Redigerer Slaget ved Carrickfergus i 1760

'''Slaget ved Carrickfergus''' fant sted i februar 1760 i Carrickfergus i [[Irland (øy)|Irland]] under [[Syvårskrigen]] En styrke på 600 franske soldater gikk i land kommandert av [[Kaperfart|kaperen]] François Thurot og tok den lille garnisonen i byen og erobret borgen.<ref>McLynn p.385</ref>

Da hendelsen ble kjent i Dublin ble en liten styrke [[dragon]]er sendt av hertugen av Bedford som feilaktig fryktet at det var et skinnangrep for å trekke britiske styrker nordover, slik at den franske hovedstyrken kunne angripe [[Cork]] eller [[Dublin]].

Thurot holdt byen i fem dager, og truet den nærliggende [[Belfast]] og krevde forsyninger og løsepenger. Da den lokale militsen under general Strode og en skvadron fra [[Royal Navy]] dukket opp utenfor kysten, sendte Thurot styrken sin til sjøs tilbake og forlot byen.<ref>Longmate s.181</ref>

== Ettervirkning ==
Thurot mistet livet i et sjøslag, men det at han hadde gått i land på fiendtlig jord ble hyllet i Frankrike og han ble en [[Helt|nasjonalhelt]], dels fordi det han gjorde sto i skarp kontrast til inkompetansen som de franske marineoffiserene nylig hadde vist i [[slaget ved Quiberonbukta]].<ref>McLynn s.386-87</ref>

==Referanser==
<references />

== Kilder ==
* Longmate, Norman. ''Island Fortress: The Defence of Great Britain'', 1603-1945. Harper Collins, 1993
* McLynn, Frank. 1759: ''The Year Britain Became Master of the World''. Pimlico, 2005.
* Rodger NAM. ''Command of the Ocean: A Naval History of Britain, 1649-1815''. Penguin Books, 2006. 

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Carrickfergus i 1760, Slaget ved}}
[[Kategori:Slag med deltagelse av Storbritannia]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike]]
[[Kategori:Irlands historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1760]]
[[Kategori:Slag under syvårskrigen]]