Redigerer Slaget ved Ayacucho

{{Infoboks slag
|navn = Batalla de Ayacucho
|konflikt = [[Den peruanske uavhengighetskrigen]], [[de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene]]
|kart=Location of the province Huamanga in Ayacucho.svg
|bilde=Sucre1.jpg
|underskrift= General Sucre under slaget ved Ayacucho.<br /> Kartet under viser Huamangaprovinsens beliggenhet i Perú.
|dato = [[9. desember]] [[1824]]
|sted = Qunia, Huamanga, [[Ayacucho]], [[Peru]]
|resultat = Avgjørende seier til patriotene; overgivelse av rojalisthæren og visekonge la Serna og slutten på de store felttogene i Sør-Amerika.
|part1 = '''Partioter:'''<br />[[Fil:Flag of the Gran Colombia.svg|25px|Gran Colombias flagg]] [[Gran Colombia]]<br />[[Fil:Flag of Peru (1822-1825).svg|25px|Perus flagg]] [[Peru]]
|kommandant1 = [[Fil:Flag of the Gran Colombia.svg|25px|Gran Colombias flagg]] [[Antonio José de Sucre]]<br /> [[Fil:Flag of Peru (1822-1825).svg|25px|Perus flagg]] [[Agustín Gamarra]] <br />[[Fil:Flag of Peru (1822-1825).svg|25px|Perus flagg]] [[William Miller (peruansk general)|William Miller]] <br />[[Fil:Flag of the Gran Colombia.svg|25px|Gran Colombias flagg]] [[José María Córdova]] <br />[[Fil:Flag of Peru (1822-1825).svg|25px|Perus flagg]]  [[José de La Mar]] <br />[[Fil:Flag of the Gran Colombia.svg|25px|Gran Colombias flagg]] [[Jacinto Lara]]
|styrke1 ='''Totalt 5780-8500 soldater''': <br />  4500 soldater fra Gran Colombia, <br /> 1200 soldater fra Republikken Perú, <br /> 80 soldater fra Río de la Plata <br /> Én eller to kanoner
|tap1 = 370 døde og <br /> 609 såret
|part2 = '''Rojalister:'''<br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spanias flagg]] [[Det spanske imperiet|Spania]]
*[[Fil:Flag of Cross of Burgundy.svg|25px|Spanias koloniflagg]] [[Visekongedømmet i Peru|Perú]]
*[[Fil:Flag of Cross of Burgundy.svg|25px|Spanias koloniflagg]] [[Visekongedømmet Río de la Plata|Río de la Plata]]
*[[Fil:Banner_of_the_Chinchay_Suyu.svg|25px|Chinchay Suyus flagg]] Alliert [[quechua]]-adel og indiansk milits
|kommandant2 =[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spanias flagg]] [[José de la Serna e Hinojosa]]<br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spanias flagg]] [[Valentín Ferraz]]<br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spanias flagg]] [[José de Canterac]]<br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spanias flagg]] [[Jerónimo Valdés]]<br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spanias flagg]] Juan Antonio Monet  <br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spanias flagg]] Alejandro González Villalobos <br />[[Fil:Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg|25px|Spanias flagg]] José Carratalá 
|styrke2 = '''Totalt 6906-9310 soldater''': <br />500 spanske soldater<br /> 495 soldater fra [[Chiloé]]<br />Resten var soldater fra Visekonge-dømmet Perú, [[Provincia de Salta|Salta]] og Alto Perú eller indiansk milits. <br /> Fire kanoner.
|tap2 = 1800 døde, <br /> 700 såret og <br /> 3500 fanger
|koordinater =
}}
'''Slaget ved Ayacucho''' ([[spansk]]: ''La batalla de Ayacucho'') var et avgjørende slag under [[den peruanske uavhengighetskrigen]] som en del av [[de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene]], og fant sted nær småbyen Quinua i Perús høyland, 37&nbsp;km fra byen [[Ayacucho]], (Ayacuchu eller Ayakuchu på [[quechua]], nå også Wamanqua). Dette var slaget som ikke bare avgjorde [[Peru]]s selvstendighet, men som i stor grad sikret selvstendighet for hele [[Det spanske imperiet|spansk]] [[Sør-Amerika]], og var dermed det siste store slaget under de søramerikanske selvstendighetskrigene.

==Bakgrunn==
[[Fil:Jose de la Serna 1.jpg|thumb|left|150px|Visekonge José de la Serna]]
[[Fil:Gran marical de ayacucho.jpg|thumb|left|150px|''El Gran Mariscal de Ayacucho''; General Antonio José de Sucre]]
Perú hadde kjempet for sin selvstendighet fra Spania helt siden [[1811]], men rojalistene sto sterkt i dette visekongedømmet. Det kan delvis forklares ved frykten for indianeropprør, som [[Sierra-opprøret|det store opprøret mellom 1780 og 83]]. Rojalistene i Perú hadde allerede slått ned et kreolopprør i [[1812]] og opprør støttet av argentinske uavhengighetskjempere i [[1814]] og [[1816]] i [[Cusco]].

I [[1820]] seilte den argentinske ''libertadoren'' [[José de San Martín]] til [[Peru]] for å frigjøre landet etter å ha [[den chilenske uavhengighetskrigen|beseiret]] rojalistene i [[Chile]] i [[slaget ved Maipú]] i 1818, og han sikret slik også uavhengigheten til sitt hjemland Argentina. [[28. juli]] [[1821]] erklærte San Martín Perús uavhengighet i [[Lima]], men så sent som i [[1824]] hadde rojalistene kontroll over mesteparten av Sør-Peru og også Real Felipe-festningen i [[Callao]], mens de ellers i stor grad var beseiret på resten av det [[amerika]]nske fastlandet.

Fram til 1822 hadde general [[Simón Bolívar]] hjulpet av blant annet [[Antonio José de Sucre]] sikret uavhengigheten i de nordlige delene av Sør-Amerika, dagens [[Colombia]], [[Venezuela]] & [[Ecuador]]. 26. juli 1822 møtte han San Martín i [[Guayaquil]] i et svært omdiskutert møte, som endte med at Bolívar tok på seg oppgaven å fullføre frigjørelsen av Perú og overtok kommandoen over de chilenske, peruanske og argentinske selvstendighetsstyrkene, og i 1824 startet han et felttog for å endelig beseire rojalistene i landet. Før slaget ved Ayacucho hadde Bolívar beseiret de Canteracs rojalistkavaleri i [[slaget ved Junín]] i Perus høyland, noe som ble en viktig moralsk seier for uavhengighetsforkjemperne. 3. desember hadde også Sucre blitt beseiret av rojalistene i slaget ved Corpahuaico.

==Slaget==
[[FIL:CroquisAyacucho.JPG|thumb|left|Oversiktskart over slaget som viser patriotenes og rojalistenes stillinger og de viktigste angrepene.]]
===Hærene===
La Sernas rojalisthær besto for det meste av lokale rojalister og [[quechua]]-indianere. Bare i overkant av 500 var [[Europa|europeiske]] [[Spania|spanjoler]]. Valentín Ferraz kommanderte hærens kavaleri, mens José de Canterac var nestkommanderende og stabssjef. Videre var hæren delt inn i en fortroppsdivisjon under Jerónimo Valdés på 2006 mann, første divisjon under Juan Antonio Monet på 2000 mann, andre divisjon under Alejandro González på 1700 mann og reservedivisjonen under José Carratalá på 1200 mann. Rojalistene hadde dermed omtrent 6900 soldater i slaget, mens de skal ha hatt 9310 soldater da de krysset [[Apurímac]].

Den andre siden utgjorde en forent selvstendighetshær, ''el Ejército Unido Libertador del Perú'' – Perús forente frigjøringshær.  ledet av [[Antonio José de Sucre]], [[Simón Bolívar]]s general. Bolívar selv hadde dratt til Lima og hadde gitt kommandoen over hæren til Sucre i dette slaget. La Serna hevdet at Sucre staret Ayacucho-felttoget med 13.000 soldater, og skal videre ha hatt 8500 mann da de krysset Apurímac. Hæren bestod for det meste av stor-colombianske og peruanske soldater. Argentina bidro med ett rytterregiment fra [[Buenos Aires]]. Noen chilenske soldater skal ha kjempet blant det stor-colombianske kavaleriet, og noen [[Storbritannia|britiske]] frivillige skal også ha tatt del i slaget, som patriotenes kavalerioffiser, senterdivisjonskommandanten, William (Guillermo) Miller, som før hadde kjempet for [[Argentina]]s og [[Chile]]s selvstendighet under [[José de San Martín]]. Britene hadde riktignok ingen betydelige styrker og tok liten del i slaget. Peruanske Agustín Gamarra tjente som Sucres stabssjef. Videre var hæren delt inn i første divisjon under colombianeren José María Córdoba på 2300 [[colombia]]nske og [[venezuela]]nske soldater, andre divisjon med peruanske soldater under José de La Mar på 1580 mann og reserven under venezuelaneren Jacinto Lara på 1700 mann. Hæren som kjempet i slaget besto dermed av 5780 soldater.

===Slagets gang===

{{Kampanjeboks søramerikansk uavhengighet}}

[[9. desember]] 1824 fant slaget ved Ayacucho, eller slaget ved La Quinua, sted ved Pampa de La Quinua, nær Ayacucho, mellom rojalisthæren ledet av den peruanske visekongen [[José de la Serna e Hinojosa]] og patriothæren ledet av [[Antonio José de Sucre]]. Før slaget begynte talte Sucre for sine soldater:

:''"¡Soldados!, de los esfuerzos de hoy depende la suerte de América del Sur; otro día de gloria va a coronar vuestra admirable constancia. ¡Soldados!: ¡Viva el Libertador! ¡Viva Bolívar, Salvador del Perú!."''

:(''"Soldater, Sør-Amerikas skjebne avhenger av dagens innsats; en annen ærerik dag vil krone deres utholdenhet. Soldater: Lenge leve Frigjøreren! Lenge leve Bolívar, Perús frelser!"'')

Rojalistene mistet 2000 til 2500 døde og sårede og over 3000 fanger, mens resten av hæren ble spredt. Patriotene mistet 979 mann; 370 døde og 609 sårede. Visekonge la Serna ble skadet og fanget under slaget, og rojalistenes stabssjef og nestkommanderende, [[José de Canterac]] undertegnet den endelige overgivelsen til rojalisthæren. La Serna ble kort tid senere frigitt, og seilte deretter til [[Europa]].

==Ayacuchos betydning==
[[Fil:Capitulación de Ayacucho1.jpg|thumb|left|240px|Kapitulasjonen ved Ayacucho, malt av Daniel Hernández]]
[[Fil:Batalla de Ayacucho by Martín Tovar y Tovar (1827 - 1902).jpg|thumb|320px|Slaget ved Ayacucho malt av Martín Tovar y Tovar]]

Dette slaget var det siste i en rekke slag vunnet av patriotene det året, eksempelvis Bolívars seier ved Junín, og sikret selvstendigheten til Peru og [[Bolivia]] (det tidligere Øver Perú, nå oppkalt etter ''el Libertador''), som Sucre opprettet kort tid senere, oppkalt etter Bolívar. Slaget regnes ofte som slutten på de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, siden spanjolene nå i stor grad var drevet bort fra Sør-Amerika, selv om de også senere gjorde noen forsøk på å gjenerobre tapte kolonier, som [[slaget ved Callao]] i [[1866]]. De spanske koloniene på det amerikanske fastlandet hadde nå fordelt seg på sju uavhengige stater. Først 14. august 1879 anerkjente Spania Perú som et uavhengig land.

Kommandanten for uavhengighetsforkjempernes hær, general Antonio José de Sucre ble utnevnt av [[Simón Bolívar]] til ''stormarskalk av Ayacucho'', praktisk talt den høyest mulige utmerkelsen han kunne fått. Sucre var da 29 år gammel. Han ble ett år senere valgt til Bolivias president, men likte seg ikke i denne stillingen og trakk seg tilbake i 1828. I 1830 ble han myrdet i det sørlige Colombia på veg mot [[Quito]].

Hvert år feirer den peruanske hæren seieren ved Ayacucho.

===Navnet "Ayacucho"===
[[Fil:Flag of Ayacucho.svg|thumb|left|Ayacuchos flagg]]
Fra [[17. mai]] [[1544]] til [[15. februar]] 1825  var byen Ayacucho kjent som ''La Muy Noble y Leal Ciudad de Huamanga'' ("den nobleste og mest lojale byen i (provinsen) Huamanga"). Tidligere, fra den moderne byens grunnleggelse [[25. april]] [[1549]] het den ''San Juan de la Frontera de Huamanga''. 15. februar 1825 beordret Bolívar at byens navn skulle skiftes til det originale navnet ''Ayacucho'', som skal ha kommet av slaget. De nye bosetterne skal ha kalt stedet Ayakuchu, omtrent ''Dødens hjørne'' på [[quechua]] etter å ha sett alle de falne. [[La Paz]] i Bolivia skiftet også navn til ''La Paz de Ayacucho'' etter dette slaget. Ayacucho kan også bety ''Lilla sjel'', som kan ha vært den opprinnelige betydningen.

==Ayacucho-deklarasjonen==
På Ayacuchos 150-årsjubileum, 9. desember [[1974]], undertegnet representanter fra åtte [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] nasjoner, [[Argentina]], [[Bolivia]], [[Chile]], [[Colombia]], [[Ecuador]], [[Panamá]], [[Peru]] og [[Venezuela]], ''Ayacucho-deklarasjonen'' for å begrense utbredelsen av våpen. 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Peru|Ayacucho]]
[[Kategori:Perus historie|Ayacucho]]
[[Kategori:Konflikter i 1824|Ayacucho]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Spania|Ayacucho]]