Redigerer Slåttetralling

'''Slåttetralling''', '''slåttetulling''', '''låttehulling''', '''kjaftelåting''' samt kortformer som '''tralling''', '''tulling''', '''hulling''' og '''trailláting''' er navn på det å framføre en [[Slått (musikk)|slått]] vokalt. Det er en egen sjanger innenfor det [[vokal folkemusikk|vokale folkemusikkuttrykket]] som hovedsakelig består av [[slåttetrall]] eventuelt i kombinasjon med [[slåtterim]]. Basen i trallinga er lingvistisk sett ikke meningsfylte ord, for eksempel «… tra-la-la-la-la», «… si-da-du-da då …», «… hulli-hulli-hull …», «a-la-ål-la-lå-la», utført på en særegen sangteknisk måte. Den som traller forsøker mer eller mindre bevisst få fram klangen i (harding)fela eller andre tradisjonelle slåtteinstrument. Når eventuelle slåtterim benyttes, overføres tralleteknikken inn i tekstsekvensene.

[[Levord Laa]] fra [[Ål]] i [[Hallingdal]] og [[Talleiv Røysland]] fra [[Lårdal]] i [[Telemark]] hadde hver på sitt vis en utvikla form for tralling. Levord Laa hadde et stort repertoar av tralleord, holdt kompromissløst på dansedrivet og de relativt få slåtterimene er korte. Talleiv Røysland hadde en egen evne til å kombinere slåttetrall og slåtterim, og han varierte mellom drivende dansetralling, gode avfraseringer og et mer visesanglig uttrykk i tekstsekvensene. Slik kunne stilen hans få noe [[lyarslått]]aktig over seg. Stilen hans er kanskje mer «slåttevisetralling» enn slåttetralling i egentlig forstand.

I Hallingdal heter det å tralle for «å låte med/på kjafte». En som er god til «å låte med kjafte» kan kalles for en «kjaftespelemann».

== Se også ==
[[Slått (musikk)|Slått]], [[slåttetrall]] og [[slåtterim]].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk folkemusikk]]
[[Kategori:Sang]]