Vis kilden til Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)

{{Infoboks slag
|navn =  Slaget om Atlanterhavet
|bilde=Officers on the bridge.jpg
|underskrift=Besetningen på en britisk jager holder skarp utkikk under konvoitjeneste
|konflikt =  [[Andre verdenskrig]]
|dato =  September 1939–mai 1945
|sted = Atlanterhavet
|resultat =  Seier til de allierte
|part1 =  [[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]]:<br>{{flagg|Storbritannia|lenke}}<br>{{flagg|USA|lenke}}<br>{{flagg|Canada|1957|lenke}}<br>{{flagg|Frankrike}} [[Den tredje franske republikk|Frankrike]]<br>{{flagg|Polen}} [[Andre polske republikk|Polen]]<br>{{flagg|Brasil|lenke}}<br>{{flagg|Nederland|lenke}}<br>{{flagg|Belgia|lenke}}<br>{{flagg|Norge|lenke}}
|kommandant1 = {{flagg|Storbritannia}} [[Percy Noble]] <br/> {{flagg|Storbritannia}} [[Max K. Horton]] <br/> {{flagg|Canada|1957}} [[Percy W. Nelles]]<br/> {{flagg|Canada|1957}} [[Leonard W. Murray]] <br/> {{flagg|USA}} [[Ernest Joseph King|Ernest J. King]] 
|styrke1 =  Slagskip, kryssere, hangarskip, eskortefartøy, landbaserte fly
|tap1 = 30&nbsp;248 sjømenn, flyvere og marinepersonell, 3&nbsp;500 handelsskip, 175 marinefartøy
|part2 =  [[Aksemaktene]]:<br>{{flagg|Tyskland|1945}} [[Det tredje riket|Tyskland]]<br>{{flagg|Italia|1946}} [[Italias historie (1922&ndash;1945)|Italia]] (1940–1943)
|kommandant2 =  {{flagg|Nazi-Tyskland}} [[Erich Raeder]] <br/> {{flagg|Nazi-Tyskland}} [[Karl Dönitz]] 
|styrke2 = Slagskip, kryssere, jagere, ubåter, landbaserte fly
|tap2 = 28&nbsp;000 marinepersonell og flyvere, 783 ubåter
}}
'''Slaget om Atlanterhavet''' var den lengste kontinuerlige militære kamp under [[andre verdenskrig]]. Slaget dreide seg om Tysklands forsøk på å avskjære [[Storbritannia]]s og [[Sovjetunionen]]s forsyningslinjer ved å senke handelsskip på reise til og fra landet. Slaget om Atlanterhavet varte fra september 1939 inntil den tyske kapitulasjonen i mai 1945, med den mest intense perioden fra sommeren 1940 til sommeren 1943.

Slaget stod mest mellom [[ubåt]]er fra den tyske marinen mot [[konvoi]]er med handelsskip til og fra Storbritannia og til [[Murmansk]] og [[Arkhangelsk]]; beskyttet av britiske fly og marinestyrker, senere også amerikanske styrker. Begge sider hadde store tap, de allierte mistet 3&nbsp;500 handelsskip på totalt 15 millioner tonn og 30&nbsp;000 sjømenn, mens tyskerne mistet 783 ubåter og 28&nbsp;000 av 39&nbsp;000 mannskap i ubåtflåten. Selv om de [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] hadde store tap, fikk de gradvis et overtak og [[aksemaktene]] klarte aldri å etablere en fullstendig blokade av Storbritannia eller Russlands nordområder.

== Strategisk bakgrunn ==
Storbritannia var en øynasjon, med oversjøiske kolonier og var sterkt avhengig av handel og forsyninger sjøveien. Britene trengte mer enn en million tonn importerte forsyninger pr uke for å overleve og fortsette krigen mot Tyskland. Slaget om Atlanterhavet dreide seg derfor om de alliertes kamp for å holde forsyningslinjene åpne; og Tysklands kamp for å isolere Storbritannia.

Tilsvarende var Sovjetunionen avhengig av å få forsyninger utenfra for sin krigføring mot Tyskland på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] etter at Tyskland innledet [[operasjon Barbarossa]]. Totalt gikk det 78 [[konvoi]]er med til sammen 1400 forsyningsskip i det såkalte [[Lend-Lease]]-programmet i perioden august 1941 og mai 1945, til tross for at det ikke gikk noen konvoier i periodene juli-august 1942 og mars-november 1943. Totalt ble 85 handelsskip og Royal Navy eskortefartøyer senket.

Under hele krigen samarbeidet tysk etterretning tett med spanske myndigheter, og hadde et omfattende nettverk i Spania, som blant annet rapporterte allierte skips bevegelser gjennom [[Gibraltarstredet]]. Tyske undervannsbåter hadde også gjennom hele krigen tilgang til spanske havner for etterforsyning og reparasjon, et klart brudd på Spanias nøytralitet.<ref>Weinberg 1994, s. 76–77</ref>

I løpet av 1942 senket tyske styrker (ubåter og fly) totalt 5,4 millioner tonn; kampen om Atlanterhavet nådde et klimaks mot slutten av 1942 og begynnelsen av 1943.<ref>Overy 1995, s. 48</ref> Mot slutten av 1942 økte antall senkede ubåter, totalt 62 i andre halvår, 4-5 ganger av hva det tyske ubåtstyrkene tapte i første halvår.<ref>Overy 1995, s. 52</ref> Utover våren 1943 fortsatte de tyske tapene av ubåter å øke, mens 160 tusen tonn alliert tonnasje ble senket, gikk 41 tyske ubåter tapt. Den tyske sjefen for ubåtstyrkene, admiral [[Karl Dönitz]], var i slutten av mai 1943 tvunget til å trekke de tyske ubåtene vekk fra Atlanterhavet inntil de kunne forsterkes. Resten av 1943 (juni til desember) mistet de allierte kun 57 skip, mot 141 tyske ubåter senket.<ref>Overy 1995, s. 58</ref>

== Se også ==
* [[Nortraship]]

== Referanser == 
<references />

== Kilder ==
* [[Frode Lindgjerdet|Lindgjerdet, Frode]] (medforfatter og oversetter, 2015): ''Slaget om Atlanterhavet: 1939-1945 og de norske krigsseilerne''  ISBN 9788292938331]
* Mawdsley, Evan: ''The War for the Seas: A Maritime History of World War II'', Yale University Press, 2020 ISBN 978-0-300-25488-4
* [[Richard Overy|Overy, Richard]], (1995), ''Why the Allies Won'', London 1995, ISBN 0-224-04172-X
* Weinberg, Gerhard L., ''A World at Arms: A Global History of World War II'', Cambridge University Press, 1994, ISBN 0-521-55879-4

== Eksterne lenker ==

* [http://www.army.mil/cmh-pg/books/70-7_08.htm USAs handelsflåte og den britiske importkrisen (engelsk)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050904009 ''Farlig hav''], av Nicholas Monsarrat, anerkjent roman om slaget
* [https://www.youtube.com/watch?v=M3lV5Iyc98g «War on the Atlantic, Not Battle of: Misconceptions & Clarifications - Dr. John Kuehn»], (engelsk), lengde 1:11:56
* [https://www.youtube.com/watch?v=sxguMx5Ph5w «The Battle of the Atlantic, Mapped»], fra [[Imperial War Museums]]

{{Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Sjøslag under andre verdenskrig|Atlanterhavet, Slaget om, andre verdenskrig]]