Redigerer Slaget ved Brunanburh

{{Infoboks slag|
navn = Slaget ved Brunanburh |
bilde=|
konflikt = Ikke navngitt |
dato = [[937]] |
sted = Ukjent |
resultat = [[Adalstein av England]] seiret |
part1 = [[Angelsakserne]] |
kommandant1 = [[Adalstein av England|Adalstein]] og [[Edmund I av England|Edmund]] |
styrke1 = Ukjent |
tap1 = Ukjent |
part2 = [[Gæler|Skotske gælere]] og [[Norrøn]]e |
kommandant2 = [[Olav Godfridsson]], [[Konstantin II av Skottland|Konstantin II]] og [[Eógan I av Strathclyde|Owain]] |
styrke2 = Ukjent |
tap2 = Ukjent |
}}
'''Slaget ved Brunanburh''' ble utkjempet i [[937]] mellom kong [[Adalstein av England]] og hans bror [[Edmund I av England|Edmund]] på den ene siden og en allianse av norrøne krigere og skotske gælere med [[Olav Godfridsson]], [[Konstantin II av Skottland]] og [[Eógan I av Strathclyde|Eógan eller Owain av Strathclyde]] i spissen.

Få detaljer er kjent om slaget, men det regnes som et av de viktigste i [[Storbritannia|britisk]] historie fordi Adalsteins seier over den kombinerte styrken av [[norrøn]]e og [[Gæler|gæliske]] krigere befestet at [[England]] var et [[angelsakserne|angelsaksisk]] rike. De keltiske kongene måtte dermed konsolidere seg i utkanten av [[De britiske øyer]].

Slaget skal ha vært et av de blodigste i denne perioden av Englands historie. Fem britiske konger og syv jarler falt på den nordisk-keltiske siden, og blant de mange angelsaksiske falne var to av Adalsteins fettere, Alfric og Athelwin, og en saksisk [[biskop]]. Eógan eller Owain av Strathclyde døde sannsynligvis også i slaget.

Slagstedet er ikke sikkert identifisert. Flere steder i [[Northumbria]] har blitt foreslått, såvel som [[Bromborough]] i [[Cheshire]]. [[Burnswark]] i [[Annandale]] ble først foreslått av George Neilson i 1899, og Kevin Halloran har relansert dette som det sannsynlige åstedet i en artikkel i ''Scottish Historical Review'' fra 2005.<ref>Halloran, Kevin: «The Brunanburh Campaign: A reappraisal», i ''The Scottish Historical Review'' Volume LXXXIV 2:No 218, oktober 2005, s.133-148</ref>

== Kilder og annen litteratur ==
Hovedkildene for kunnskap om slaget er et [[gammelengelsk|angelsaksisk]] dikt med navn etter slaget, verkene til [[William av Malmesbury]], ''[[Brut y Tywysogion]]'' og ''[[Egils saga]]''. [[Egil Skallagrimson]] kjempet på Adalsteins side i slaget.

Den engelske poeten [[Alfred Tennyson]] oversatte diktet fra ''Den angelsaksiske krønike'' i [[1880]], utga det som en del av hans ''Ballads and Other Poems''. Tennysons sønn [[Hallam Tennyson]] utga senere en prosaoversettelse av diktet. Den amerikanske komponisten [[Derek Strykowski]] benyttet slaget som grunnlag for Brunanburh-suiten i [[2005]]. Den argentinske forfatteren [[Jorge Luis Borges]] skrev flere dikt om eller som nevner sakserne og deres seier ved Brunanburh.

== Diktet ''Slaget ved Brunanburg'' ==
{{utdypende artikkel|Slaget ved Brunanburh (dikt)}}
Slaget ved Brunanburg er også et [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] dikt som finnes i kun et håndskrift, men i alle de fire krønikeutgavene av ''[[Den angelsaksiske krønike]]'', alle fra [[900-tallet|900-]] og [[1000-tallet]]. Det var også en femte versjon, men den gikk tapt i en brann i [[1731]].

''Slaget ved Brunanburg'' er ikke blant de angelsaksiske dikt som ruver høyest, men har likevel interesse, blant annet ved at det er et hyldningsdikt knyttet faktiske historiske hendelser, og minner således om de [[norrøn]]e verseformen ''[[dråpa]]'' (se ''[[Skaldekvad]]''). Diktets form stemmer overens med det tradisjonelle [[heltedikt]] som [[angelsakserne]] hadde videreført fra den gamle [[Germanere|germanske]] tradisjonen. Alliterasjonen ([[bokstavrim]]) følger de tradisjonelle reglene, det samme gjør halvlinjenes rytmiske versemål og det utvalgte arkaiske ordforrådet. Også et annet angelsaksisk dikt om et historisk slag, ''[[Slaget ved Maldon]]'', følger det samme skjemaet og strukturen, skjønt ikke like konservativt. Det er opplagt at de gamle heroiske versemålene ble studert og videreført ved de [[aristokrati]]ske hoffene i det angelsaksiske England på 900-tallet og at de var normbærende.

Det er naturlig å sammenligne to diktene om Maldon og Brunanburg. Førstnevnte synger om et slag hvor helten blir storslått tragisk ved at slaget ender i nederlag, dog et høyverdig og heltmodig nederlag. Brunanburg forteller derimot om en storstilt nasjonal triumf for kong Adalstein av England og hans bror Edmund i deres seier mot sine motstandere.

Selv om diktets innhold er bekreftet av andre kilder og at slaget således er et beviselig historisk slag er det langt vanskeligere, til tross for omfattende forskning, å påvise hvor Brunanburg lå. Andre stedsnavn som opptrer i diktet, eksempelvis ''Dingesmere'', er like vanskelig å påvise som sted i moderne tid.

[[Arthur Sandved]] har oversatt diktet til [[norsk]] ([[1987]]) basert på [[Alistair Campbell]]s kritiske tekstutgave fra [[1938]]. Diktet er ikke langt, kun 58 tekstlinjer.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Sandved, Arthur (1987): ''Vers fra vest. Gammelengelsk dikt i utvalg''. Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Oslo 1987. ISBN 82-03-15534-0. Gjendiktning og innledning
* An Oxford History of England-Volume 2- Anglo Saxon England

==Eksterne lenker==
* [http://loki.stockton.edu/~kinsellt/litresources/brun/brun2.html Teksten til diktet «Battle of Brunanburh»], inkludert den angelsaksiske versjonen, moderne oversettelse og Tennysons versjon

{{Portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Storbritannia|Brunanburh]]
[[Kategori:Slag i angelsaksisk tid|Brunanburh, slaget ved]]
[[Kategori:Konflikter i 937|Brunanburh, slaget ved]]
[[Kategori:Englands historie]]