Redigerer Slaget i Vorma

{{Språkvask}}
{{Ingen fotnoter}}
{{Infoboks slag |
navn = Slaget i Vorma |
bilde= |
konflikt = [[Ribbungopprøret]] |
dato = sommeren [[1227]] |
sted = Elven [[Vorma]] rett ved [[Eidsvoll]] trolig der dagens byen Eidsvoll lå |
resultat = Avgjørende seier for birkebeinene |
part1 = Kong [[Håkon Håkonsson]]s kongedømme |
kommandant1 = Ivar fra Skedjuhov sammen med fire andre sveithøvdinger |
styrke1 = Ukjent, trolig flere hundre mann |
tap1 = Betydelig tap |
part2 = [[Ribbungene]] med tronpretendent [[Knut Håkonsson]] |
kommandant2 = [[Knut Håkonsson]] |
styrke2 = 1 fjortensesse og 12 skip med flere hundre mann |
tap2 = Meget store |
}}
'''Slaget i Vorma''' er et sjøslag i elven [[Vorma]] mellom [[ribbungene]] ledet av [[Knut Håkonsson]] og [[birkebeinene]] som bevoktet adgangen til storsjøen [[Mjøsa]] i sommeren [[1227]]. Det også ble det siste slaget i [[ribbungopprøret]].

== Forspillet ==
Kong [[Håkon Håkonsson]] dro tidlig i juni 1227 fra [[Oslo]] til [[Göta älv]] for å starte forhandlingene med ribbungene som led et nederlag i [[slaget ved Vinger]] der de mistet deres skipene de hadde tatt med seg fra [[Sverige]]. Knut Håkonsson og hans mor [[Kristin Nikolasdotter]] sammen med den svenske [[lagmann]]en sendte et brev til kongen der de sa at Knut vil gi seg over til kongen mot [[grid (historie)|grid]].

Oppmuntret over meldingen i brevet kom kong Håkon til [[Konghelle]], men ble underrettet om at Knut Håkonsson og ribbungene fremdeles stod ved [[Vänern]]. Mens kongen organiserte forliksstevnet i Konghelle for et fredsmøte med hans fiender, forberedte ribbungene et nytt felttog inn i [[Østlandet]] over grensen fra det svenske landet for å ta fordel av kongens fraværelse for et angrep opp til [[Hedmark]].

Ribbungene tok ei stor ''fjortensesse'' med en besetning på 28 roere og kanskje halvparten så mange som krigerfolk og 12 skip vestover fra [[Vänern]] gjennom [[Värmland]] til grensen mot [[Norge]]. Hva slags vassveg ribbungene hadde benyttet er dessverre ikke nedskrevet, men trolig startet den i [[Grumsfjorden]] ved [[Grums]] og opp i [[Lilla Värmeln]] mot [[Värmeln]] nordøstover eller [[Glafsfjorden]] nordvestover mot [[Arvika]]. Derfra gikk en rekke mindre sjøer til [[Eda]], fra sjøen [[Hugn]] gikk en mindre elv nordover, [[Vrangselva]] som sluttet på den andre siden av grensen gjennom [[Eidskog]] i [[Vingersjøen]]. Fra denne sjøen i [[Vinger]] gikk en mindre elv ned mot storelven [[Glomma]]. Der hendte [[Slaget ved Vinger|Vinger-slaget]] i mai 1227.

Dette utenom det vanlige var helt uventet og ble en ubehagelig overraskelse på birkebeinene som samlet deres skipene i elven [[Vorma]] rett ved [[Eidsvoll]] der de bevoktet adgangen til den store innsjøen [[Mjøsa]] sammen med et bondeoppbud av romerikingene som hadde samlet seg i nærheten. Birkebeinene lærte om ribbungskipene på vei ned Vorma mot dem og tilkalte bøndene ned til skipene for å ha flere menn ombord.

== Sjøslaget ==
Ribbungene tok med seg 13 store skip hvorav den største er en fjortensesse med kanskje cirka 40 mann ombord, deres styrke helt sikkert var på flere hundre mann mot birkebeinene som hadde flere, men mindre skip og kanskje flere menn. Sveithøvdingene Ivar fra Skedjuhov, Torgeir biskopsmann og Anders Kvite ledet birkebeinene og romerikingene mens Jon Kjetling og Erling Romstav fortet seg vekk for å hente et skip som lå lengre vekk.

Under sjøslaget utenfor Eidsvoll støttet ribbungene inn på birkebeinenes flåte som ble rammet i det første framstøtet. Fra de større skipene tok ribbungene overtaket i kampene og presset så hardt på birkebeinene at de nesten var blitt drevet på flukt, men motstanden fortsatte. Jon Kjetling og Erling Romstav kom med en [[karve]], et bredt lastefartøy med mye plass for krigerfolk som gikk til motangrep og klart å redde situasjonen.

Ribbungene mistet motet etter dette motangrepet og trakk seg mot elvebredden der Knut Håkonsson sprang i vannet og var nært med å miste livet. Birkebeinene satte etter, de innhentet og massakrerte ribbungene på elvebredden og bakken fra vannet mot landet. Bøndene fortsatte deres forfølgelsene etter birkebeinene hadde stoppet for å ta seg en hvile. Trolig flyktet ribbungene opp i landet på østlige bredden av Vorma vekk fra forfølgerne.

== Etterspillet ==
Ribbungene forsto at de hadde kommet seg ut på fiendeland omringet av fiendtligsinnede folk som jaget på dem uten stans. Etter flere trefninger med bøndene og birkebeinene sendte de menn til sveithøvdingene på [[Opplandene]] der de bad om forlik. Dette gikk birkebeinene med og som garanti på våpenstillstanden utveklet de gisler med ribbungene. Gislene som var sendt til birkebeinene, ble overførte til konge Håkon Håkonsson som ventet i Hamburgsund i [[Kville]], [[Båhuslen]]. Med gislene seilte han til [[Tanum]] og senere til Oslo der han sendte et budskap til Knut Håkonsson om han fremdeles ønsket å gi seg til hans nåde.

Knut Håkonsson gikk med på tilbudet om forlik fra kongen og sluttet seg til kongsmennene ved en formell overgivelse i sjøen [[Øyeren]]. Kong Håkon i triumf ventet på ribbunglederen i Oslo.

Det er gjort funn i moderne tid i elven av arkeologene. De fant en langskaftet [[stridsøks]] ment for nærkamp som trolig hadde falt ut på elvebunnen eller ved elvebredden under kampene.

== Kilder ==
* ''Håkon Håkonssons saga''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vorma, Slaget i}}
[[Kategori:Slag i Norge]]
[[Kategori:Ribbungopprøret]]
[[Kategori:Konflikter i 1227]]