Redigerer Slaget ved Dennewitz

{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Dennewitz
|bilde = Slaget vid Dennewitz.jpg
|bildetekst = Slaget ved Dennewitz, minnestøtte
|konflikt = [[Napoleonskrigene]], [[den sjette koalisjonskrigen]] 
|dato = [[6. september]] [[1813]] 
|sted = Sørvest for [[Berlin]] i dagens [[Tyskland]]
|resultat = Koalisjonen seiret
|part1 = {{flagg|Frankrike}} [[Det første franske keiserdømme|Det franske keiserdømme]] <br /> [[Fil:State flag of Saxony before 1815.svg|22px|Kongeriket Sachsens flagg]] [[Kongeriket Sachsen|Sachsen]]
|kommandant1 =  {{flagg|Frankrike}} [[Michel Ney]] <br /> [[Nicolas Oudinot]]<br /> 
|styrke1 = 58&nbsp;000 
|tap1 = 10&nbsp;000 døde og sårede
|part2 = [[Fil:Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg|border|22px|Habsburgs flagg]] [[Kongeriket Preussen]]<br />{{flagg|Sverige}} [[Sverige]]
|kommandant2 = {{flagg|Sverige}} Kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]] <br /> [[Fil:Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg|border|22px|Preussens flagg]] Friedrich Wilhelm Freiherr von Bülow 
|styrke2 = 100&nbsp;000 
|tap2 =  Mellom 7&nbsp;000 og 10&nbsp;000 døde og sårede
}}
{{koord|51|58|00|N|13|00|00|E|vis=tittel}}
'''Slaget ved Dennewitz''' (tysk: Schlacht von Dennewitz) fant sted [[6. september]] [[1813]] mellom styrkene fra det franske keiserdømme og en styrke med prøyssiske, russiske og svenske tropper fra [[den sjette koalisjonskrigen|den sjette koalisjonen]]. De franske styrkene tapte slaget og måtte oppgi planene om å erobre Berlin. Kampene ble utkjempet ved Dennewitz, i den prøyssiske provinsen Brandenburg, om lag 60 kilometer sørvest av [[Berlin]].

== Bakgrunn ==

Mot slutten av august 1813 bestemte den franske keiser [[Napoléon Bonaparte]] seg for en offensiv for å ta Berlin, hovedstaden i [[Kongeriket Preussen]], det overordnede målet var politisk, å presse prøysserne ut av den sjette koalisjonen. [[Marskalk av Frankrike|Marskalk]] [[Nicolas Oudinot]] tre korps rykket frem mot byen langs tre veier. Kampene som fant sted den 23. august med prøyssiske styrker fant sted på tre ulike steder, Blankenfield, Sputendorf og med de kraftigste kampene i [[slaget ved Großbeeren]]. Koalisjonsstyrkene seiret og Oudinot trakk sine styrker tilbake til Wittenberg, hvorpå Napoléon utnevnte marskalk [[Michel Ney]] som øverstkommanderende.

Det var tegn som viste at det ikke sto bra til med den franske arméen på denne tiden, særlig var det mangel på [[kavaleri]] etter det katastrofale nederlaget under [[Napoleons felttog i Russland 1812|felttoget i Russland]] året før. Resultatet var at det særlig ble dårlig med [[oppklaring|rekognosering]]. Kommandosituasjonen på fransk side var også vanskelig, marskalk Oudinot var opprørt over å bli stilt under kommando av marskalk Ney. For å komme raskt til Berlin var marskalk Ney fast bestemt på å rykke frem så raskt som mulig og hastverket, kombinert med dårlig rekognosering ledet den franske styrken rett mot en solid forsvarsstilling av koalisjonstropper.

== Slaget ==

Med 58&nbsp;000 mann gjenopptok Michel Ney fremrykkingen mot Berlin 5. september 1813.<ref name=HojerKronprinstiden184-186>Torvald T:son Höjer 1943, s. 184-186</ref> Mot de franske styrkene sto ved landsbyen Dennewitz koalisjonens nordarmé med prøyssiske styrker.<ref name=Thorsander129-131>Thorsander 1912, s. 129-131</ref> De russiske og svenske tropper var forlagt lenger vest for å møte et mulig fransk fremstøt den veien.<ref name=Thorsander129-131/> Hele nordarméen sto under overordnet kommando av den svenske kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]]. Ney hadde valgt å rykke frem langs kun en vei. Mens det lot han kommunisere med hele styrken betød fremrykking på en linje at hans styrke strakk seg ut over flere kilometer. Som et resultat svingte kampene frem og tilbake med ankomst av stadig nye forsterkninger på hver side.

I begynnelsen av det franske angrepet ble de prøyssiske styrkene presset tilbake, men ved forsterkninger av tropper under general Friedrich Wilhelm Freiherr von Bülow tok de tilbake det tapte og von Bülow hadde kommando over slagfeltet for resten av dagen. De svenske og russiske styrker var forlagt ved slottet Rabenstein (mannskapene på høydene ved Lobessen).<ref name=Thorsander129-131/><ref name=PetriLevin384-385>Petri/Levin 1962 s. 384-385</ref> For å nå slagfeltet ved Dennewitz marsjerte de fra tidlig morgen til Dennewitz, nær 6 mil (6 tyske mil, 4 svenske) i trykkende hete og ankom slagfeltet 5-tiden på ettermiddagen.<ref name=Thorsander129-131/><ref name=PetriLevin384-385/>

Et slag hvor overtaket vekslet frem og tilbake utviklet seg, men idet de franske styrkene syntes nær en seier tok Ney en feilaktig beslutning som ga koalisjonen et overtak. Ney kastet seg personlig inn i slaget og ukjent med den taktiske situasjonen grunnet et kraftig regnvær på slagfeltet beordret han Oudinot å danne en reserve. Den påfølgende tilbaketrekningen av Oudinots styrker ble oppfattet som en retrett av koalisjonsstyrkene og de kastet ytterlige styrker inn i slaget.

De franske styrkene ble så presset til å trekke seg tilbake. Kronprins Karl Johan ankom slagfeltet med sine svenske tropper på de franske styrkenes venstre flanke, hvor de svenske artilleristene under kommando av [[Carl von Cardell]] gjorde en god innsats.<ref name=HojerKronprinstiden184-186/> De franske styrkene måtte gi opp og hadde totalt tap på rundt 10&nbsp;000 døde og sårede mens koalisjonsstyrkene tapte mellom 7&nbsp;000 og 10&nbsp;000 døde og sårede.

== Etterspill ==

De franske styrkene under keiser Napoléon ga opp forsøket på å erobre Berlin.<ref name=Thorsander129-131/><ref>Sundberg 1998 s. 398</ref> Nederlaget svekket den franske siden i krigen, blant annet trakk [[Kongeriket Bayern]] seg ut av alliansen med Frankrike. Andre tyske stater som var alliert med Frankrike begynte å orientere seg mot koalisjonen. Den tyske generalen Friedrich Wilhelm Freiherr von Bülow ble utnevnt til greve av Dennewitz.

Både under og etter slaget ble Karl Johan sterkt kritisert av de tyske offiserene, de hevdet han var alt for passiv og frakjente han enhver ære for resultatet.<ref name=HojerKronprinstiden184-186/> Holdingen blant historikere, også tyske, har etterhvert blitt mer nyansert og selv om Karl Johan var forsiktig, spesielt med svenske tropper, så gjorde svenske artillerister en viktig innsats i et avgjørende punkt i kampene.<ref name=HojerKronprinstiden184-186/> Selve felttogets overordnede ledelse før slaget anses også som riktig med hensyn til den strategi koalisjonen hadde valgt og den trussel som forelå fra en av Napoléons dyktigste og mest aggressive marskalker.<ref name=HojerKronprinstiden184-186/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* [[Torvald T:son Höjer|Höjer, Torvald]]: ''Carl XIV Johan: Kronprinstiden'', [[Norstedts Förlagsgrupp|Nordstedts Förlag]], Stockholm, 1943
* Gustav Petri, Herman Levin, ''Kungl. Första livgrenadjärregementets historia : Fjärde delen'', P. A. Norstedt, Stockholm 1962
* Samuel Fredrik Siösteen, ''Minnen från tyska fälttåget 1813'', P. A. Norstedt & söners förlag, Stockholm 1915
* Ulf Sundberg, ''Svenska krig 1521-1814'', Hjalmarson & Högberg, Stockholm 1998 ISBN 91-89080-14-9
* Gustav Thorsander, ''Svenskarne i Tyskland 1813'', Wettergren & Kerber, Göteborg, 1912

== Eksterne lenker ==

* [http://napoleonistyka.atspace.com/Battle_of_Dennewitz.htm Om slaget ved Dennewitz], fra nettstedet napoleonistyka.atspace.com (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dennewitz, Slaget ved}}
[[Kategori:Slag under Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Tysklands historie]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Russland]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Preussen]]
[[Kategori:Konflikter i 1813]]