20110726221228 }}. Engelsk oversettelse hos ''Project Gutenberg''</ref> Det er antatt at Assers biografi ble opprinnelig skrevet i [[893]]; imidlertid er det intet samtidig manuskript som har overlevd.<ref name="asser">Keynes/Lapidge: ''Asser's Life of King Alfred'', kapittel 56, s. 84; se også diskusjon om Asser og teksten, s. 48-58</ref> En versjon av ''Livet til kong Alfred'' ble skrevet en gang rundt [[1000]], kjent som ''Cotton Otho A. xii'', og overlevde fram til [[1731]] da det gikk tapt i en brann. Før det ble ødelagt hadde denne versjon blitt skrevet av og kommentert; det er denne transkripsjonen som moderne oversettelser er basert på.<ref name="asser"/> Et annet problem er at en del forskere har fremmet at Assers tekst er en [[forfalskning]].<ref>Gransden, Antonia (1996): ''Historical Writing in England: c. 500 to c. 1307'', kapittel 4</ref>

Lokaliseringen av slaget har generelt blitt akseptert blant de fleste av dagens historikere av perioden til [[Edington (Wiltshire)|Edington]], i nærheten av [[Westbury (Wiltshire)|Westbury]] i grevskapet [[Wiltshire]].<ref name="Lavelle">Lavelle, Ryan (2010): ''Alfred's Wars'', s. 308-314</ref> Imidlertid har lokaliseringen blitt heftig diskutert av fortidsminnegranskere opp gjennom århundrene.<ref name="Lavelle"/> I [[1904]] analyserte William Henry Stevenson mulige steder og uttalte at «Så langt er det ingenting som beviser identiteten til dette Eðandune (navnet oppgitt i ''Den angelsaksiske krønike'') med Edington», men la til at «det kan være liten grunn til å betvile det.»<ref name="Stevenson_Asser">Stevenson, William Henry, red. (1904): [http://archive.org/stream/asserslifekinga00stevgoog#page/n408/mode/2up ''Asser's Life of King Alfred''], s. 273.</ref><ref name="Stevenson">Stevenson, William Henry (1906): [https://archive.org/stream/p2athenaeum1906lond#page/302/mode/2up "The battle of Ethandun] i: ''The Athenaeum'' '''4116''', s. 303-304.</ref>

Grunnen til å støtte Eðandune fra ''Den angelsaksiske krønike'' og Ethandun hos Asser til å være Edington i Wiltshire er avledet fra en rekke informasjoner fra ulike middelaldermanuskripter.<ref name="asser"/><ref name="Stevenson_Asser"/> Edington i Wiltshire er kjent for å ha vært en del av familieeiendommen til Alfred.<ref name="asser"/> Han etterlot et gods kalt Eðandune til sin hustru i sitt testamente.<ref>{{Kilde www |url=http://www.esawyer.org.uk/charter/1507.html |tittel=Alfred's Will S.1507 |besøksdato=2016-01-27 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304201924/http://www.esawyer.org.uk/charter/1507.html |url-status=yes }}</ref> Et [[charter]] nedtegnet et møte for kongens råd ved Eðandun, skjønt en senere skriver har kommentert dette med Eðandune.<ref name="Stevenson"/><ref>[http://www.esawyer.org.uk/charter/646.html Charter S.646] {{Wayback|url=http://www.esawyer.org.uk/charter/646.html |date=20140203061406 }}. Viser til et møte holdt ved Edington i 957 av kongens rådsmedlemmer.</ref> I [[968]] hadde et hadde charter nedtegnet at kong [[Edgar av England|Edgar]] hadde bevilget land ved ''Edyndon'' til klosteret [[Romsey Abbey]].<ref>[http://www.esawyer.org.uk/charter/765.html Charter S.765] {{Wayback|url=http://www.esawyer.org.uk/charter/765.html |date=20140203061535 }} Bevilgning av land fra Edington til Romsey Abbey i 968</ref> ''[[Domesday Book]]'' (1086) har et oppslag for Romsey Abbey hvor det oppgis at det holder land ved ''Edendone (Wilt'schire)'' på tiden til [[Edvard Bekjenneren]], og også i [[1086]], og dette er kjent for å være i Edington, Wiltshire.<ref>[http://domesdaymap.co.uk/place/ST9253/edington/ Oppslag i ''Domesday Book'' for Edington, Wiltshire] {{Wayback|url=http://domesdaymap.co.uk/place/ST9253/edington/ |date=20140201193043 }}</ref>

Alternativer til Edington, Wiltshire, har vært foreslått siden [[middelalderen]]. Tudorhistorikeren [[Polydore Vergil]] synes å ha lest feil i gamle tekster for lokaliseringen av slaget da han plasserte det ved ''Abyndoniam'' ([[Abingdon (Oxfordshire)|Abingdon]]) framfor Edington.<ref>Polydore Vergil (1555): ''Anglica Historia'', [http://www.philological.bham.ac.uk/polverg/5lat.html#7 bok V, kapittel 7]</ref><ref>Lavelle, Ryan (2010): ''Alfred's Wars'', s. 306-307</ref> På [[1800-tallet]] var det en fornyet interesse for middelalderhistorie og kong Alfred ble sett på som stor engelsk [[helt]] (og det var i denne tiden han fikk tilnavnet «den store»).<ref>Parker, Joanne (2007): ''England's Darling'', kapittel 3</ref> Selv om de fleste tidlige historikere hadde plassert slaget ved Edington i Wiltshire, var det betydelig interesse i emnet til å oppmuntre fortidsminnegranskere til å grave opp steder tilknyttet Alfred og forslå alternativer for slagets lokalisering.<ref>Lavelle, Ryan (2010): ''Alfred's Wars'', s. 309</ref><ref name="parkers_darlings">Parker, Joanne (2007): ''England's Darling'', s. 18 – 22</ref> Argumentene for alternative steder var generelt basert på navn og navnlikhet, skjønt med den store interessen for alt som var assosiert med Alfred på 1800-tallet, kunne ethvert sted som hadde en tilknytning være sikret et stort antall av besøkende og interesserte, noe som også var drivkraften for å finne en forbindelse.<ref name="parkers_darlings"/><ref>Lavelle, Ryan (2010): ''Alfred's Wars'', s.311 – 312</ref>

{| class="wikitable" style="margin: 1em auto 1em auto; width:50%; text-align:left;"
|- valign=top bgcolor="#ffffff"
| colspan="3" style="text-align: center;" |<strong>En del alternative forslag for lokaliseringen av slaget, ved forfatter</strong>
|- align=center
! width="400pt"|Forfatter
! width="100pt"|År
! width="800pt"|Lokalisering av ''Ethandun''
|- valign=top
<!--Next row -->
|- valign=top bgcolor="#ffffff"
|| [[Daniel Lysons]]	||	1806	||	Eddington, Berkshire<ref>Lysons.  [http://books.google.co.uk/books?id=W3kgAQAAMAAJ&dq=Magna%20Britannia%3B%3A%20being%20a%20concise%20topographical%20account%20eddington&pg=PA163#v=onepage&q=eddington&f=false Magna Britannia. ] Vol 1. s. 162. Googlebooks</ref>
|- valign=top bgcolor="#ffffff"
||	J. Whitaker	||	1809	||	Slaughterford, Wiltshire<ref>Whitaker. [http://books.google.co.uk/books?id=EycwAAAAYAAJ&q=ethandun#v=snippet&q=ethandun&f=false The Life of St Neot.] s. 268 &ndash; 269. Googlebooks</ref>
|- valign=top bgcolor="#ffffff"
||	J. M. Moffat	||	1834	||	'Woeful Danes', Michinhampton, Gloucestershire<ref>J.M.Moffat. [http://books.google.co.uk/books?id=aY8MAAAAYAAJ&vq=106&pg=PA106#v=onepage&q=ethandun&f=false Battle of Ethandun]  s. 106 &ndash; 110 i: Brayley: ''The graphic and Historical Illustrator''. Googlebooks</ref>
|- valign=top bgcolor="#ffffff"
||	J. Thurnham	||	1857	||	West Yatton, Wiltshire<ref>Thurnham, [http://www.archive.org/stream/wiltshirearchaeo03wilt#page/66/mode/2up On the barrow at Lanhill near Chippenham, with remarks on the site of and the events connected with the battles of Cynuit and Ethandun.] s. 67 &ndash; 86 i: ''Wiltshire Archaeological and Natural History Magazine'' '''3'''</ref>
|- valign=top bgcolor="#ffffff"
||	[[George Julius Poulett Scrope|G. Poulett Scrope]]	||	1858	||	Etton-Down, Yatton, Wiltshire<ref>G. Poulett-Scrope.[http://www.archive.org/stream/wiltshirearchaeo04wilt#page/298/mode/2upThe Battle of Ethandun.] s. 298 &ndash; 308 i: ''Wiltshire Archaeological and Natural History Magazine'' '''4'''</ref>
|- valign=top bgcolor="#ffffff"
||	W. H. P. Greswell	||	1910	||	Edington, Somerset<ref>Greswell. [http://archive.org/stream/cu31924027953276#page/n71/mode/2up Battle of Edington.] s. 52.</ref>
|- valign=top bgcolor="#ffffff"
||	Albany Major	||	1913	||	Edington, Somerset<ref>{{cite book|last1=Major|first1=Albany|title=Early wars of Wessex|date=1913|publisher=Cambridge University Press|location=Cambridge|url=https://archive.org/details/earlywarsofwesse00majorich}}</ref>
|}

== Konsekvenser ==
[[Fil:England 878.svg|thumb|300px|{{center|England, 878}}]]
Tre uker etter slaget ble Guthrum døpt som [[Kristendom|kristen]] ved [[Aller (Somerset)|Aller]] med Alfred selv som sin fadder.<ref name="krønike_878"/><ref>Asser: ''Livet til kong Alfred'', kapittel 56</ref> Det er mulig at tvunget kristen dåp var et forsøk fra Alfred til stenge Guthrum inne i en kristen moralsk lov i håp om at det ville sikre seg at danene ville overholde de avtalene de inngikk. Den konverterte Guthrum tok dåpsnavnet Athelstan.<ref name="yorke_176-177">Yorke, Barbara (1997): ''Kings and Kingdoms'', s. 176-177</ref>

Under vilkårene av [[Wedmoretraktaten|avtalen ved Wedmore]] var det et krav at den døpte Guthrum forlot Wessex og dro tilbake til East Anglia. Følgelig forlot den danske hæren Chippenham i 879 og dro til [[Cirencester]] hvor de værende det neste året.<ref>Asser: ''Livet til kong Alfred'', kapittel 57</ref> Året deretter dro hæren til East Anglia hvor de bosatte seg.<ref>Asser: ''Livet til kong Alfred'', kapittel 60</ref>

Også i 879, i henhold til Asser, seilte enda en [[viking]]hær opp elven [[Themsen]] og slo vinterleir ved [[Fulham]].<ref>Asser: ''Livet til kong Alfred'', kapittel 58</ref> I løpet av de neste få årene hadde denne hæren flere konfrontasjoner med Alfreds styrker. Imidlertid greide Alfred å slå tilbake denne trusselen ved reformere sitt militære og opprette et system med befestede byer, kjent som ''burgher'' eller ''[[burh]]er''.<ref name="yorke_176-177"/> ''Se artikkel [[Borg]].''

Asser rapporterte for året 885 at den vikinghæren som hadde slått seg ned i East Anglia hadde brutt «på det mest uforskammede vis» den fred de hadde inngått med Alfred, skjønt Guthrum er ikke nevnt i denne forbindelse.<ref>Asser: ''Livet til kong Alfred'', kapittel 72</ref> Guthrum styrte som konge i East Anglia fram til sin død i [[890]], og selv om denne perioden ikke alltid var fredfylt, ble han ikke betraktet som en trussel.<ref name="yorke_176-177"/><ref>[http://www.gutenberg.org/cache/epub/657/pg657.html ''Den angelsaksiske krønike'' for året 890]. Engelsk oversettelse hos Project Gutenberg</ref>

En avtale mellom Alfred og Guthrum i 886 definerte grensene mellom deres riker. Kongeriket [[Mercia]] ble delt opp. En del gikk inn i Alfreds Wessex og den andre delen til Guthrums East Anglia.<ref>[http://archive.org/stream/lawsofearliesten00grea#page/96/mode/2up The treaty of Alfred and Guthrum] i: Attenborough, F.L. red. (1922): ''The laws of the earliest English kings'', s. 96-101</ref> Avtalen definerte også de sosiale samfunnsklassene i danske East Anglia og deres tilsvarighet i Wessex. Den forsøkte å opprette et rammeverk som ville minske konflikter og regulere handelen mellom de to folkene, danene og vestsakserne.<ref name="abels">Abels, Richard P. (1998): ''Alfred the Great: War, Kingship and Culture in Anglo-Saxon England'', s. 165-167</ref> Det er ikke klart hvor alvorlig Guthrum tok sin konvertering til kristendommen, men han var den første av de danske herskerne av de engelske kongerikene som preget mynter etter Alfreds modell under hans dåpsnavn Athelstan. Ved slutten av [[800-tallet]] preget alle de anglo-danske herskerne mynter. Ved [[900-tallet]] hadde den angelsaksiske modellen for kongedømme blitt gjennomgående akseptert og tilpasset av de anglo-danske herskerne.<ref name="abels"/>

Etter Guthrums nederlag i slaget ved Edington førte Alfreds reformer av de militære forpliktelsene i Wessex til at det ble økende vanskelig for vikinger å herje der. Ved 896 ga vikingene stort opp, og en del slo seg ned i East Anglia mens dro til [[Northumbria]]. Det var under Alfred at trusselen fra vikingene ble demmet opp. Imidlertid førte dette militærsystemet og [[Burghal Hidage]] (tretti befestede byer) innført av [[Edvard den eldre]] til at Alfreds etterkommere kunne gjenerobre kontrollen som danene hadde over nordlige England.<ref>Horspool, David (2006): ''Why Alfred Burned the Cakes'', s. 104-110</ref><ref>[http://www.gutenberg.org/cache/epub/657/pg657.html ''Den angelsaksiske krønike'' for året 896], Engelsk oversettelse hos Project Gutenberg</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* {{Cite web|url=http://asc.jebbo.co.uk/a/a-L.html|title=The Anglo-Saxon Chronicle: An Electronic Edition (Vol 1) literary edition|publisher=Tony Jebson|accessdate=4. mars 2012|archive-date=2011-07-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20110726221228/http://asc.jebbo.co.uk/a/a-L.html|url-status=yes}}
* {{Cite journal|title=The Athenaeum. Number 4116|publisher=J.C.Francis and J.E.Francis|location=London|date=15. september 1906}}
* {{Cite web|url=http://domesdaymap.co.uk/|title=Domesday Map Online|publisher=Hull University|accessdate=4. mars 2012|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150321162208/http://domesdaymap.co.uk/|archivedate=2015-03-21|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-03-21|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150321162208/http://domesdaymap.co.uk/|arkivdato=2015-03-21|url-status=død}}
* {{Cite book|last=Abels|first=Richard P|title=Alfred the Great: War, Kingship and Culture in Anglo-Saxon England|publisher=Routledge|location=Abingdon, Oxon|year=1998|isbn=0-582-04048-5}}
*{{Cite book|last=Asser |authorlink=Asser |contribution=Life of King Alfred|editor-first=Simon|editor-last=Keynes |editor2-first=Michael |editor2-last=Lapidge |title=Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred & Other Contemporary Sources |url=https://archive.org/details/alfredgreatasser0000asse |publisher=Penguin Classics |year=1983|isbn=978-0-14-044409-4}}
*{{Cite book|editor-last=Attenborough|editor-first=F.L. Tr|title=The laws of the earliest English kings|url=https://archive.org/details/lawsofearliesten00grea|publisher=Cambridge University Press
|location=Cambridge|year=1922}}
* {{Cite book|editor-last=Brayley|editor-first=Edward Wedlake|title=The graphic and Historical Illustrator|url=https://archive.org/details/graphicandhisto00braygoog|year=1834|publisher=J.Chidle|location=London}}
* {{Cite web|url=http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=16071|publisher= British History Online|title=A History of the County of Wiltshire: Volume 8: Warminster, Westbury and Whorwellsdown Hundreds|author=Crittall, Elizabeth|accessdate=22. mai 2010}}
* {{Cite book|editor-last=Garmonsway|editor-first= G. N.| title=The Anglo-Saxon Chronicle|location=London|publisher= Dent|year =1972|isbn=0-460-11624-X }}
* {{Cite book|last=Gransden|first=Antonia|title=Historical Writing in England: c. 500 to c. 1307|isbn=0-415-15124-4 |publisher=Routledge|year=1996|location=London}}
* {{Cite book|last=Greswell|first=William H. P.|title=The story of the Battle of Edington|url=https://archive.org/details/cu31924027953276|publisher=The Wessex Press|location=Taunton|year=1910}}
* {{Cite book|authorlink=David Horspool|last=Horspool|first= David|title=Why Alfred Burned the Cakes|location=London|publisher= Profile Books|year= 2006|isbn=978-1-86197-779-3}}
* {{Cite book|last=Jones|first= Gwyn|title=A History of the Vikings|url=https://archive.org/details/historyofvikings0002jone|location= Oxford|publisher= Oxford University Press|year=1984|isbn=0-19-215882-1 }}
* {{Cite web|url=http://www.esawyer.org.uk/|title=The Electronic Sawyer an online version of the revised edition of Sawyer's Anglo-Saxon Charters section one [S 1-1602]|publisher=Kings College|location=London|last1=Kelly|first1=S.E|last2=Miller|first2=Sean|accessdate=19. desember 2012|archive-date=2011-02-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20110223003618/http://www.esawyer.org.uk/|url-status=yes}}
* {{Cite book|last=Lavelle|first=Ryan|title=Alfred's Wars Sources and Interpretations of Anglo-Saxon Warfare in the Viking Age|publisher=Boydel Press|location=Woodbridge, Suffolk|isbn=978-1-84383-569-1|year=2010}}
* {{Cite book|last1=Lysons|first1=Daniel|last2=Lysons|first2=Samuel|title=Magna Britannia being a concise topographical account of the several counties of Great Britain. Vol. 1. Bedfordshire, Berkshire, Buckinghamshire|location=London|year=1806|publisher=T.Cadell and W.Davies}}
* {{Cite web|url=http://www.trin.cam.ac.uk/chartwww/New%20RegestaIntro.html|title=The New Regesta Regum Anglorum|editor=Miller, Sean|publisher=British Academy - Royal Historical Society|accessdate=4. mars 2012|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110927003641/http://www.trin.cam.ac.uk/chartwww/New%20RegestaIntro.html|archivedate=2011-09-27|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2012-03-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927003641/http://www.trin.cam.ac.uk/chartwww/New%20RegestaIntro.html|arkivdato=2011-09-27|url-status=død}} {{Wayback|url=http://www.trin.cam.ac.uk/chartwww/New%20RegestaIntro.html |date=20110927003641 }}
* {{Cite book|last=Parker|first=Joanne|title='England's Darling'|publisher=Manchester University Press|location=Manchester|year=2007|isbn=978-0-7190-7356-4}}
* {{Cite journal|title=The Wiltshire Archaeological and Natural History Magazine: 3|year=1857|publisher=Wiltshire Archaeological Society|location=Devizes, Wiltshire}}
* {{Cite journal|title=The Wiltshire Archaeological and Natural History Magazine: 4|year=1858|publisher=Wiltshire Archaeological Society|location=Devizes, Wiltshire}}
* {{Cite web|url=http://www.ukniwm.org.uk/server/show/conMemorial.45340/fromUkniwmSearch/1|publisher=United Kingdom National Inventory of War Memorials|title=Battle of Ethandun|accessdate=21. mai 2010|archive-date=2010-05-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20100504204855/http://www.ukniwm.org.uk/server/show/conMemorial.45340/fromUkniwmSearch/1|url-status=yes}}
* {{Cite book|last=Sawyer|first= Peter|title=The Oxford Illustrated History of the Vikings. 3rd Edition|location=Oxford|publisher= OUP|year=  2001|isbn=0-19-285434-8}}
* {{Cite book|last=Smyth|first=Alfred P.|title=King Alfred the Great|url=https://archive.org/details/kingalfredgreat0000smyt|location= Oxford|publisher= Oxford University Press|year=1995|isbn=0-19-822989-5}}
* {{Cite book|last=Smyth|first= Alfred P. |title=The Medieval Life of King Alfred the Great: A Translation and Commentary on the Text Attributed to Asser|year=2002|publisher= Paulgrave Houndmills|location=Basingstoke, Hampshire|isbn=0-333-69917-3}}
* {{Cite book|editor-last=Stevenson|editor-first=William Henry|title=Asser's Life of King Alfred together with the annals of Saint Neots erroneously ascribed to Asser|url=https://archive.org/details/asserslifekinga00stevgoog|publisher=Clarendon Press|year=1904|location=Oxford}}
* {{Cite web|last=Vergil|first=Polydore|authorlink=Polydore Vergil|editor-first=Dana F|editor-last= Sutton|title=Angelica Historia (Online Ed.)|year=1555|publisher=Hosted by University of Birmingham|url=http://www.philological.bham.ac.uk/polverg/|accessdate=5. mars 2012}}
* {{Cite book|last=Whitaker|first=John|title=The Life of Saint Neot the oldest of all brothers to King Alfred|publisher=John Joseph Stockwell|year=1809|location=London}}
* {{Cite book|last=Yorke|first=Barbara|authorlink=Barbara Yorke|title=Kings and Kingdoms of Anglo-Saxon England|publisher=Routledge|location=London|year=1997|isbn=0-415-16639-X}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bbc.co.uk/programmes/p003k9gm ''Alfred and the Battle of Edington''], BBC Radio 4s arkivprogram ''In Our Time''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i angelsaksisk tid|Ethandun, slaget ved]]
[[Kategori:Slag i Storbritannia|Ethandun, slaget ved]]
[[Kategori:Vikingtiden i England]]
[[Kategori:Hendelser på 800-tallet]]