Redigerer Skytia

[[Fil:Scythia-Parthia 100 BC.png|thumb|350px|<div style="text-align:center">Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. </div>]]
'''Skytia''' ([[gammelgresk]]: Σκυθική, ''Skythikē'') var et område i [[Eurasia]], befolket i [[antikken]] av [[Iranske språk|iransktalende]] [[nomade]]r, kjent som ''skytere''.<ref>[https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/scythia «Definition of 'Scythia»], ''Collins English Dictionary''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20171201081839/https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/scythia originalen] den 1. desember 2017</ref><ref>[http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Scythia "Scythia"], ''Columbia Electronic Encyclopedia''. Columbia University Press.</ref><ref>[http://history-world.org/scythians.htm «The Scythians»], ''History-world.org''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20150328004333/http://history-world.org/scythians.htm originalen] den 28. mars 2015</ref> 

Deres område utgjorde Sentral-Asia og deler av østlige Europa øst for elven [[Wisła]]. De østlige grensene er vagt definert av antikkens grekere, som ga betegnelsen Skytia til alle land nordøst i Europa og nordkysten av [[Svartehavet]].<ref>Smith, William, red. (1854): [https://web.archive.org/web/20150717120029/http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0064:id=scythia-geo «Scy´thia»], ''Dictionary of Greek and Roman Geography''. Arkivert fra [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0064:id=scythia-geo originalen] den 17. juli 2015</ref> 

Skyterne, det greske navnet for dette i utgangspunktet nomadiske folket, bosatte det løst definerte Skytia fra minst 1000-tallet f.Kr. og fram til 100-tallet e.Kr.<ref>Lessman, Thomas A. (2004): [http://www.worldhistorymaps.info/maps.html «World History Maps»], ''Talessman's Atlas''. Akrivert fra [https://web.archive.org/web/20131208201313/http://worldhistorymaps.info/maps.html originalen] den 8. desember 2013.</ref> På 600-tallet f.Kr. kontrollerte skyterne store områder over Eurasia, fra Svartehavet over Siber til grensene av Kina.<ref>Bell-Fialkoff, Andrew Villen, red. (2000): ''The role of migration in the history of the Eurasian steppe : sedentary civilization vs. "barbarian" and nomad'', 1. utg., New York: St. Martin's Press, ISBN 0312212070, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/909840823 909840823], s. 190.</ref><ref>Kennedy, Maev (30. mai 2017): [http://www.theguardian.com/culture/2017/may/30/british-museum-skin-scythian-exhibition-tattoo-empire "British Museum to go more than skin deep with Scythian exhibition"], ''The Guardian''.</ref> Lokaliteten og utstrekningen av Skytia varierte over tid, fra [[Altaj (fjellkjede)|Altai]]-regionen hvor [[Mongolia]], [[Kina]], [[Russland]] og [[Kasakhstan]] møtes til området rundt de nedre delene av [[Donau]]-elven og [[Bulgaria]]. Vanligvis strakte det seg lengre vest og øst enn hva som er indikert på kartet.<ref>Boccaccio, Giovanni (2001): ''Famous Women'', oversatt til engelsk av Virginia Brown, Cambridge and London, Harvard University Press; ISBN 0-674-01130-9, s. 25. Sitat: «...extending from the Black Sea in a northerly direction towards Ocean.»</ref> 

Skytia var et løst, nomadisk rike som oppsto så tidlig som på 700-tallet f.Kr. Deres livsstil var hesteoppdrett og å ri fritt på steppene.<ref>Thomas, Ben (28. oktober 2017): [http://thestrangecontinent.com/2017/10/28/great-empires-central-asia-part-3/ «Great Empires of Central Asia, Part 3: Pirates on a Sea of Grass»] {{Wayback|url=http://thestrangecontinent.com/2017/10/28/great-empires-central-asia-part-3/ |date=20200803114849 }}, ''The Strange Continent''</ref> Det er liten kunnskap om dem og deres ledere, men en del kilder indikerer at de var energiske og et fredfylt folk.<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/scythians «Scythians»], ''Encyclopaedia Iranica''</ref> Den mest detaljerte vestlige beskrivelse er gjort av [[Herodot]]os, men som antagelig ikke reiste til Skytia, og mest sannsynlig baserte seg på annenhåndskunnskap. Det har vært en del akademisk debatt om nøykatigheten av hans informasjon, men moderne arkeologi har til en viss grad bekreftet hans skrifter. Han forteller at skyternes navn på seg selv var ''Skōloti'' (Σκώλοτοι).<ref>Herodotos: ''Historier'', 4.6</ref> 

Den mest betydelige skytiske stammen nevnt i antikke kilder bodde på steppene mellom elvene [[Dnepr]] og [[Don]]. [[Priskos]], den [[Østromerriket|bysantinske]] utsendingen til [[Attila]], henviste stadig til tilhengerne av Attila som «skytere», noen av dem må ha vært av skytisk opphav. Men siden betydelige områder for en lang tid var bebodd av iranske grupper, blir det vanligvis antatt at skyterne var av iransk opphav. Deres språk, [[skytisk]], har store likheter med de østlige iranerne. Så langt en vet, var skyternes kultur uten et skriftsystem. Det meste av kunnskapen om skyterne kommer fra antikke greske tekster. 

== Etymologi ==
Herodotos forteller at skyternes navn på seg selv var ''Skōloti'' (Σκώλοτοι). De asiatiske skyterne ble kalt for ''sakere'', avledet fra [[persisk]] ''sakā''. På [[sanskrit]] kalles de ''śaka'' og på kinesisk ''sai''. Det gammelpersiske ''Saka'', [[greske]] ''skythai'' og [[sogdianere|sogdianske]] ''sughde'' (også selve navnet for sogdianere), samt det bibelske [[hebraisk]]e ''ashkenaz'' (via det syriske ''askuzai'')<ref>Gmirkin, Russell E. (2006): [https://books.google.com/books?id=noKI6AsqnhMC&pg=PA148 ''Berossus and Genesis, Manetho and Exodus: Hellenistic Histories and the Date of the Pentateuch''], T & T Clark, Edinburgh, s. 148, 149 n.57.</ref> ser ut til å stamme fra ''skuza'', et [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] ord i antikken for «bueskytter», jf det norske ordet ''skyte''.<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=skyte&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «skyte»], ''Bokmålsordboka''</ref> En annen tolkning er at det har betydningen «gjeter».<ref>[https://www.etymonline.com/word/Scythian#etymonline_v_23037 «Scythian (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Skytisk samfunn ==

[[Fil:Scythian Warriors.jpg|thumb|right|Skytiske krigere]]

Skyterne dannet et nettverk av [[Nomade|nomadiske]] stammer av erobrende ryttere. De invaderte mange områder på [[Den eurasiske steppe]], inkludert områder i dagens Kasakhstan, [[Aserbajdsjan]] og sørlige Russland. Styrt av små, nært allierte eliter, var skyterne kjente for sine [[bueskytter]]e, og mange ble innleid som [[leiesoldat]]er. Den skytiske elite ble begravd i [[kurgan (gravhaug)|kurgan]]er, høye jordhauger som var kastet over kammergraver av [[Lerkeslekta (botanikk)|lerketre]], et treslag som kunne ha spesiell betydning for livsfornyelse, siden det er et [[Bartrær|bartre]] som skiller seg sterkt ut om vinteren blant andre [[eviggrønn]]e tre, men våkner til liv hver vår. Graver ved [[Pazyryk]] i [[Altaifjellene]] inkluderer noen svært godt bevarte skytere av «pazyryk-kulturen», inkludert «isjomfruen» fra det 5.århundret f.Kr.

Skytiske kvinnelige krigere kan ha inspirert eventyrene om [[amasoner|amasonene]] i [[gresk mytologi]].

En pazyryk-grav som ble funnet i [[1990-årene]] ser ut til å bekrefte i det minste deler av legenden. Det inneholder skjelett av en mann og en kvinne, begge hadde våpen, pilspisser og en øks. «Kvinnen var kledd nøyaktig som mannen. Dette viser at visse kvinner, antagelig unge og ugifte, kunne være krigere, bokstavelig amasoner. Det opprørte ikke prinsippene i det nomadiske samfunnet», ifølge en av [[arkeolog]]ene som ble intervjuet i NOVA-dokumentaren «Ismummiene» i [[1998]].

== Historie ==
[[Fil:ScythianArchers.JPG|thumb|left|upright|To skytiske byeskyttere]]
[[Fil:PazyrikHorseman.JPG|thumb|right|Pazyryk-rytter]]

Til dags dato finnes ingen sikker forklaring for å gjenfortelle opprinnelsen til skyterne, det fins heller ikke detaljer om hvordan de migrerte til [[Kaukasus]] og [[Ukraina]], men hoveddelen av lærde tror at de migrerte vestover fra [[Sentral-Asia]] mellom [[800 f.Kr.|800]] og [[600 f.Kr.]]

Gamle nedtegnelser sier at landet hvor skyterne kom fra ble kalt ''Gerrhos''. De ville klargjøre sine døde og reise med dem over lange avstander for å begave dem i Gerrhos.

Skyterne hadde aldri et [[skriftsystem]], så inntil nylig arkeologisk utvikling, kom mesteparten av vår informasjon om dem fra [[antikkens Hellas|grekerne]]. [[Homer]] kalte dem «merr-melkerne». [[Herodot]]os beskrev dem i detalj: Deres antrekk bestod av sammenlappede og sydde lærbukser som var stappet ned i støvler og åpne [[tunika]]er. De red uten [[Stigbøyle (rideutstyr)|stigbøyle]]r eller sal, kun et salklede. Herodotos' tekst forteller antageligvis at saka-skyterne brukte [[marijuana]], men den spesifikke referansen er uklar. Den skytiske filosofen [[Anakarsis]] besøkte [[Athen]] i det 6.århundret f.Kr. og ble en legendarisk vis mann. Skyterne var også kjent for sin bruk av piler med mothaker, et nomadisk liv som sirklet rundt hester, «levde på hesteblod» ifølge en romersk historiker, og dyktighet i [[gerilja]]krigføring. Skyterne er antatt å være de første som temmet hesten og brukte den i kamp.

Skyterne ble viklet inn i politikken i [[Mesopotamia]] i løpet av det 600-tallet f.Kr. På oppfordring fra [[Ashurbanipal]] av [[Assyria]], invaderte skyterne det [[Media (land)|mediske imperiet]] i løpet av 600-tallet f.Kr. Kampanjene var så effektive at en skyter, [[Madius]], ble hersker av [[medere|mederne]] i 28 år ([[653 f.Kr.|653]]&ndash;[[625 f.Kr.]]) og eliminerte midlertidig mederne som en trussel mot Assyria. Men etter 625 forlot skyterne Media, om de dro eller ble kastet ut er omdiskutert. Etter at mederne plyndret [[Assur]] i [[614 f.Kr.]], ble de tvunget til å skifte side og alliere seg med mederne. De utgjorde deler av styrken som plyndret [[Ninive]] i [[612 f.Kr.]] En stund senere dro skyterne tilbake til steppene.

[[Fil:Coin of Azes II.jpg|thumb|right|Skytiske mynter, 1. århundre f.Kr.]]

I løpet av 400- til 200-tallet f.Kr. blomstret skyterne. Da Herodotos skrev sin ''Historier'' på 400-tallet f.Kr., så grekerne et «Stor Skytia» som strakte seg et 20-dagers ritt fra [[Donau]] i vest, tvers over steppene av dagens Ukraina til det nedre [[Don]]-bassenget, fra ''[[Lille Skytia]]''. Don, da kjent som ''Tanaïs'', har vært en betydelig handelsrute siden. Skyterne fikk tydeligvis sin rikdom fra sin kontroll over [[slavehandel]] fra nord gjennom de greske [[Svartehavet]]s kolonihavner til [[Hellas]]. De dyrket også [[korn]] og fraktet [[hvete]], [[Ull (tekstil)|ull]] og [[ost]] til Hellas. Skyterne på [[Krim]] skapte et kongedømme som strakte seg fra nedre [[Dnepr]]-elven til Krim. Deres hovedstad [[skytisk Neapol]], eksisterte i utkanten av dagens [[Simferopol]]. Den ble ødelagt på 400-tallet av [[gotere|goterne]].

I det sørøstligste hjørnet av steppene, nord for skogene i [[Thrakia]], grunnla [[Filip II av Makedonia]] i løpet av 330-årene handelsbyer langs ruter så langt nord som Donau, en elv ingen tidligere gresk general noen gang hadde nådd. Greske håndverkere fra kolonier nord for Svartehavet, fremstilte spektakulære skytiske gullornament, og tilførte gresk realisme for å avbilde skytiske motiver av [[løve]]r, [[rein]] og [[griff]]er. Samlingspunktet for hellensk-skytisk kontakt var fokusert på de hellenistiske byene og små kongedømmene i [[Kertsj-stredet]] og Krim.

Selv om skyterne tydeligvis forsvant i det 1. århundret f.Kr., fortsatte romerne å snakke om skyterne som betegnelse på eurasiske nomadiske barbarer generelt. I [[448]] ble utsendingen [[Priscus]] ledet til Attilas leir i [[Pannonia]] av to «skytiske» ryttere, gjenkjent fra goterne og [[hunerne]] som også fulgte Attila. Noen forskere tror at [[sarmatere|sarmaterne]], [[alanere|alanerne]] og til slutt [[ossetere|osseterne]] stammet fra dem. De siste, det eneste iranske folkeslaget som bor i Europa i dag, kaller sitt land ''Iron'' og er hovedsakelig [[kristne]]. De snakker et østiransk språk, [[ossetisk]], kalt ''Ironig'' eller ''Ironski'' (dvs iransk) av dem, som har beholdt noen bemerkelsesverdige trekk av gathisk [[avestan]]-språk. Samtidig har det flere ord som er bemerkelsesverdig like moderne [[tysk språk|tyske]] tilsvarende ord, som THAU (''tauen'', å tine) og GAU (distrikt, region). Legender blant [[irland|irene]] og de beryktede [[pikter|piktene]] i [[Skottland]] nevner også et skytisk opphav.

Der er ingen bevis for at alle skytere eller sakaer snakket iranske språk. De kan ha hatt kun en iranskspråklig elite, og kan kanskje også ha vært genetisk beslektet med de opprinnelige iranerne. Morsmålet til disse folkene kunne ha vært proto-germansk, proto-slavisk eller til og med [[tokarisk]] (dette ville forklart forekomsten av tokarisk i øst).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Alekseev, A.Yu. et al (2001): «Chronology of Eurasian Scythian Antiquities Born by New Archaeological and C14 Data», ''Radiocarbon'', '''43''' (2B), s. 1085–1107.
* Bunker, Emma C. (2002): [http://libmma.contentdm.oclc.org/cdm/compoundobject/collection/p15324coll10/id/96120/rec/302 ''Nomadic art of the eastern Eurasian steppes: the Eugene V. Thaw and other New York collections'']. New York: The Metropolitan Museum of Art. ISBN 9780300096880.
* Torday, Laszlo (1998): ''Mounted Archers: The Beginnings of Central Asian History''. Durham Academic Press. ISBN 1-900838-03-6.
* Davis-Kimball, Jeannine (2002): ''Warrior Women: An Archaeologist's Search for History's Hidden Heroines''. Warner Books, New York. 1st Trade printing, 2003. ISBN 0-446-67983-6 (pbk).

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.lost-civilizations.net/scythians.html Scythians overview] ved Chris Bennet. 
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.livius.org/sao-sd/scythians/scythians.html Scythians] {{Wayback|url=http://www.livius.org/sao-sd/scythians/scythians.html |date=20131112142111 }}, Livius.org
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.fotuva.org/history/archaeology.html The early burial in Tuva] {{Wayback|url=http://www.fotuva.org/history/archaeology.html |date=20190302155610 }}.
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.pitt.edu/~haskins/ Color illustrations of Scythian gold] {{Wayback|url=http://www.pitt.edu/~haskins/ |date=20210124235131 }}.
* {{Språkikon|gresk|gresk}} & {{Språkikon|engelsk|engelsk}} Herodotos: [http://herodot.georgehinge.com/hdt4.html ''Histories, Book IV''], engelsk utgave fra 1942.
** {{Språkikon|engelsk|engelsk}} Stecchini, Livio: [https://web.archive.org/web/20171207194317/http://www.metrum.org/mapping/scythia.htm «The Mapping of the Earth: Scythia»], rekonstruksjon av kart over Skytia i henhold til Herodotos (Internet Archive)
** {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20171207194233/http://www.metrum.org/mapping/gerrhos.htm Livio Stecchini, «The Mapping of the Earth: Gerrhos»] (Internet Archive)
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.pbs.org/wgbh/nova/transcripts/2517siberian.html «Ice Mummies: Siberian Ice Maiden»],  NOVA-dokumentar fra 1998


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Stepperiker]]