Redigerer Slaget ved Carabobo

{{Infoboks slag
|navn = La Batalla de Carabobo 
|konflikt = [[Bolívars krig]], [[den venezuelanske uavhengighetskrigen]], [[de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene]]
|kart=Carabobo in Venezuela.svg
|bilde=BatallaCarabobo02.JPG
|underskrift= ''Slaget ved Carabobo''', av Martín Tovar y Tovar.<br/> Kartet under viser Carabobo-regionens beliggenhet i Venezuela.
|dato = [[24. juni]] [[1821]]
|sted = Campa Carabobo, [[Carabobo]], [[Venezuela]]
|resultat = Avgjørende seier til patriotene
|part1 = '''Partioter:'''<br />[[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px|Gran Colombias flagg]] [[Gran Colombia]]<br /> {{flagg|Storbritannia}} [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|De britiske legioner]]
|kommandant1 =[[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px|Gran Colombias flagg]] [[Simón Bolívar]]<br />[[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px|Gran Colombias flagg]] [[José Antonio Páez]] <br />[[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|24px|Gran Colombias flagg]] Manuel Cedeño †<br /> [[Fil:Flag_of_the_Gran_Colombia_(1819-1820).svg|25px|Gran Colombias flagg]] Ambrosio De La Plaza y Obelmejia †
|styrke1 =4000 infanterister og <br /> 2500 kavalerister 
|tap1 = 200 døde<ref>Bolívars anslag, sannsynligvis betydelig større</ref>
|part2 = '''Rojalister:'''<br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Det spanske imperiet|Spania]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|25px|Spanias koloniflagg]] [[Visekongedømmet Ny-Granada|Ny-Granada]]
|kommandant2 =[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spania]] [[Miguel de la Torre]]
|styrke2 = 3500 infanterister og <br /> 1500 kavalerister<ref>Av totalt 1551 teoretiske kavalerister sloss bare to hussarskvadroner, ca 200 mann, til fots i slaget, mens resten, 1371 venezuelanske ''llaneroer'', flykta)</ref><br /> 2 kanoner
|tap2 = 2908 døde og sårede  <br /> 1 kanon
|koordinater =
}}

'''Slaget ved Carabobo''' ([[spansk]]: ''La Batalla de Carabobo'') var et slag under [[Venezuela]]s frigjøringskrig fra [[det spanske imperiet]] under [[de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene]] som ble utkjempet mellom den [[Gran Colombia|stor-kolombianske]] selvstendighetshæren under [[Simón Bolívar]] og rojalist-styrkene ledet av den [[Spania|spanske]] [[feltmarskalk]]en [[Miguel de la Torre]] [[24. juni]] [[1821]]. Slaget endte i en avgjørende seier for Bolívars uavhengighetsstyrker, og sikret dermed Venezuelas selvstendighet. 

==Bakgrunn==

[[Fil:Campañas de independencia en Venezuela 1813-19.JPG|thumb|left|Oversiktskart over den venezuelanske selvstendighetskrigen av Agostino Codazzi, patrioter i gult og rojalister i rødt. Øverst: [[1812]]–[[1814]]; i midten: [[1815]]–[[1817]]; nederst: [[1818]]–[[1819]]]]
[[Fil:Batalla de Carabobo.JPG|thumb|left|''Slaget ved Carabobo'', [[1887]] av Martín Tovar y Tovar]]
[[Fil:Batalla de Carabobo.gif|thumb|left|Enda et bilde av slaget av Tovar]]

Venezuelas frigjøringskrig startet i [[1811]] med en selvstendighetserklæring og var politisk koblet sammen med resten av uavhengighetskrigene i spansk [[Amerika]]. Spanske styrker klarte i [[1812]] å skaffe seg kontroll over landet, men krigen fortsatte lenge i en stillestående tilstand hvor rojalistene kontrollerte de større byene i nord og republikanerne kontrollerte de tynt befolkete områdene i sør. I [[1819]] invaderte [[Simón Bolívar]] [[Ny-Granada]] og vant en viktig seier i [[slaget ved Boyacá]] i dagens Colombia. Videre opprettet han [[Gran Colombia]], som besto av dagens [[Ecuador]], [[Colombia]] og Venezuela for å danne en forent front mot spanjolene. 

===Slagorden===
Venezuelanernes hær var ledet av [[Simón Bolívar]] og videre delt opp i tre divisjoner under José Antonio Páez, Manuel Cedeño og Ambosio Plaza. Videre var hæren delt inn i en rekke kavaleri- og infanteribataljoner. Den spanske hæren var kommandert av [[Miguel de la Torre]], og delt inn i seks infanteribataljoner og fire kavaleribataljoner. Rojalistene hadde også to kanoner. 

==Slaget==
Rojalistene okkuperte veien fra [[Valencia (Venezuela)|Valencia]] til [[Puerto Cabello]]. Mens Bolívars styrke på omtrent 6500 soldater nærmet seg rojalistenes stillinger, bestemte Bolívar seg for å dele opp styrken sin, og sende halve styrken ut på en flankemanøver i det ujevne terrenget. På samme måte delte la Torre styrken sin, og sendte halve styrken mot Bolívars. Mens de beskjøt patriotene med muskettild, holdt rojalistene tilbake angrepet sitt en stund. Det venezuelanske infanteriet sviktet sin oppgave, og flyktet, men [[Irland|irlenderne]], [[Wales|waliserne]] og [[England|engelskmennene]] fra den såkalte britiske legionen, altså britiske frivillige, kjempet hardt og inntok åsene. Omtrent halvparten av Bolívars tap var soldater fra den britiske legionen. 

{{Kampanjeboks søramerikansk uavhengighet}}

Til slutt brøt patriotene gjennom rojalistenes flanke og angrep deretter la Torres styrke. Hele det venezuelanske rojalistkavaleriet valgte da å flykte fra slaget. Det spanske infanteriet valgte da å forme firkantformasjoner og kjempet hardt til de bukket under for patriotenes kavaleriangrep. Dette angrepet var så effektivt at bare omtrent 400 soldater fra ett infanteriregiment kom trygt fram til Puerto Cabello. 

Nå da rojalistenes hovedstyrke i Venezuela var knust, var selvstendigheten sikret. Slaget var ekstremt ensidig; for hver døde patriot var 14-15 rojalister blitt drept eller såret. Dette er enda mer bemerkelsesverdig når en tenker på at slaget ble utkjempet på slutten av [[muskett]]enes tidsalder, hvor vinnerne av et slag som oftest mistet like mange, om ikke flere soldater enn dem de beseiret. Riktignok døde både Manuel Cedeño og Ambrosio Plaza (døde egentlig dagen etter av sår fra slaget), i tillegg til Nevado, Bolívars hund. 

==Betydning==
Etter denne viktige seieren var [[Cumaná]] og [[Puerto Cabello]] de eneste større byene som rojalistene fortsatt kontrollerte. Cumaná ble snart inntatt, mens Puerto Cabello overga seg i [[oktober]] [[1823]] etter en beleiring. Det samme året sendte spanjolene styrker for å gjenerobre landet, men ble beseiret i [[slaget på Maracaibo-sjøen]]. Kampen for selvstendighet var nå over i Venezuela, men hadde kostet over halvparten av landets hvite befolkning livet. Som en del av [[Gran Colombia]]s hær kjempet venezuelanerne videre under Bolívar og sammen med [[Argentina|argentineren]] [[José de San Martín]]s styrker for å befri [[Ecuador]], [[Peru]] og [[Bolivia]], fram til den endelige [[slaget ved Ayacucho|seieren ved Ayacucho]] i [[1824]].

I [[Venezuela]] blir [[24. juni]] feiret som ''slaget ved Carabobo-dagen'' eller alternativt ''hærens dag''.  

==Notater==
<references/>
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Slaget ved Carabobo}}
[[Kategori:Slag|Carabobo]]
[[Kategori:Venezuelas historie]]
[[Kategori:Den venezuelanske uavhengighetskrigen|Carabobo]] 
[[Kategori:Konflikter i 1821]]
[[Kategori:1821 i Venezuela]]
[[Kategori:1821 i Gran Colombia]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Spania]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Venezuela]]