Redigerer Slaget i Hafrsfjord

{{Infoboks slag
| navn = Slaget i Hafrsfjord
| bilde = Ole Peter Hansen Balling - Harold the Fairhaired in the Battle at Hafrsfjord - NG.M.03750 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg
| underskrift = Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord slik [[Ole Peter Hansen Balling]] forestilte seg det på et maleri fra 1870.
| dato = ca. 872-900
| sted = [[Hafrsfjord]] i [[Rogaland]]
| resultat = Seier til Harald Hårfagre
| kommandant1 = Harald Hårfagre
| kommandant2 = Kongene Kjøtve rike og Haklang
}}
'''Slaget i Hafrsfjord''' var et slag som fant sted i og ved fjorden [[Hafrsfjord]] i [[Sola]] og [[Stavanger]] kommuner i [[Rogaland]]. Slaget var mellom Luva på den ene siden og Kjøtve den rike og Haklang på den andre. Det kan ha vært en gang i  perioden 872-900.

De fleste regner med at slaget har funnet sted. Langt større uenighet er det om hvem som var med i slaget, når det var og hvilken betydning slaget hadde.

Sagafortellerne på 1200-tallet knyttet slaget til [[Harald Hårfagre]]. Skaldekvadene om slaget nevner ikke Harald Hårfagre. Det er likevel av de fleste forskerne ansett som trolig, men ikke sikkert at han deltok. 

Med bakgrunn i beretningene i [[Heimskringla]], mente en lenge at slaget medførte samlingen av Norge. Utover på 1900-tallet ble dette tonet ned, til at slaget var det første steget i rikssamlingen. I dag er slaget betraktet som en en av mange milepæler i rikssamlingen. Slaget var kanskje det første steget, og kanskje ikke.

== Kilder ==
=== Haraldskvedet (Hafrsfjordkvadet) ===
Det såkalte [[Haraldskvedet]] vises ofte til som hovedkilde til slaget. [[Skaldekvad|Kvadet]] inneholder noen strofer om slaget der Luva er vinner, og om hofflivet til Harald sønn av Halfdan. 

==== Opphavet til diktet ====
Haraldskvedet er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av [[Finnur Jonsson]] fra uavhengige diktstrofer i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen.<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 221.</ref> Noen deler Haraldskvadet i to deler - delen som omtaler slaget omtales da gjerne som Hafrsfjordkvadet. [[Ludvig Holm-Olsen]] hevdet at det er ''tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at strofene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine''.<ref>L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.</ref> Olafia Einarsdottir mente at Haraldskvedet var fra tre kvad - ett om slaget i Hafrsfjord, ett om livet i Haralds hird og at noe var rester av et bryllupsdikt.<ref>Sigvald Grøsfjeld: Avaldsnes' historiske posisjon er overvurdert, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2022, side 65 med henvisning til Olafia Einarsdottir:  Haraldskvadets tilblivelse, 2007.</ref>

Strofene 7–12 handler om slaget i Hafrsfjord. Forfatterne av sagaene er uenige om hvem som laget strofene om slaget. Kildene for disse strofene er:<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.</ref> 
* [[Fagrskinna]] inneholder strofe 7-11, som blir tilskrevet [[Tjodolv den kvinværske|Tjodolf fra Kvine]]. Tjodolv fra Kvine som var en [[Norge|norsk]] [[skald]] på slutten av [[800-tallet]] og begynnelsen av [[900-tallet]]. 
* [[Snorre Sturlason]] gjenforteller strofe 6-11 i ''[[Heimskringla]]'', som tilskrives [[Torbjørn Hornkløve|Torbjørn Hornklove]]. Torbjørn Hornkløve som var en [[Norge|norsk]] [[skald]] som var aktiv på slutten 800-tallet.
* Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i ''[[Den yngre Edda]]'' som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.

Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i strofe 12, var han neppe øyenvitne til slaget.

==== Innholdet i diktet ====
Tekstene i Fagrskinna og Heimskringla er nesten identiske, og har nok et felles skriftlig kildegrunnlag. Oversetterne tolker tekstene litt forskjellig. Det er særlig vers 11 som er vanskelig. å oversette direkte. De aktuelle strofene er i oversettelser:<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]], Oslo, 1969,  kapittel 18, side 48f</ref> <ref>Fagrskinna, utgitt av [[Johan Schreiner]], 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref> <ref>Finnur Jonssons rekonstruksjon på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1).</ref> <ref>Hallvard Magerøy: Den norrøne litteraturen. 6 : Dikt og prosa, 1963 - https://www.nb.no/items/72c5ae69c02bac3bcc35b311622dbc76?page=17&searchText=haraldskvedet. Denne oversetter vers 12.</ref> <ref>[[Eldbjørg Haug]]: Utstein kloster - og Klosterøys historie, 2005, side 53.</ref> 

7. Hørte du i Hafrsfjord - drønn av drotters dyst - kongens kunster - med Kjøtve den rike - Knarrer kom østfra - lystne på kamp - med gapende hoder - og pynt på stavnen.<ref>Fagrskinna: Hꝍyrðu i Hafrsfirði -hve hizug barðez - konongr kynstor -við Kiotvan auðlagða - knerrir como austan - kapps um lystir - með ginandum hofðum - oc grofnum tinglum.</ref> <ref>Heimskringla: Heyrðir þú, í Hafrsfirði - hvé hizug barðisk - konungr hinn kynstóri - við Kjötva hinn auðga? - knerrir kómu austan, - kapps um lystir, - með gínundum höfðum - ok gröfnum tinglum.</ref>

8. De var lastet med hærmenn - og hvite skjold - med lanser (eller spyd) fra de britiske øyer (vestrøne) - og franske (velske) sverd - [[Berserk|Berserker]] brølte - der striden raste - ulvhedner (berserker i ulveskinnstrøyer) ulte - og jernene skalv.<ref>Fagrskinna: Laðner varo þæir haullda - oc hvitra skiallda - vigra vestrꝍnna - oc valscra sværða - græniaðu bersærkir - grunr var þæim a sinnum - ænn uðu ulfheðnar - oc isar duðu.</ref> <ref>Heimskringla: Hlaðnir váru þeir hölda - ok hvítra skjalda, - vigra vestrœnna, - ok valskra sverða. - Grenjuðu berserkir, - guðr var á sinnum, - emjuðu úlfhéðnar - ok ísarn glumdu.</ref>

9. De fristet den djerve - som lærte dem å flykte - østmenns hersker - som bor på Utstein - Da strid var i vente - snudde han havhestene - på skjold det hamret - før Haklang falt.<ref>Fagrskinna: Fræistaðu ens framraða -
er þæim flya kændi - allvallz Austmanna - er byr a Utstæini - stoðom nockva bra stillir - er hanum var styriar væne - glommon var a lifðum - aðr en Haklangr felle.</ref> <ref>Heimskringla: Freistuðu hins framráða, - er þeim flýja kendi, - allvalds austmanna - er býr at Útsteini, - stöðum nökkva brá stillir, - er honum var styrjar væni, - hlömmun var á hlífum - áðr Haklangr félli.</ref>

10. Lei da, for Luva - landet å holde - Halsdigre høvding - han tok holmen til skjold - de dro seg under setene - de som var såret - satte baken til værs - stanget hodene i kjølen.<ref>Fagrskinna: Leiddiz þa firir lufo - lanndi at hallda - hilminum halsdigra - holm let ser skilldi - slogoz undir sess þiliur - er sarer varo. - leto upp stiolu stupa - stungu i kiol hofðum.</ref> <ref>Heimskringla: Leiddisk þá fyrir Lúfu - landi at halda - hilmi hinum - álsdigra, - hólm lét sér at skialdi. - Slógusk und sessþiljur, - er sárir váru, - létu upp stjölu stúpa, - stungu í kjöl höfðum.</ref>

11. På baken lot de blinke - steinene regnet over dem - tenksomme Svåvne ([[Odin]]) - skinnende skjoldtak - østkarene rømte østover - og om Jæren de løp -  hjem fra Hafrsfjord - lengtet etter mjøden å drikke.<ref>Fagrskinna: A bake leto blikia - barðer varo griote - Svafnis salnæfrar - sæggir hyggiendi - Ꝍstoz austkylgur - oc um Iaðar liopo - hæim or Hafrsfirði - oc hugðu a miaðar drykkiu.</ref> <ref>Heimskringla: Á baki létu blíkja, - barðir váru grjóti - - Svafnis salnæfrar
seggir hyggjandi. - Œstusk auðkylfur - ok um Jaðar hljópu - heim or Hafrsfirði - ok hugðu á mjöðdrykkju.</ref>

12. Slagplassen (valen) lå der på sanden - vet bare den enøyde ([[Odin]]) - i [[Frigg (gudinne)|Friggs]] favn - Berømmelsen var slik.<ref>Valr lá þar á sandi - vitinn enum eineygja - Friggjar faðmbyggvi; - fǫgnuðum dǫ́ð slíkri.</ref>

=== Glymsdråpa ===
[[Glymdråpa|Glymsdråpa]] forteller at kong Harald kjempet først til lands, og vant så et sjøslag mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seirere. Blant kongens fiender er skotter og gauter nevnt. Kongen var ung ved det første slaget. Harald er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn.<ref>Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 20 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=21&searchText=yngling</ref> <ref>Heimskringla.no har teksten på norrønt her: https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1) og på dansk her: https://heimskringla.no/wiki/Thorbi%C3%B6rn_Hornklofis_Glyms-Drapa</ref> Hafrsfjord er ikke omtalt. Forfatterne av Heimskringla og Fagrskinna var uenige om kvadet handlet om slaget i Hafrsfjord - se artikkelen om Glymsdråpa.

=== Norske kilder ===
* I den eldste bevarte kongesagaen fra slutten av 1100-tallet, omtalte [[Theodoricus]] ikke  slaget i Hafrsfjord.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018.</ref> Manglende opplysninger om slaget i fortellingen om Harald Hårfagre er også en kilde. Slaget kan ha vært ukjent for ham, eller han har ikke knyttet det til Harald Hårfagre.
* Kongesagaen [[Ågrip]] fra 1190-tallet, forteller at Harald Hårfagre og Harald Luva var den samme.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.</ref> Slaget i ''Havsvåg'' omtales kort, der motstanderen var kong Skeidar-Brand. Forfatteren gjengir et vers i kvadet som kalles Oddmjor, og som i oversettelse lyder: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet..." Sagaforfatteren har misforstått kvadet da Skeid-branden er et skipsnavn og ikke et kongenavn. Ordet ''Skjoldungen'' viser til en i den danske kongeætten [[Skjoldungene]]. Ordet er ofte oversatt med konge, men det er ikke i samsvar med teksten. Kvadet Oddmjor er ellers ukjent.<ref>Ågrip, ved [[Gustav Indrebø]], [[Norrøne bokverk]], 1973, side 20 og 84.</ref> [[Finnur Jónsson]] daterte Oddmjor til 900-tallet, mens [[Halvdan Koht]] mente det var adskillig yngre.<ref>Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor.</ref> <ref>[[Anton Wilhelm Brøgger|A. W. Brøgger]]: Gullalder, [[Viking (tidsskrift)|Viking]] - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor.</ref> 
* [[Historia Norvegiæ]] fra en gang mellom 1150 og 1235, forteller om Harald Hårfagre, men ikke om slaget.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 33f - https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33.</ref>
* Kongesagaen [[Fagrskinna]] fra om lag 1220, forteller kort om slaget og at motstanderne var kongene Kjåtve Rike og Haklang, men gjengir så strofene 7-11 i Haraldskvedet. Forfatteren mente at Luva og Harald Hårfagre var den samme.<ref>Fagrskinna, utgitt av [[Johan Schreiner]], 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref>

=== Islandske kilder ===
* [[Snorre Sturlason]] regnes som regel å ha lav kildeverdi, da han ikke skilte mellom det han visste og det han diktet:<ref> Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): Cnut, England's viking king 1016-35, side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si Heimskringla) sagas .. as sources for the eleventh century».</ref>
** I Egils saga om [[Egil Skallagrimson]] (1200-tallet) fortelles detaljert om Harald Hårfagres erobringer, men ikke noe om slaget i Hafrsfjord.<ref>Egils saga, oversatt av [[Hallvard Lie]], 1970  - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=37&searchText=slag.</ref>
** I den yngre Edda (omring 1220) gjenfortelles to vers av Haraldskvedet, som Snorre da mente er laget av [[Tjodolv den kvinværske|Tjodolf fra Kvine]].<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.</ref>
** I [[Heimskringla]] (1220-tallet) forteller han detaljert om slaget. Han gjengir til slutt fem vers av Haraldskvedet som han da mente var laget av [[Torbjørn Hornkløve|Torbjørn Hornklove]]. Han har også en masse detaljer og omtale av personer som ikke finnes i eldre kilder.<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]], Oslo, 1969,  kapittel 18, side 48f - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva</ref> En rimelig tolkning er at dette er oppdiktet.<ref>Johan Schreiner framhevet forskjellene mellom diktet om slaget i Hafrsfjord og det Heimskringla forteller om slaget. Schreiner mente Snorre hadde rekonstruert begivenheter fritt ut fra de kilder han hadde for hånden, misforstått en del og diktet opp en del - jamfør Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 222.</ref> 
* I de [[Islandske annaler|islandske annalene]] Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og  Skálholts annáll (fra  ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Jyllandskonger eller Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”. </ref> Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.
* I [[Landnåmabok]] (etter [[Hauksbók]] fra ca. 1310) omtales slaget i samsvar med Heimskringla.<ref>Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av [[Jan Ragnar Hagland]], [[Erling Skjalgssonselskapet]], [[Stavanger]], 2002, side 84.</ref> Det fortelles også at Halvard Sugande, Onond Trefot og Orm den gamle var med i slaget.<ref>Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av [[Jan Ragnar Hagland]], [[Erling Skjalgssonselskapet]], [[Stavanger]], 2002, side 101, 108 og 196.</ref>
* [[Grettes saga]] beretter om hvordan Tore Haklang ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet. Den bygger på beretningene i Heimskringla. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som [[1320]]-[[1330]], og er regnet å ha lav kildeverdi.<ref>Grettes saga, oversatt av [[Ludvig Holm-Olsen]], 1994, side 9f - https://www.nb.no/items/e55d0f8982403a2f7493cf8597a3ed31?page=11&searchText=luva.</ref><ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref><ref>[[Torgrim Titlestad]] (2006): ''Slaget i Hafrsfjord'', Saga Bok, side 8.</ref>

== Lederne under slaget==
[[Fil:Bregningesten-kopien 03.jpg|thumb|Kopi av Bregninge-runesteinen. Den ble satt opp i juni 2017 ved Bregninge Kirke. Originalen er i København. Teksten er: Āsa gærði kumbl þǿsi æft Tōka, sun sinn, ok Tōka Haklangs sonaR. Og i oversettelse: Åse gjorde disse kumbler etter Toka sin sønn og Toka Haklangssønns sønn.{{byline|Erik Damskier, 2017}}]] 
Haraldskvedet forteller at kongen som kjempet i Hafrsfjord var Luva, også omtalt som «allvaldr austmanna». Han bodde «í Útsteini». Mens «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald Hårfagre omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han ikke omtalt.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220-221.</ref> Det er ofte antatt at Luva var den samme som Harald Hårfagre, men det er ikke sikkert.  Både de norske og islandske middelalderkildene mente at Harald Hårfagre og Harald Luva var den samme. At Luva og Harald Luva i tillegg var den samme, er heller ikke åpenbart. [[Gustav Storm]] anså for sikkert at Harald Hårfagre var identisk med Luva, idet det var et så utbredt og gammelt sagn, slik at riktigheten ikke kan betviles.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 225.</ref> Knut Smidsrød mente at kong [[Harald Gråfell]] kunne være den ættestore kongen i Haraldskvadet, siden det var tegn i diktingen som tydet på at Luva var kristen.<ref>Knut Smidsrød: Dikt om Harald den hårfagre og andre størrelser : Glymdråpa, Håkonsdråpa, Gråfelldråpa, Hafrsfjordkvadet, Sendebit m.m, 1999, side 19 og 39 - https://www.nb.no/items/f90c8bc27a4bb21796b16e8a0bb90d8d?page=17&searchText=h%C3%A5rfagre.</ref> [[Knut Helle]] mente det er så mange indisier at det vil være hyperkritisk å utradere ''en Harald'' fra slaget ved Hafrsfjord.<ref>Knut Helle: Hvor står den historiske sagakritikken i dag? Collegium Mediviale, 2011, side 57.</ref> Sverrir Jakobsson mente at det er mulig at 1100-tallets historikere fant på å sette Luva i forbindelse med en konge med tilnavnet «Hårfagre».<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 225.</ref> 

Haraldskvedet forteller at motstanderne var kong Kjøtve den rike og Haklang - se ovenfor.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7 og 9.</ref> De er navngitt ved deres økenavn: Kjotve (Tjukken) og Haklang (Langhaken). Dette er nok det nærmeste vi kommer en realistisk liste over hvem som deltok.  Bregninge-steinen i [[Nationalmuseet]] i København har en runesten med navnet «Toka Haklangsønns sønn». Steinen sto opprinnelig i landsbyen [[Bregninge]] på [[Lolland]]. Halvdan Koht antok at dette var den samme som deltok i Hafrsfjord.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Ingrid Sanness | utgivelsesår = 1968 | tittel = Stuttruner i vikingtidens innskrifter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060504102 | side = 102-103}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tøtlandsmo, Ole Steinar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Før Norge ble Norge: politiske forhold på Sørvestlandet i vikingtid | isbn = 8299037530 | utgivelsessted = [Sola] | forlag = Sola kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072804060 | side = 41}}</ref> [[Runestein]]en er datert til slutten av 900-tallet.<ref>Ingrid Sanness Johnsen: Sluttruner i vikingtidens innskrifter, [[Universitetsforlaget]], 1968, side 102 - https://www.nb.no/items/56797691fae4173443b64d259b732d49?page=117&searchText=Bregninge</ref> 

Glymsdråpa forteller at Harald var "om bord til kamp mot to konger." Kongene ble ikke navngitt. Dette kan ha vært slaget i Hafrsfjord, men noe stedsnavn er ikke oppgitt. Han kjemper der også mot gøter.<ref>Se https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)</ref> I de [[Islandske annaler|islandske annalene]] Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og  Skálholts annáll (fra  ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”. </ref> Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser, og det var om slaget i Hafrsfjord.

Snorre fortalte at følgende [[Småkongerike|småkonger]] fra Sørvestlandet, [[Agder]] og [[Telemark]] var med i slaget.<ref>Snorre Sturlason: Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 18.</ref> Han tilkjennegir ikke at han hadde andre kilder enn kvadet (Haraldskvadet) han gjengir, så de fleste navnene og stedstilhørigheten er trolig oppdiktet:
* Kong Eirik av Hordaland, konge av [[Hordaland]], som falt
* Kong Sulke av Rogaland, konge av [[Rogaland]], som falt
* Sute Jar, bror til Sulke, som falt
* [[Kjøtve den rike]], konge av [[Agder]], som flyktet
* [[Tore Haklang]], sønn av Kjøtve, som falt
* Roald Rygg fra [[Telemark]]
* Hadd den harde, bror til Roald fra Telemark

Det er foreslått av enkelte historikere at Dublin-kongen [[Olav Kvite]] fra [[Irland]] var med som en av Haralds motstandere. Olav reiste fra Irland rundt 871 med en stor flåte, og det er mulig at han skulle delta i kampen mot Harald. Om Olav Hvite var med, var han blant lederne.<ref>Hjardar, Kim; Bandlien, Bjørn; Scott, Ida: Slaget i Hafrsfjorden i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juni 2022 fra https://snl.no/Slaget_i_Hafrsfjorden</ref> Bakgrunnen er de irske [[Ulster-annalene]] der det står: i dette år (871) gikk Amlaib (Olav) fra Erin til Lochlann (Norge) for å føre krig mot lochlannaig (nordmennene) og hjelpe sin far Godfrid (Gudrød), for lochlannaig hadde begynt krig mot Godfrid og denne var kommet for å be sin sønn om hjelp.<ref>Gustav Storm: Slaget i Hafrsfjord, Historisk Tidsskrift, 1880, side 322.</ref>

== Slagets gang ==
[[File:Harald og hans motstandere møtes i Hafsfjord.jpg|thumb|''Harald og hans motstandere møtes i Hafsfjord'', tegning av [[Erik Werenskiold]] til 1899-utgaven av [[Heimskringla]].]]
I ''Haraldskvedet'' fortelles det at kongen kjempet mot Kjøtve den rike, som kom med [[knarr]]er (en type laste- eller handelsskip) østfra. Hovedpersonen kalles i kvadet «østmennenes hersker" (''allvallz Austmanna''), som bodde på [[Utstein gard|Utstein]]»<ref>«Østmenn» var en betegnelse på nordmenn som ble brukt om nordmennene i Irland særlig fra 1000-tallet, og av islendingene og den norrøne befolkningen på de skotske øyene om nordmenn (Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon - ordet Ostmanni - https://www.nb.no/items/3fa594d440cee9091a22c1ac873ce5be?page=587&searchText=%C3%98stmenn).</ref> Hovedpersonen felte flere motstandere, og resten av motstanderne flyktet østover.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7-9.</ref>

Haraldskvedet sa at slagplassen (valen) lå på sanden (''Valr lá þar á sandi'').<ref>''Haraldskvedet'', strofe 12.</ref> Så det var kamper også på land. Det er sandstrender flere steder langs Hafrsfjord, med den største i [[Møllebukta]].

Snorre Sturlason laget en fortelling om at [[Horder (folkegruppe)|horder]], [[ryger]], [[egder]] og [[teler]] samlet skip og våpen for å gå imot Harald. Da Harald fikk høre dette, gjorde han klar sine egne skip, og seilte sydover. Dermed møttes de to hærene nord for [[Jæren]], ved Hafrsfjord. Snorre forteller videre at det ble en hard kamp, men at kong Harald gikk av med seieren. Flere av småkongene falt, men Kjøtve den rike greide å flykte over til en holme der det lå en stor borg.<ref>''Harald Hårfagres saga'', kapittel 18.</ref> Ved Hafrsfjord er det bevart rester av fire bygdeborger, alle ligg på bergknauser og naturlige høyder i terrenget. Det er Risnes på Nord Sunde, Berget på Haga, Ytraberget på Saurnes og Myklaberget på [[Røyneberg]]. Bygdeborgene er ikke datert eller arkeologisk undersøkt, men er ofte datert til eldre jernalder på generelt grunnlag.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 15.</ref> Ut fra Snorres beretningen om [[Kjøtve den rike|kong Kjøtve]] har det vært gjettet på at han flyktet til bygdeborgen på [[Ytraberget]] ved [[Røyneberg]] i [[Sola kommune]].{{tr}} Ytraberget er en halvøy, og ikke en holme. Haraldskvedet forteller bare om en holme, og ikke om en borg på holmen.

Havbunnen i Hafrsfjorder ble skannet i 2016-2020 med [[sonar]]teknologi. Det var spor på bunnen som ble tolket som forurensing etter [[korrosjon]] og [[råte]], ballaststein etter skip som har gått ned, fragmenter av båter i grunnen og omriss av skrog og spor av en [[kjøl]]. Ved hjelp av [[flyfoto]] fant de konturer av steiner på havbunnen lagt i et spesielt mønster, formet som overlappende triangler ved Grannesholmen. I 2022 ble steinene fotografert av dykkere. Metodene gir ikke muligheter for dateringer.<ref>Jan Zahl: Me har funne interessante område i Hafrsfjord, Stavanger Aftenblad, 21.12.2017, side 40..</ref> <ref>Kjell Arne Knutsen: Mulige nye spor fra slaget i Hafrsfjord, Stavanger Aftenblad, 15.6.2022.</ref> Steinformasjonene kan også være fra [[Bernhard Fredrik Hanson]] [[østers]]dyrking i Hafrsfjord på 1800-tallet.

Gravmaterialet ved Hafrsfjord står ikke i forhold til det store antall krigere som trolig mistet livet under slaget. Blant de gravlagte er det heller ingen typiske høvdinger.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 5.</ref> Det er ikke funn av våpen og personlig utstyr som kan kobles mot krigerne i slaget.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 21.</ref> 

Inge Særheim har undersøkt stedsnavn i Hafrsfjordområdet med tanke på om det var navn som kunne peke mot de endringer som slaget førte med seg. Imidlertid er det ikke stedsnamn ved fjorden som kan knyttes direkte til slaget.<ref>Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 19.</ref>

== Dateringer ==
Det er vanskelig å datere slaget presist. Kildene oppgir sjeldent årstall, men kobler det ofte mot andre hendelser.

Det tradisjonelle årstallet 872 bygger på islendingen [[Are Torgilsson Frode|Are Frode]]s dateringer (fra før 1148). Fra muntlige og skriftlige  kilder laget han en oppstilling av hvor mange år hver av lovsigemennene på Island tjenestegjorde, og daterte dem. Basert på opplysninger i sagaer og annaler laget han en kronologi med årstall.<ref>Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død, Historisk Tidsskrift nr 1. 1968.</ref>

[[Rudolf Keyser]] kom også fram til 872, der han tok utgangspunkt i [[slaget ved Svolder]] i år 1000 og regnet seg bakover i tid på grunnlag av antall år sagaene oppgir at kongene hersket. Flere rent subjektive avgjørelser lå til grunn for Keysers årstall, men resultatet 872 fikk senere stor utbredelse gjennom [[P.A. Munch]]s historieskrivning.<ref>Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død, Historisk Tidsskrift nr 1. 1968.</ref> <ref name="Moseng-57" />

[[Halvdan Koht]] tok også utgangspunkt i år 1000, men avviste sagaenes dateringer. Han regnet antall ætteledd hvert med ca. 30 år tilbake til Harald Hårfagre. Han ble i så fall født ca. 865 og døde ca. 945. Han plasserer samtidig slaget til ca. 900. Dette var lenge en akseptert tidfesting i historikermiljøet.<ref name="Moseng-57" />

Nyere forsøk på datering av slaget spriker også:
* [[Olafia Einarsdottir|Ólafía Einarsdóttir]]s plasserte i 1968 slaget i Hafrsfjord til 870-875.<ref>Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død, Historisk Tidsskrift nr 1. 1968.</ref> 
* Ole Georg Moseng viste i 1999 til at dateringer til 880-tallet er akseptert av mange.<ref>Moseng, Ole Georg, mfl (1999). Norsk historie I : 750-1537. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-518-3739-1.</ref>
* [[Claus Krag]] mente i 2000 at [[Halvdan Koht|Halvdan Koht]] godt kan ha vurdert riktig da han anslo at slaget sto omkring år 900.<ref>Claus Krag: Norges historie fra til 1319, 2000, side 216 - https://www.nb.no/items/a5416bdad7673b857de6968931a3f970?page=215&searchText=ragnhild</ref>
* [[Eldbjørg Haug]] mente i 2005 at en datering mellom 868 og 875 sto sterkere enn Halvdan Kohts anslag på 890-900.<ref>Eldbjørg Haug: Utstein kloster - og Klosterøys historie, 2005, side 63.</ref>
* [[Bjørn Myhre]] mente i 2015 at slaget var en gang mot slutten av 800-tallet.<ref>Bjørn Myhre: Før [[Viken (historisk område)|Viken]] ble Norge: Borrefeltet som religiøs og politisk arena, 2015, side 18 -  https://www.nb.no/items/4fc73f19e4f99c5ead48f50d540053d7?page=29&searchText=%22slaget%20i%20hafrsfjord%22.</ref>
* [[Kim Hjardar]], [[Bjørn Bandlien]] og Ida Scott mente i 2022 slaget var en gang på slutten av 800-tallet.<ref>Hjardar, Kim; Bandlien, Bjørn; Scott, Ida: Slaget i Hafrsfjorden i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. november 2022 fra https://snl.no/Slaget_i_Hafrsfjorden.</ref>

== Følgene av slaget==
Etter dette slaget møtte Harald, ifølge Snorres beretning, ingen motstand i Norge.<ref>''Harald Hårfagres saga'', kap. 19</ref> Slaget ble da regnet som det siste i [[Harald Hårfagre]]s erobring av [[Norge]] som enekonge, slik at det markerte dannelsen av Norge som ett rike. Det er ikke kildegrunnlag for slike oppfatninger, siden et fullstendig samlet Norge skulle ikke bli virkelighet før [[Knut den mektige]] ble konge over hele landet, og med [[Harald Hardråde]]s oppgjør med [[Opplandskongene]] i [[1060-årene]].{{tr}} 

Ifølge Snorres fortelling om Harald Hårfagre var [[Vestfold]] hans basis for å samle Norge til ett rike. Historikerne heller nå mer og mer til at [[Sogn]] eller et annet sted på Vestlandet var utgangspunktet. Det kan ha vært Utstein, som omtales som kongsgården i Haraldskvadet. I ''Haraldskvedet'' står det at motstandere kom østfra, og dro tilbake samme veien etter at slaget var over. Det passer dårlig med fortellingen om at Harald var fra Øst-Norge. Noen mener at ''småkongene'' på [[Agder]] og i [[Viken (historisk område)|Viken]] i virkeligheten var vasaller under danskekongen, og at de ble sendt vestover for å angripe Harald Hårfagre som truet det danske overherredømme langs Skagerrakkysten.{{tr}}

Sannsynligvis ønsket Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunktet for den norske rikssamlingen fordi Vestfold og [[Viken (historisk område)|Viken]] på Snorres tid fortsatt var danskekongens interesseområde.{{tr}} Snorre skrev sine kongesagaer rundt 1230. Så sent som i 1204 var det danske kongen [[Valdemar Seier]] i Vestfold for å kontrollere kongevalget av [[bagler]]nes konge [[Erling Steinvegg]]. Ikke før Valdemars død i 1241 sluttet danske konger – for en periode – å gjøre krav på Viken.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Hans Jacob Orning]], [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0814-harald-harfagre-fra-vestfold.html «Harald Hårfagre fra Vestfold?»]. Hentet 26. januar 2017.</ref><ref>Krag, Claus: [http://www.nb.no/nbsok/nb/a527369e297ceee9203cd89d6d1d0501.nbdigital?lang=no#75 Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen]. I: ''[[Collegium medievale]],'' 1990.</ref>

Det mest sannsynlige er at Harald Hårfagre var en Vestlands-konge. Vestlandet er også det han samlet til ett rike; ikke det som i dag er Norge. Sagaene nevner fem kongsgårder; [[Utstein gard|Utstein]], [[Avaldsnes kongsgård|Avaldsnes]], [[Fitjar]], [[Alrekstad]] og [[Seim]].{{tr}} Det er trolig området rundt disse gårdene; omtrent det som i dag er [[Rogaland]] og [[Hordaland]], som var Harald Hårfagres rike.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Hans Jacob Orning]], [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0815-harald-harfagre-en-vestlandskonge.html «Harald Hårfagre – en vestlandskonge»]. Hentet 26. jan. 2017.</ref>

== Monumenter ==
 
[[18. juli]] [[1872]] ble riksmonumentet på [[Haraldshaugen]] ved [[Haugesund]] innviet av [[Kronprins|kronprinsens]] [[Oscar II|Oscar]].<ref name="Haraldhaugen">{{ Kilde bok | forfatter = Vikse, Kristian Magnus (1933-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ola Flytt og sundet hans: om fløttmenn, ferger og livet ved Smedasundet | isbn = 8278680272 | utgivelsessted = Haugesund | forlag = Akademisk fagforlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102300114 | side =60}}</ref> <ref>[[Claus Krag|Krag, Claus]] (1999): ''18. juli 1872, i Et hus med mange rom''. Vennebok til [[Bjørn Myhre]] på 60-årsdagen, AmS-Rapport 11B, side 505-510. [[Arkeologisk museum i Stavanger]], Stavanger, 1999.</ref>

På [[Ytraberget]] i Sola kommune er det reist en minnebauta ved 1100-års-jubileet i 1972. Den ble avduket av kong [[Olav V]] den 17. juni 1972.<ref>Stavanger Aftenblad: Fargerikt i sagastil, 19. juni 1972.</ref> 

Det er satt opp en bronseskulptur ved [[Møllebukta]] i Stavanger kommune helt øst Hafrsfjord. Den er kalt ''[[Sverd i fjell]]'' og er laget av [[Fritz Røed]]. Den ble avdekket av kong Olav V den 7. mai 1983.<ref>Stavanger Aftenblad: Kong Olav i Rogaland, 8. juli 1983.</ref>

Ved 1150-års-jubileet i [[2022]], ble det igjen satt opp minnesmerker: en [[bautastein]] i [[Sømmevågen]] og glasskilt med illustrasjoner av [[vikingskip]] både ved Ytraberget i Sola og på Avaldsnes. De er etter idé og utforming av Karl Emil Sødergren. Bautastein har teksten: ''Trå varsomt – husk de som var – var de som er – og vi som er – blir de som var – og allting rundt oss er på lån – fra dem som kommer etter.'' Teksten er laget av Hege Vatland Hvidsten.<ref>{{Kilde www|url=https://rikssamlingsjubileet.no/|tittel=Rikssamlingsjubileet 2022 {{!}} Hafrsfjord – Nordvegen|besøksdato=2023-02-10|språk=nb-NO}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Moseng-57">[[#refMoseng1999|Moseng, side 57]]</ref>
</references>

== Litteratur ==
* 
*{{Kilde bok
  | forfatter= [[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]], mfl
  | utgivelsesår= 1999
  | tittel= Norsk historie I : 750-1537
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag= Aschehoug
  | isbn= 82-518-3739-1
  | ref= refMoseng1999
}}

==Eksterne lenker==
* [http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga ''Harald Hårfagres saga''], oversatt av [[Gustav Storm]], Kristiania 1900
* [http://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i ''Haraldskvæði''], utgitt ved [[Finnur Jónsson]], København 1929

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hafrsfjord, Slaget i}}
[[Kategori:Vikingtiden i Norge]]
[[Kategori:Slag i Norge]]
[[Kategori:Hendelser på 800-tallet]]
[[Kategori:Stavangers historie]]
[[Kategori:Solas historie]]