Redigerer Slaget ved Ebro

{{Infoboks slag
| navn = Slaget ved Ebro
| bilde = Batalla Ebro.png
| underskrift = Frontens bevegelser under slaget
| konflikt = [[Den spanske borgerkrig]]
| koordinater = 
| dato = [[25. juli]] - [[16. november]] [[1938]]
| sted = Langs [[Ebro]] i det nordøstlige [[Spania]]
| resultat = Nasjonalistisk seier
| part1 = {{flagg|Spania|1939}} [[Den andre spanske republikken|Den spanske republikk]]
| kommandant1 = {{flagg|Spania|1939}} [[Juan Modesto]]<br /> {{flagg|Spania|1939}} [[Enrique Líster]]
| styrke1 =  Mer enn 100&nbsp;000
| tap1 = 30&nbsp;000døde<br />20&nbsp;000sårede<br />19&nbsp;536 [[krigsfange]]r<br />200 fly
| part2 = {{flagg|Spania|1977}} [[Spania under Franco|Nasjonalist-Spania]]
| kommandant2 = {{flagg|Spania|1977}} [[Fidel Dávila Arrondo|Fidel Dávila]]<br /> {{flagg|Spania|1977}}[[Francisco Franco]]
| styrke2 = 90&nbsp;000
| tap2 = 6&nbsp;500 døde<br />30&nbsp;000 sårede<br />5&nbsp;000 krigsfanger
| kart = Spanish Civil War, map November 1938.png
}}

'''Slaget ved Ebro''' ([[spansk]]: ''Batalla del Ebro'', [[katalansk]]: ''Batalla de l'Ebre'') var den siste store offensiven fra [[Den andre spanske republikk]] under [[den spanske borgerkrig]]. Republikken håpet på en propagandaseier og at en militær triumf her ville kunne skape større internasjonalt press, gi en bedre forhandlingsposisjon og slik åpne for en forhandlingsløsning med [[Spania under Franco|det nasjonalistiske Spania]], men den militære framgangen ble minimal.

== Bakgrunn ==

Den republikanske offensiven ble mulig da Franco ikke benyttet momentet fra [[Aragónoffensiven]] til å innta [[Barcelona]], om gikk i stedet sørover mot [[Valencia]]. Denne framrykkingen var ikke vellykket, og ble stoppet av de republikanske forsvarslinjene rundt byen, kalt XYZ-linjen. Samtidig fikk de republikanske styrkene i [[Catalonia]], knust etter nederlaget i Aragón, anledning til å reorganisere seg, og fikk tilførsel av forsyninger via [[Frankrike]] over [[Pyreneene]] fra midten av mars til juni. 

Samtidig fikk republikken anledning til å innkalle nye årskull til kampene, helt ned i 16-åringer og middelaldrende menn ble innkalt. Også [[krigsfange]]r fra nasjonalistene ble mot deres vilje sendt til fronten for republikken. De nye forsyningene kunne imidlertid ikke erstatte alle de håndvåpen som gikk tapt under Aragónoffensiven, så de nye styrkene var beskjedent utstyrt.

Den internasjonale oppmerksomheten gikk imidlertid på denne tiden mer i retning av krisen rundt [[Tsjekkoslovakia]] og [[Tysklands historie (1933-1945)|Tysklands]] krav på [[Sudetenland]], i kjølvannet av ''[[Anschluss]]'' i mars samme år.

== Målsetting ==

Den noe urealistiske målsettingen gikk ut på å gjenerobre den korridoren de nasjonalistiske styrkene hadde erobret fram til [[Middelhavet|middelhavskysten]], og slik gjenforene de republikanske sonene. Angrepet, og det nasjonalistiske svaret på dette fulgte et kjent mønster fra tidligere i krigen, selv om de republikanske styrkene innledningsvis kunne ha en fordel av overraskelsesmomentet, var de nasjonalistiske styrkene langt mer mobile, og hadde ikke minst flystøtte og artilleri som snart stoppet den republikanske framrykkingen. I tillegg ble den republikanske offensiven vanskeliggjort ved at de måtte krysse elven [[Ebro]].
[[Fil:Batallaebro.jpg|thumb|left|En republikansk bunker fra slaget om Ebro under et besøk i 2006]]
{{Kampanjeboks Den spanske borgerkrig}}
Planen hadde store mangler ved at flystøtte ikke eksisterte, og de kommunistiske kommandantene [[Juan Modesto]] og [[Enrique Líster]] hadde ingen videre planer om hva som skulle skje etter det første overraskelsesangrepet. Det endte med en vanvittig sløsing med mannskaper og materiell, og offensiven brøt sammen under manglende oppfølging.

Men i stedet for å rekke tilbake soldatene da offensiven etter de første to ukene stoppet opp, og slik kunne redde restene av de beste styrkene republikken hadde igjen, ble de av propagandahensyn stående i et område som var vanskelig å forsvare.  

Etter seks større nasjonalistiske motangrep, ble styrkene utslettet i løpet av de neste tre måneden. De styrkene og våpen som skulle sikre Catalonia gikk tapt og republikken hadde i realiteten tapt borgerkrigen.

I tillegg førte fiaskoen til ytterligere krangling mellom kommunistene og de øvrige aktørene inne republikken og hvem som hadde skylden for nederlaget.

== Litteratur ==
* [[Antony Beevor]]: ''Kampen om Spania'', ISBN 978-82-02-30152-1, side 452-464
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Ebro}}
[[Kategori:Slag under den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Catalonias historie]]
[[Kategori:Terra Alta (Catalonia)]]
[[Kategori:Slag i Catalonia]]
[[Kategori:Slag i Aragón]]
[[Kategori:Konflikter i 1938]]
[[Kategori:1938 i Spania]]
[[Kategori:1938 i Catalonia]]