Redigerer Slaget ved Dettingen

'''Slaget ved Dettingen''' fant sted 27. juni 1743 ved Dettingen i [[Bayern]] under [[Den østerrikske arvefølgekrig|den østerrikske arvefølgekrigen.]]<ref>Mange britiske kilder skriver 16. juni istedenfor 27. juni</ref>. Det var siste gang at en britisk [[monark]], [[Georg II av Storbritannia|Georg II]], personlige førte troppene sine i kamp. De britiske styrkene, i allianse med styrkene fra [[Hannover]] og [[Hessen]], slo den franske hæren under Adrien-Maurice de Noailles selv om [[Frankrike]] og England ennå ikke hadde erklært krig mot hverandre. 
[[Fil:Féron - Adrien Maurice de Noailles (1678-1766) - MV 1082.jpg|venstre|miniatyr|Adrien-Maurice de Noailles.]]

== Opptakten==
Den allierte hæren ble kalt Den pragmatiske hæren ford den var en allianse av stater som støttet [[Den pragmatiske sanksjon|den pragmatiske sanksjonen i 1713]], som anerkjente [[Maria Teresia av Østerrike]] som keiserinne av [[Det tysk-romerske rike]]t.

De britiske styrkene talte 16&nbsp;000 mann under John Dalrymple av Stair. De hadde gått i land i [[Oostende]] i [[De spanske Nederlandene|De østerrikske Nederlanda]] den 10. juli 1742. Her dannet de den pragmatiske hæren som besto av 44&nbsp;000 soldater i starten av felttoget, av disse var 16&nbsp;000 hannovere, samt østerrikere, hessere og nederlendere.<ref>Edward E. Morris</ref>

Hæren lå i ro her til januar 1743 da kong [[Georg II av Storbritannia|Georg II]] ga Dalrymple ordre om å marsjere inn i [[Tyskland]], og etterlater de hessiske og noen østerrikske tropper for å verne Nederlanda. Den indre inndelingen i De forente Nederlanda forsinket hæren slik at 20&nbsp;000 soldater kom for sent til å delta i felttoget.<ref>[http://www.dbnl.org/tekst/_gid001188501_01/_gid001188501_01_0035.htm DBNL.]</ref>

Den østerrikske kommandøren, hertugen av Arenberg, foreslo å følge elven [[Neckar]] og marsjere mot [[Bayern]], men kong Georg fryktet et [[Kongeriket Preussen|prøyssisk]] angrep på Hannover og valgte å marsjere langs nordsiden av elven [[Main]], og holde alle fluktruter åpne. Den 17. juni slo hæren leir mellom Kleinostheim og [[Aschaffenburg]]. Kong Georg II, støttet av 25 britiske skvadroner og et hannoveransk kavaleri, kom dit den 19. juni og tok over all kommando.

27. juni hadde franskmennene avskåret forsyningslinjene til de allierte og den pragmatiske hæren måtte til slutt i redusert tilstand trekke seg tilbake til [[Hanau]], akkurat som franskmennene ønsket. Dette skjedde som følge av dyktig manvørering og uro fra den franske hæren på 45&nbsp;000 mann ledet av Noailles.
[[Fil:Battle_of_Dettingen.jpg|Kart over slagmarken]]
== Slaget ==
27. juni marsjerte den pragmatiske hæren vestover fra byen [[Aschaffenburg]], langs linjen på nordsiden av [[Main]], og rett inn i den kjente «musefella» som Noailles hadde satt opp ved landsbyen [[Dettingen]], og som avskar tilbaketrekkingsruten til [[Hanua]] for de allierte.<ref>Stephen Brumwell</ref> Bak [[Forbach]], en sideelv til Main, hadde Noailles plassert Duc av Gramont med en blokkeringsstyrke på 23&nbsp;000 mann i en linje som gikk fra Dettingen til Spessarthøydene bak en myrlendt elv, og langs sørsiden av Main sto et artilleri som kunne avfyre ild mot venstreflanken til den pragmatiske hæren, uten å riskiere direkte kontakt. Samtidig marsjerte om lag 12&nbsp;000 franskmenn sørover til [[Aschaffenburg]] og krysset Main bak den allierte hæren. Åser med tett skog på høyresiden av Den pragmatiske hæren hindret de allierte fra å vende seg bort fra Gramont.

Seks timer gikk mens britene, østerrikerne og hannoveranerne prøvde å rykke fram i dette begrensete området. På et tidspunkt sprang hesten til Georg II bort med kongen på ryggen og ble stoppet av fenrik Cyrus Trapaud, som ble forfremmet på grunn av dette. James Wolfe skrev at den første linjen i den pragmatiske hæren besto av ni regimente av engelske soldater, fire eller fem østerrikske regimenter og noen hannoveranske regimenter.<ref name="Robert Wright">Robert Wright</ref> Om lag ved middagstider gikk Gramont, uten å ha fått ordre om det 
til angrep på de allierte med Maison du Roi-kavaleriet.<ref>''The Military Experience in the Age of Reason''</ref> I starten gikk det bra og de klarte å byrte gjennom den engelske frontlinjen.<ref>''The Early Hanoverians'', London, 1886, s.126</ref> Det franske infanteriet fulgte etter og de hadde også hell med seg i starten og presset tilbake flere engelske regimenter til fots. Dette førte derimot til at det franske artilleriet måtte stoppe ilden og med franskemennene ute av forsvarslinjene sine gikk de allierte til motangrep. En østerriksk brigade på tre regimenter rykket fram i et hull dannet av de tilbaketrekkende britene, og de gikk til angrep på det franske infanteriet på flanken, men da skjøt et stort hannoveranske artilleri mot den franske linjen.<ref name="Robert Wright"/><ref>Daniel Mackinnon</ref> kollapset den og de allierte drev styrkene til Gramont ut i elven, og åpnet veien til Hanau for de allierte.

De to partene hadde blitt enige på forhånd at de syke og skadede som falt i hendene til fienden skulle tas vare på og ikke regnes som krigsfanger. Da de allierte trakk seg tilbake ble de fleste av deres skadede soldater værende tilbake, og franskmennene respekterte avtalen, en forløper til 
[[Genevekonvensjonen]].

== Ettervirkning ==
Franskmennene tapte slaget ved Dettingen og med det miste Duc du Noailles den beste mulighet franskmennene hadde for avgjøre krigen til deres fordel på et tidlig tidspunkt. Hadde franskmennene holdt ut, kunne den pragmatiske hæren ha overgitt seg eller sultet, og kongen Georg II av England, hadde blitt Ludvig XV sin fange.<ref>''Paths of Glory''</ref>

== Arven etter Slaget ==
Til minne om seieren komponerte [[Georg Friedrich Händel|Handel]] sin ''Dettingen Te Deum'' og ''Dettingen-hymnen''

''Dettingen'' har siden 1947 vært navnet på et treningskompani ved [[Royal Military Academy]] [[Sandhurst]].

==Referanser==
<references />

== Kilder ==
* Chandler, David. ''The Art of Warfare in the Age of Marlborough.'' Spellmount Limited, (1990): ISBN 0-946771-42-1
* Browning, Reed.''The War of the Austrian Succession'', St. Martin's Press, New York, (1993): ISBN 0-312-12561-5
* Hamilton, Lieutenant-General F.W..''Origin and History of the First utav Grenadier Guards'', London, 1874, Vol. II.
* Mackinnon, Daniel. ''Origin and services of the Coldstream Guards'', London 1883, Vol.1.
* Morris, Edward Ellis.''The Early Hanoverians'', London, 1886.
* Wright, Robert, ''The Life of Major-General James Wolfe'', London 1864.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dettingen, Slaget ved}}
[[Kategori:Slag med deltagelse av Storbritannia]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike]]
[[Kategori:Konflikter i 1743]]
[[Kategori:Slag under den østerrikske arvefølgekrigen]]