Redigerer Skytevåpen

[[Fil:Shooting a Pattern 1853 Enfield musket reenactment.jpg|thumb|Fra en oppvisning om den amerikanske borgerkrigen, en [[Modell 1853 Enfield|1853 Enfield]].]]

'''Skytevåpen''' er en samlebetegnelse på [[våpen]] som skyter ut et [[prosjektil]] mot det tiltenkte målet. Vanligvis brukes uttrykket om våpen der drivmekanismen er trykk skapt av brenning av et drivmiddel ([[krutt]]), selv om ordet også kan brukes om [[Bue (våpen)|bue]] og [[armbrøst]]. I juridisk forstand er skytevåpen i Norge kruttvåpen. Betegnelsen benyttes oftest om håndholdte våpen, som for eksempel [[revolver]], [[pistol]], [[maskinpistol]], [[rifle]] og [[hagle]].

== Historie ==
[[Fil:Brazilarcher.jpg|thumb|right|Bueskytter fra Rikbaktsastammen, Brazil]]
=== Skytevåpen med mekaniske energi ===
I forhold til andre våpen er skytevåpen er en relativt ny oppfinnelse i menneskehetens historie. De eldste buene kan spores til slutten av [[istiden]], ca. 12 tusen år tilbake. Muligens ble skytevåpen utviklet for å kunne jakte på mindre og raskere dyrearter etter hvert som istidens [[megafauna]] forsvant. Buer har holdt seg relativt uendret helt til våre dager.

Ulempen med buer er at brukeren må være relativt sterk for å kunne spenne en bue med nok kraft til å kunne felle et større mål, som en hjort eller en motstander på slagmarken. I antikken dukket de første håndholdte skytevåpen opp der kraften i skuddet kunne lagres i en spent fjær, og utløses med en avfyringsmekanisme. Disse våpnene ble kalt ''scorpio'' av [[Romerriket|romerne]], og var en bærbar utgave av en [[ballista]] som to eller tre man kunne betjene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Campbell, D.B.|tittel=Greek and Roman artillery 399 BC - AD 363|utgivelsesår=2003|side=8|forlag=osprey|utgivelsessted=Oxford|utgave=5|isbn=1841766348|side=8}}</ref> I middelalderen ble mer moderne [[armbrøst]]en utviklet. Til Norge kom armbrøsten på 1100-tallet. Armbrøstens kraft blir lagret i buen, og strengen holdt tilbake av en avfyringsmekansime til skytteren har siktet seg inn mot det ønskede målet.

=== Skytevåpen med kjemisk energi ===
[[Fil:HandBombardWesternEurope1390-1400.jpg|thumb|right|Håndkanon fra rundt 1400, Musee de l'Armee, Paris]]
Kruttvåpen ble utviklet i [[Kina]], men det var først og fremst i [[Europa]] krutt ble brukt til å lage skytevåpen. Kruttskytevåpen dukket opp på begynnelsen av 1300-tallet, og ble i begynnelsen mest brukt for [[kanoner]] og [[Bombekaster|mortere]], men allerede på slutten av 1300-tallet hadde de første «håndkanoner» dukket opp. De første håndkanonene hadde direkte tenning gjennom et [[fenghull]] eller endog via løpet.

På 1400-tallet dukket de første driftsikre avfyringsmekansimer til kruttskytevåpen opp. Først kom [[luntelås]]en, rundt 1500 kom [[hjullås]]en og 30 år senere [[snapplås]]en. Den første mekanismen som gjorde skytevåpen såpass praktisk at buer og armbrøster ble helt faset ut som militærvåpen var [[flintlås]]en som dukket opp rundt 1600. Etter dette har kruttvåpen dominert nesten fullstendig på slagmarken.

[[Fil:Borchardt C93 with magazine.jpg|thumb|right|Borchardt automatspistol modell 1893, det første relativt driftsikre automatiske håndvåpenet.]]
Moderne skytevåpen kom med [[perkusjonslås|perkusjonssystemet]] på 1830-tallet.<ref name=Grant>{{Kilde bok|forfatter=Grant, Ford, Walton|redaktør=Erik Braathen|tittel=Våpen – blankvåpen, rustninger og skytevåpen gjennom 4000 år|utgivelsesår=2008|forlag=N.W. Damm & Søn|utgivelsessted=Oslo|isbn=9788204135070|kapittel=Skytevåpen|side=16}}</ref> [[Tennhette|Perkusjonshetta]] gav mulighet for utvikling av [[baklader]]e med [[Patron (ammunisjon)|patroner]] på 1850-tallet og driftssikre [[Repetervåpen|repetermekanismer]] på 1860-tallet. Driftsikre [[Halvautomatisk skytevåpen|automatvåpen]] dukket opp da [[røyksvakt krutt]] ble utviklet på slutten av 1890-tallet,<ref>{{Kilde www|forfatter=Huard, P.R.|tittel=Maxim’s Machine Gun Slaughtered Hundreds of Thousands of People|url=https://medium.com/war-is-boring/maxims-machine-gun-slaughtered-hundreds-of-thousands-of-people-f9e068f5148|utgiver=War is Boring|dato=2014-11-05|besøksdato=2015-09-16}}</ref> og ingen dyptgripende nyvinninger har funnet sted siden da.

=== Skytevåpen med andre kraftkilder ===
Andre former for drivmidler har vært forsøkt. [[Luftvåpen]] bruker [[trykkluft]] som drivmiddel og ble utviklet allerede på 1600-tallet og er i dag populære til hobby- og sportsbruk. Trykket som er nødvendig for jakt og krigføring gjør imidlertid slike våpen tunge og upraktiske.<ref>{{Kilde www|url=https://www.guns.com/news/2011/03/15/the-girandoni-air-rifle-deadly-under-pressure|tittel=The Girandoni air-rifle - deadly under pressure|besøksdato=7. august 2019|forfattere=Jarvis, J.P.|dato=15. november 2011|forlag=Guns.com|sitat=}}</ref> 

På oppdrag av [[Josef II av Det tysk-romerske rike|keiser Josef 2.]] av [[Østerrike-Ungarn]] konstruerte [[klokkemaker]]en Bartholomeus Girardoni fra [[Cortina d'Ampezzo]] en luftdrevet armérifle som ble satt i produksjon i 1780 under strengt hemmelighold. Den forsvant i 1806, og Girardoni og [[svenn]]ene hans tok militærhemmeligheten med seg i graven. Først i nyere tid gikk Alf Holmaas Helland fra [[Masfjorden]] - med sveisekurs fra [[Mjellem & Karlsen Verft|Mjellem og Karlsen]] på [[Laksevåg]] og [[svennebrev]] fra den berømte ''Berufsfachschule für Büchsenmacher'' («yrkefagskole for børsemakere») i [[Suhl]] i Tyskland - i gang med å rekonstruere Girardonis trykkluftrifle. Som [[stipendiat]] hos [[Norsk håndverksinstitutt]] på [[Lillehammer]] lyktes han,<ref>[[Norsk håndverksinstitutt]]: ''Avsluttande rapport 2020: Rekonstruksjon av austerriksk armérifle Girardoni M 1780'', Alf Holmaas Helland, 24. august 2020</ref> og påpeker at Girardonis rifle ikke bruker krutt eller [[plast]]produkter som kastes etter bruk. Kulene kan resirkuleres. Rekkevidden er også beskjeden og minsker risikoen for jaktulykker og [[vådeskudd]].<ref>[https://fagbladet.no/nyheter/storre-kraft-enn-krutt-6.107.970845.ae8dcb3e34 Ingeborg Rangul: «Større kraft enn krutt»,] ''[[Fagbladet]]'' 6/2023</ref> 

Kanoner drevet med [[damptrykk]] fungerer, men er upraktiske i forhold til våpen med krutt som drivmiddel.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lateralscience.co.uk/perkgun/index.html|tittel=Mr. Perkins' extraordinary Steam Gun of 1824|besøksdato=7. august 2019|forfattere=|dato=|forlag=Lateral Science|sitat=|arkiv-dato=2019-06-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190621014029/http://www.lateralscience.co.uk/perkgun/index.html|url-status=død}}</ref> Elektriske skytevåpen som bruker [[elektromagnetisme]] til å akselerere prosjektilet, en såkalte ''[[railgun]]'', er under utvikling, men er foreløpig på eksperimentstadiet.<ref>[http://www.technologyreview.com/Infotech/20164/?nlid=857 Brendan Borrell: «Electromagnetic Railgun Blasts Off»,] ''Technology Review''  6. februar 2008</ref>

== Typer skytevåpen ==

=== Skytevåpen etter bruksområde i Norge ===
* Militærvåpen – for bruk av [[militær]]e, i dag kunn våpen med krutt.
* Jaktvåpen – til [[jakt]], i Norge er jakt med annet enn kryttdrevne våpen forbudt
* Konkurransevåpen – til [[skytesport]], det konkurreres i luftvåpen, miniatyr (kaliber [[.22 LR]], pistol, rifle og [[Bue (våpen)|bue]].
* Selvforsvar – for eksempel mot [[isbjørn]] på Svalbard, ofte grovkalibrede [[revolver]]e, [[Bøylemekanisme|bøylerifle]] eller forsvarets avlagte [[Karabiner 98k|mausere]] i [[.30-06]]

=== Korte våpen ===
* [[Pistol]]
* [[Revolver]]
* [[Maskinpistol]]

De ovennevnte har til felles at de bruker [[ammunisjon]] som er tilpasset lette våpen, såkalt pistolammunisjon. De er ellers ganske forskjellige i virkemåte.

=== Lange våpen ===
* [[Rifle]]
* [[Hagle]]
* [[Automatgevær]]
* [[Maskingevær]]

Disse har til felles at de bruker rifleammunisjon (unntatt hagle), og holdes med to hender ved bruk. De er ellers ganske forskjellige i virkemåte.
 
=== Tyngre helautomatiske våpen ===
* [[Mitraljøse]]
* [[Maskinkanon]]

Disse har til felles at de er fastmontert, enten på stativ, på kjøretøy eller fly, og har meget høy [[skuddtakt]].

== Lovgivning ==
I [[Norge]] er skytevåpen regulert i [[våpenloven]] (Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v.) Den definerer et skytevåpen slik:

:«1. Med skytevåpen forstås i denne lov:

:a. våpen som med ladning av krutt eller annet drivmiddel, eller ved en mekanisk innretning kan skyte ut kuler, hagl eller andre prosjektiler,
:b. våpen eller apparater for utskyting eller utsending av sprengladninger, gass, signallys, raketter e.l. (herunder flammekastere).
:c. våpenimitasjoner o.l. som forholdsvis lett kan gjøres om slik at skarp ammunisjon kan avfyres.»

[[Politiet]]s og [[forsvaret]]s våpen er unntatt fra våpenloven. For å få tillatelse til å erverve våpen i Norge må man kunne godtgjøre et behov. Tillatelse gis av [[politimester]]en på søkerens bosted.

== Referanser==
<references/>

== Se også ==
* [[Ammunisjon]]
* [[Halvautomatisk skytevåpen]]
* [[Helautomatisk skytevåpen]]
* [[Våpenmagasin]]
* [[Luftvåpen]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19610609-001.html Lovdata: Våpenloven]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skytevåpen| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]