Redigerer Slaget om Karameh

{{infoboks slag
| bilde = Karama Battle 4.jpg
| underskrift =
| part1 = {{flagg|Israel|størrelse=30px|lenke}}
| part2 = {{flagg|Jordan|størrelse=30px|lenke}}<br />
{{flagg|Palestina|størrelse=30px}} [[PLO]] <small>(Mest [[Fatah]])</small>
| resultat = Israelsk militær seier og påfølgende tilbaketrekning <br /> Politisk seier for Fatah og [[Yasir Arafat]]<br />Store ødeleggelser i Karmesh
| tap1 = 28 døde<ref>Herzog, The Arab-Israeli Wars, Random House New York, 1982 @ page 205</ref> <br /> 69 skadet <br /> 4 stridsvogner <br /> 1 fly
| tap2 = '''Jordan:''' <br /> 69 døde <br /> 108-250 skadet <br /> 4 tatt til fange <br /> 30 stridsvogner <br /> 2 fly <br /> '''PLO:'''<br /> 100-200 døde <br /> ~100 skadet <br /> 120-150 tatt til fange
}}

[[Fil:Karame battle.png|thumb|Kart som viser de jordanske posisjonene (grønt) og de israelske fremrykkningene (blått)]]
[[Fil:Karama aftermath 1.jpg|thumb|Kong Hussein med sine styrker besøker stedet like etter slaget]]

[[Fil:Karama aftermath 4.jpg|thumb|Jordanske soldater på et forlatt israelsk [[halvbeltekjøretøy]]]]
[[Fil:Karama aftermath 5.jpg|thumb|En del av byen like etter slaget i 1968]]
[[Fil:Arafat in Lebanon.jpg|thumb|Arafat var en sentral person i Slaget om Karameh]]

'''Slaget om Karameh''' var en omfattende militær straffeekspedisjon som [[Israel]] iverksatte overfor [[PLO]] og [[Fatah]] den [[21. mars]] [[1968]]. Krigshandlingene foregikk i den [[jordan]]ske byen [[Karameh]] og stod mellom [[Israels forsvar]] (IDF) og en sammenslått styrke bestående av milits fra [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]] (PLO) og [[Royal Jordanian Land Force|den jordanske hæren]]. Israel begrunnet militæraksjonen med at de hadde blitt rammet av en rekke aksjoner fra palestinsk gerilja med base i Jordan. [[Arafat]] og hans [[Fatah]] hadde på den tiden sitt hovedkvarter i Karameh.<ref name=Dagbladet>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001040084196 Dagbladet - Alltid strid Ofte krig Stadig krise (5.11.2004)]</ref> Israel møtte uventet hard motstand, men seiret rent militært<ref>Zeev Maoz, Defending the Holy Land, A Critical Analysis of Israel’s Security and Foreign Policy, University of Michigan Press, 2006 @pside 246</ref> etter at voldsomme gatekamper var utkjempet. Arafat og hans Fatah-gerilja seiret politisk. 

Byen fikk svært omfattende skader og ble etterpå beskrevet som en «ruinby».<ref name=VG1>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619691021Ar01400&product=&docdate=19691021&page=14&part=&timestamp=-6213600 |tittel=VG - Al Assifa (21.10.1969, s.14) |besøksdato=2010-03-28 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306203852/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619691021Ar01400&product=&docdate=19691021&page=14&part=&timestamp=-6213600 |url-status=død }}</ref>

Slaget bidro til at [[Yasir Arafat]] og hans [[Fatah]]-gerilja fikk sitt store gjennombrudd.<ref name=Dagsavisen>[http://www.dagsavisen.no/utenriks/article429793.ece?pageNum=2&status=showall Dagsavisen - En vanskelig sannhet (2. august 2009)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Gruppen fikk en enorm tilstrømning av nye medlemmer. Slaget bidro også til å sette kravet som en Palestinsk stat på det politiske kartet.<ref name=Dagbladet/> Hendelsen skulle også bidra til å destabilisere Jordan. Noe som etter hvert skulle lede til [[Sorte september i Jordan]]. 

Israel ble fordømt av [[FN]]s [[sikkerhetsrådet|Sikkerhetsråd]] på grunn av de voldsomme ødeleggelsene de forvoldte i byen.<ref name=UN>[http://daccess-dds-ny.un.org/doc/RESOLUTION/GEN/NR0/248/29/IMG/NR024829.pdf?OpenElement UN resolution 248] {{Wayback|url=http://daccess-dds-ny.un.org/doc/RESOLUTION/GEN/NR0/248/29/IMG/NR024829.pdf?OpenElement |date=20120506115916 }}</ref>

==Bakgrunn==
Angrepene var en hevnaksjon for en rekke aksjoner som PLO hadde rettet mot Israel i løpet av året, hovedsakelig utført av fraksjonen [[Fatah]]. Den utløsende årsaken var da en israelsk skolebuss kjørte på en [[mine]] i det sørlige Israel den 18. mars. Minen var utplassert av palestinsk gerilja. En lege og en lærer ble drept, mens flere tenåringer ble skadet.<ref name=Telegraph>[http://www.telegraph.co.uk/news/1400177/1968-Karameh-and-the-Palestinian-revolt.html Telegraph - 1968: Karameh and the Palestinian revolt (1.5.2002)] (engelsk)</ref>

==Utvikling==
Den israelske operasjonen ble iverksatt den 21. mars med 15 000 soldater.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619680323Ar00202&product=&docdate=19680323&page=2&part=&timestamp=-56066400 |tittel=VG - Krig ved Jordan (23.03.1968, s.2) |besøksdato=2010-03-28 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306073845/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619680323Ar00202&product=&docdate=19680323&page=2&part=&timestamp=-56066400 |url-status=død }}</ref> Israel antok at den jordanske hæren ville ligge lavt, men jordanerne valgte heller å slutte seg til [[Det palestinensiske folk|palestinerne]]. 

Ifølge [[Said Aburish]] ble Arafat informert av de jordanske myndighetene og flere Fatah-kommandoer, om at Israel forberedte store, militære angrep på landsbyen. Dette førte til at fedayeengrupper som George Habashs nydannede gruppe [[Folkefronten for Palestinas frigjøring]] (PFLP) og [[Nayef Hawatmeh]]s utbryterorganisasjon [[Demokratisk front for frigjøring av Palestina]] (DFLP) trakk sine styrker ut. Arafat ble rådet til å flytte ut sine styrker og hovedkvarterer til en nærliggende ås av en jordansk divisjonskommandør og Fatah-tilhenger. Arafat nektet<ref name="Consolidation of Power">

{{kilde bok 
|forfatter=[[Said Aburish]] 
|tittel=From Defender to Dictator 
|utgivelsesår=1998 
|forlag=Bloomsbury Publishing 
|side=69–98 
|utgivelsessted=New York 
|isbn=1-58234-049-8 }}

</ref> og uttalte: «Vi vil overbevise verden om at det finnes de i den arabiske verden som ikke vil trekke seg tilbake eller rømme».<ref name="Sayigh">

{{kilde bok 
|forfatter=Yezid Sayigh 
|tittel=Armed Struggle and the Search for State, the Palestinian National Movement, 1949–1993 |utgivelsesår=1997 
|forlag=Oxford University Press
|isbn=0198296436 }}

</ref> Aburish skriver at Fatah ble værende på Arafats kommando og at den jordanske hæren godtok å støtte dem dersom det kom til strid.<ref name="Consolidation of Power"/>

Israelerne støtte raskt på problemer under operasjonen, blant annet ble deres fallskjermsoldater utsatt for intens ildgivning av geværmenn som lå skjult i huler like utenfor byen. Dette skjedde samtidig som israelske bakkestyrker ble utsatt for ildgivning av jordanske enheter i nærheten.<ref name=Telegraph/>

De palestinske krigernes motstand tvang israelerne til å benytte kraftigere midler.<ref name=Telegraph/> Etter intense kamper med tungt skyts, pansrede kjøretøy og jagerfly ødela israelerne byen, men de hadde samtidig lidd forholdsvis store tap.<ref name=Telegraph/><ref name="Consolidation of Power"/> Fatah holdt stillingen, noe som overrasket israelerne. Da de israelske styrkene intensiverte sine angrep, valgte den jordanske hæren å involvere seg, og israelerne måtte ty til retrett for å unngå full krig.<ref>

{{kilde bok 
|forfatter=John Bulloch 
|tittel=Final Conflict: The War in Lebanon 
|utgivelsesår=1983 
|forlag=Century Publishing 
|side=165 
|utgivelsessted=London 
|isbn=0712601716 }}

</ref> Ved slutten av slaget hadde nesten 150 av Fatahs krigere, i tillegg til 20 jordanske og 28 israelske soldater, blitt drept. På tross av arabernes høye dødstall regnet Fatah seg som slagets seierherre, sett ut fra den israelske hærens raske tilbaketrekning.<ref name="Consolidation of Power" /> Arafat deltok selv på slagmarken, men detaljene knyttet til hans bidrag er uklare. Hans allierte &ndash; samt [[Mossad|den israelske etterretningstjenesten]] &ndash; hevder at han manet sine menn til kamp og til å holde sine posisjoner gjennom hele slaget.<ref>

{{kilde bok 
|forfatter=Neil Livingstone og David Halevy 
|tittel=Inside the PLO 
|utgivelsesår=1990 
|forlag=Reader's Digest Association 
|side=80 
|isbn=978-0-7090-4548-9 }}

</ref>

Israelerne trakk seg tilbake mot slutten av dagen. Da hadde 28 israelske soldater blitt drept. Til sammenligning døde 40-84 jordanske soldater, og mellom 100 og 200 PLO-soldater.  Israelerne tok hundrevis av mennesker til fange.<ref name="Consolidation of Power" />

==Utfall og virkninger==
Militært sett endte slaget med israelsk seier,<ref>Zeev Maoz, Defending the Holy Land, A Critical Analysis of Israel’s Security and Foreign Policy, University of Michigan Press, 2006</ref><ref>#  Herzog, The Arab-Israeli Wars, Random House New York, 1982 @ page 205 Morris (1999), p. 368</ref> dog med forholdsvis store tap. PLO brukte en strategi israelerne ikke hadde regnet med, ettersom de tidligere hadde kjempet mot Israel med geriljataktikker. Israelerne hadde ikke forutsett av PLO ville prøve å kjempe mot dem konvensjonelt, eller at de jordanske styrkene ville delta i kampene. 

For palestinerne ble dette ansett som historisk seier,<ref name=Dagbladet/><ref name=Telegraph/> og [[Yasir Arafat]] og hans [[Fatah]]-gerilja fikk sitt store gjennombrudd.<ref name=Dagsavisen/> I tusentall strømmet folk til [[Fatah]] - og [[Kong Hussein]] av Jordan følte seg forpliktet til å si: «Vi er alle fedayin!».<ref name=Dagbladet/> Slaget fikk detaljert nyhetsdekning i ''[[Time Magazine]]'', og Arafats ansikt kom på forsiden av utgaven fra [[13. desember]] [[1968]], noe som for første gang eksponerte ham for et større publikum.<ref>{{kilde www 
|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,839649,00.html 
|tittel=The Guerrilla Threat In the Middle East 
|besøksdato=24. august 2007 
|dato=13. desember 1968 
|utgiver=Time 
|arkiv-dato=2013-06-24 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130624144449/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,839649,00.html 
|url-status=død 
}}</ref> [[Den arabiske liga]] hadde opprettet PLO som motvekt mot Fatah. Men i et kløktig politisk spill overtok Fatah og Yassir Arafat makta i PLO i 1969. De arabiske landene kunne ikke la være å støtte PLO med penger og våpen.<ref name=Dagbladet/>

Slaget medførte at PLO styrket sin stilling i Jordan og opprettet «en stat i staten», som den hasjimittiske kong
Hussein ikke kunne leve med. PLO trodde de endelig hadde en hjemmebase å angripe Israel fra. Men PLOs voksende infrastruktur, de militære basene, de store palestinske flyktningleirene, de palestinske institusjonene av alle slag og ikke minst angrepene mot Israel utgjorde snart en trussel for Jordans sikkerhet.<ref name=Dagbladet/> Det endte i full krig i 1970. Under krigen som ble kalt [[Sorte september i Jordan]] ble PLO omsider drevet ut av landet.

Byen ble påført store skader og forble folketom en stund etter krigføringen.

===Internasjonale reaksjoner===
Israel ble fordømt av [[FN]]s [[sikkerhetsrådet|Sikkerhetsråd]]<ref name=UN/> og møtte også mye fordømmelse fra internasjonalt hold. Reaksjonene kom på grunn av den voldsomme ildkraften som de israelske militære benyttet og at dette ikke stod i forhold til de aksjoner som hadde vært rettet mot dem i forkant. Den jordanske FN-ambassadøren hevdet at angrepet var langt kraftigere enn vanlige gjengjeldelsesaksjoner og at det virket nøye planlagt.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619680322Ar01001&product=&docdate=19680322&page=10&part=&timestamp=-56152800 |tittel=VG - Israel mistet 15 av 15000 (22.03.1968, s.10) |besøksdato=2010-03-28 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306081821/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619680322Ar01001&product=&docdate=19680322&page=10&part=&timestamp=-56152800 |url-status=død }}</ref> Disse anklagene fikk støtte i Sikkerhetsrådets resolusjon.<ref name=UN/> [[USA]] stilte seg også bak fordømmelsen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,838079-2,00.html |tittel=Time - Middle East: Foray into Jordan (29.3.1968) |besøksdato=2010-03-28 |arkiv-dato=2012-05-27 |arkiv-url=https://archive.today/20120527043253/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,838079-2,00.html |url-status=død }}</ref>

==Byen etter angrepet==
Karameh var offisielt ansett som avfolket like etter militæraksjonen. Alle sivile beboere, de fleste [[palestinske flyktinger]], ble evakuert da stridighetene begynte.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619681108Ar01100&product=&docdate=19681108&page=11&part=&timestamp=-36194400 |tittel=VG - Møte med palestinsk geriljasoldat (08.11.1968, s.11) |besøksdato=2010-03-28 |arkiv-dato=2016-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307025053/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619681108Ar01100&product=&docdate=19681108&page=11&part=&timestamp=-36194400 |url-status=død }}</ref>

Byen hadde rundt {{formatnum:40000}} beboere før angrepet.<ref name=VG1/>

==Annet==
[[Israel]] planla opprinnelig to samtidige angrep på PLO-leirer i Karameh og den nærliggende landsbyen Safi &mdash; under de respektive kodenavnene '''Operasjon Inferno''' ({{he|מבצע תופת}}) og '''Operasjon Asuta''' ({{he|מבצע אסותא}}) &mdash; men endte i full krig.<ref name=inferno>
{{Cite news
| last = Ben-Tzedef
| first = Eviatar
| title = Inferno at Karameh
| work = nfc
| accessdate = 2008-09-03
| date = 2008-03-24
| url = http://www.nfc.co.il/Archive/003-D-28622-00.html?tag=10-27-34
| archiveurl = https://web.archive.org/web/20080921135837/http://www.nfc.co.il/Archive/003-D-28622-00.html?tag=10-27-34
| url-status = dead
}} }
</ref>

== Se også ==
* [[Liste over kriger Israel har deltatt i]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag|Karameh]]
[[Kategori:Midtøsten-konflikten]]
[[Kategori:Konflikter i 1968]]