Redigerer Slaget om Wagram

{{koord|48|17|58|N|16|33|52|E|vis=tittel}}
[[Fil:Napoleon Wagram.jpg|miniatyr|Napoleon ved slaget om Wagram {{byline|[[Horace Vernet]] (1789–1863)|type = Malt av}}]]
'''Slaget om Wagram''' var et slag under [[Napoleonskrigene]] som fant sted den [[5. juli|5.]] og [[6. juli]] [[1809]]. Slaget var den historisk viktigste militære seier under den tredje av [[Napoleonskrigene]] og fant sted på Marchfeld-sletten ved de nordlige bankene av elven [[Donau]].<ref> [https://omniatlas.com/maps/europe/18090705/ «Europe 1809: Battle of Wagram»], ''OmniAtlas''</ref> Slaget er oppkalt etter den strategisk viktige byen [[Deutsch-Wagram]], 10 km nordøst for [[Wien]].  Slaget som endte i en kostbar, men avgjørende seier for keiser [[Napoléon Bonaparte]]s franske og allierte hær mot hæren til [[Østerrikes historie (1804-1867)|det østerrikske imperium]] under kommando av erkehertug [[Karl av Østerrike-Teschen]]. Den franske seieren i slaget førte til at Østerrike måtte undertegne den ydmykende [[Freden i Schönbrunn]] og nederlag for [[Den femte koalisjonskrigen|den femte koalisjonen]] mot Napoleon. Wagram var det største slaget i europeisk historie fram til denne tiden.<ref name="napoleonicimpressions"> Chen, Jimmy (18. desember 2022): [https://napoleonicimpressions.com/blogs/napoleonic-impressions/napoleons-great-battles-the-battle-of-wagram «Napoleon's Great Battles: The Battle of Wagram»], ''Napoleonic Impressions''</ref>

I 1809 ble den franske militære tilstedeværelsen i [[Rhinforbundet]] redusert da Napoleon overførte en rekke soldater for å kjempe i [[Den spanske selvstendighetskrigen| den iberiske halvøyskrigen]]. Som et resultat så det østerrikske imperiet sin sjanse til å gjenvinne noe av sin tidligere innflytelsessfære og invaderte [[kongeriket Bayern]], som var en fransk alliert. Etter å ha kommet seg etter sin første overraskelse, slo Napoleon de østerrikske styrkene og okkuperte [[Wien]] i begynnelsen av mai 1809. Til tross for rekken av skarpe nederlag og tapet av imperiets hovedstad, berget erkehertug Karl en hær, som han trakk seg tilbake med nord for [[Donau]]. Dette tillot østerrikerne å fortsette krigen. Mot slutten av mai gjenopptok Napoleon offensiven, men gikk på et overraskende nederlag i [[slaget ved Aspern-Essling]], utkjempet 21.–22. mai 1809.<ref>Hicks, Peter (udatert): [https://www.napoleon.org/en/history-of-the-two-empires/articles/the-battle-of-aspernessling/ «The Battle of Aspern/Essling»], ''Napoleon.org''</ref>

Det tok Napoleon seks uker å forberede sin neste offensiv, som han samlet en fransk, tysk og italiensk hær på 172 000 mann til i nærheten av Wien. Slaget ved Wagram begynte etter at Napoleon krysset Donau med hoveddelen av disse styrkene natten til 4. juli og angrep den 136 000 mann sterke østerrikske hæren. Etter å ha krysset elven, forsøkte Napoleon et tidlig gjennombrudd og satte i gang en serie kveldsangrep mot den østerrikske hæren. Østerrikerne var tynt spredt i en bred halvsirkel, men hadde en naturlig sterk posisjon. Etter at angriperne hadde en viss innledende suksess, tok forsvarerne tilbake overtaket og angrepene mislyktes. Oppmuntret av denne suksessen, satte erkehertug Karl neste dag ved daggry i gang en rekke angrep langs hele slaglinjen, og forsøkte å ta den motsatte hæren i en dobbel innhylling. Offensiven mislyktes mot den franske høyresiden, men brøt nesten gjennom Napoleons venstre flanke.

Napoleons mottiltak var å sette i gang en [[kavaleri]]angrep, som midlertidig stoppet den østerrikske framrykningen. Deretter omdisponerte han IV korps for å stabilisere venstre, mens han satte opp et stort batteri (''Grande Batterie''),<ref>[http://napoleonistyka.atspace.com/artillery_Napoleon.html French Artillery of the Napoleonic Wars]</ref> som beskjøt den østerrikske styrkene til høyre og sentrum. Tidevannet i slaget snudde og keiseren startet en offensiv langs hele linjen, mens marskalk [[Louis-Nicolas Davout]] kjørte en offensiv, som snudde østerrikerne til venstre og gjorde Karls posisjon uholdbar. Mot midten av ettermiddagen den 6. juli innrømmet Karl nederlag og ledet en retrett, forfulgt av de franske styrkene. Etter slaget forble Karl kommandanten over en sammenhengende styrke og bestemte seg for å trekke seg tilbake til [[Böhmen]]. Imidlertid innhentet Grande Armée ham til slutt og vant en seier i [[slaget ved Znaim]] 10.–11. juli 1809.<ref>Gill, John H. (31. mai 2020): [https://militaryhistorynow.com/2020/05/31/the-battle-of-znaim-the-forgotten-bloody-conclusion-of-napoleons-1809-war-with-austria/ «The Battle of Znaim – The Forgotten Bloody Conclusion of Napoleon’s 1809 War With Austria»], ''Military History Now''</ref> Mens slaget fortsatt raste, bestemte Karl seg for å be om en [[våpenhvile]], noe som effektivt avsluttet krigen.

Med kanskje opp til 74 000 ofre var det to dager lange slaget ved Wagram spesielt blodig,<ref>Tapstall varierer i ulike kilder, jf. Gray, Scarlett (21. august 2019): [https://www.playbuzz.com/scarlettgray10/the-20-bloodiest-battles-of-pre-industrial-history The 20 Bloodiest Battles Of Pre-Industrial History], ''Playbuzz''; [https://necrometrics.com/battle19.htm#Wagram Death Tolls for Battles of the 16th, 17th, 18th & 19th Centuries (1500-1900)], ''Necrometrics''</ref> hovedsakelig på grunn av bruken av 1000 artillerikanoner og utgiftene til 200 000 runder med artilleriammunisjon på en flat slagmark fullpakket med rundt 300 000 mann. Selv om Napoleon var den ubestridte vinneren, klarte han ikke å sikre en overveldende seier, og de østerrikske tapene var bare litt større enn franskmennene og de allierte. Ikke desto mindre var nederlaget alvorlig nok til å knuse moralen til østerrikerne, som ikke lenger kunne finne viljen til å fortsette kampen. Den resulterende [[Freden i Schönbrunn|Schönbrunn-traktaten]] betydde tapet av en sjettedel av det østerrikske imperiets undersåtter, sammen med noen territorier, noe som gjorde den landlåst fram til den tyske kampanjen i 1813.<ref>[https://www.napoleon.org/en/history-of-the-two-empires/images/the-treaty-of-vienna-14-october-1809/ «The Treaty of Vienna, 14 October, 1809»], ''Napoleon.org''</ref>

Etter slaget ga keiser Napoleon til [[Louis-Alexandre Berthier]], som var hans [[Marskalk av Frankrike|marskalk]], stabssjef, krigsminister og [[Connétable de France|visekonstabel for imperiet]], seierstittelen som 1. fyrste av Wagram, noe som gjorde ham til et offisielt medlem av den franske adel. Berthier hadde tidligere fått tittelen som fyrste av Neuchâtel og fyrste av Valangin i 1806.<ref>Jensen, Nathan D. (februar 2022): [https://www.frenchempire.net/biographies/berthier/ «Marshal Louis Alexandre Berthier»], ''French Empire''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gill, John H. (2010): ''1809: Thunder on the Danube - Napoleon's Defeat of the Habsburgs, Vol. 3: Wagram and Znaim''. London: Frontline Books. ISBN 978-1848325470.
* Gill, John H. (2020): ''The Battle of Znaim: Napoleon, The Habsburgs and the end of the War of 1809''. Barnsley: Greenhill Books. ISBN 978-1784384500.
* Nicholls, David (1999): [https://archive.org/details/napoleonbiograph00nich ''Napoleon: A Biographical Companion'']. ABC-CLIO, Jacques MacDonald, ISBN 978-0874369571, [https://archive.org/details/napoleonbiograph00nich/page/257 s. 257].

== Eksterne lenker ==
* [http://www.wagram1809.at/ Museum for slaget ved Wagram i ''Deutsch-Wagram'']

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wagram, Slaget om}}
[[Kategori:Slag under Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Konflikter i 1809]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Sachsen]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike]]
[[Kategori:1809 i Frankrike]]
[[Kategori:1809 i Østerrike]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Bayern]]