Redigerer Skye

{{Infoboks øy
|navn = Skye
|bilde =Quiraing, Isle of Skye.jpg
|bildetekst =Utsikt mot Quiraing, Skye.
|lokaltnavn = ''An t-Eilean Sgitheanach''
|lokalnavnelenke = skotsk-gælisk
|plassering = 
|øygruppe = Skye
|antalløyer = 
|størreøyer = 
|areal = 1656 [[km²]]
|høyestepunkt = Sgùrr Alasdair
|høyde = 993 [[moh.]]
|land = {{Flagg|Skottland|lenke}}
|landregiontittel = [[Skottlands regioner|Region]]
|landregion = [[Highland]]
|landstørsteby =
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 10008 (2011)
|befolkningper =
|befolkningstetthet =6,04
|posisjonskart = Skottland
|breddegrad = 
|lengdegrad = 
|koordinatregion = 
}}
'''Skye''' ([[skotsk gælisk]]: ''An t-Eilean Sgitheanach'' {{Audio|AntEileanSgitheanach.ogg|hør}} eller ''Eilean a' Cheò'', «Den tåkete øya»<ref>Tàilleir, Iain Mac an (2003): [https://web.archive.org/web/20080529185220/http://www.scottish.parliament.uk/vli/language/gaelic/pdfs/placenamesP-Z.pdf «Placenames P-Z»] (PDF). ''Pàrlamaid na h-Alba''. Arkivert fra [http://www.scottish.parliament.uk/vli/language/gaelic/pdfs/placenamesP-Z.pdf originalen] (PDF) 29. mai 2008. </ref>) er den største og nordligste av øyene i [[Indre Hebridene]] i [[Skottland]].<ref>[http://data.ordnancesurvey.co.uk/doc/50kGazetteer/126324 «Isle of Skye»], ''Ordnance Survey''.</ref> <ref>[http://www.argyll-yachtcharters.co.uk/Scottish%20Islands.pdf «Rick Livingstone's Tables of the Islands of Scotland»] (pdf) Region 8. North West, North & East coasts. Argyll Yacht Charters. Den største øya i Indre Hebridene som ligger nord for Skye er Isle of Ewe, Tanera Mòr, og Handa, ingen av dem overgår 310 hektar i størrelse.</ref> Skyes halvøy strekker seg ut fra et fjellrikt knutepunkt dominert av fjellet Cuillin, hvis steinete skråninger gir noe av det mest dramatiske fjellandskapet i landet.<ref name="Slesser19"> Slesser (1981) s. 19.</ref><ref> Murray (1966) s. 147–48.</ref>

Øya har vært bosatt siden den [[Mesolitikum|mesolittiske]] perioden, og i løpet av historien har den vært bosatt til forskjellige tider av [[Piktere|piktiske]] og gæliske stammer, norrøne nordboere fra [[Norge]], og spesielt de mektige integrerte norrøn-gæliske klanene MacLeod og MacDonald. Øya ble ansett for å være under norsk overherredømme frem til [[Perthtraktaten]] fra [[1266]], som overførte kontrollen til Skottland. De [[Jakobittene|jakobittiske]] opprørene på [[1700-tallet]] førte til oppløsningen av [[Skotske klaner|klansystemet]] og senere ''[[Highland Clearances]]'' («Utrenskningen av Høylandet») som erstattet hele samfunn med sauegårder, hvorav noen involverte tvangsutvandringer til fjerne land. Innbyggertallet gikk ned fra over 20 000 på begynnelsen av 1800-tallet til i underkant av 9 000 ved det siste tiåret av 1900-tallet. Skyes befolkning økte med 4 % mellom 1991 og 2001.<ref name="Population">[http://www.scottish-islands-federation.co.uk/population.htm «Scotland's Island Populations»] {{Wayback|url=http://www.scottish-islands-federation.co.uk/population.htm |date=20180929102737 }}, ''The Scottish Islands Federation''.</ref> Omtrent en tredjedel av innbyggerne var gælisktalende i 2001, og selv om antallet er i nedgang, er dette aspektet ved øykulturen fortsatt viktig.<ref> [http://www.skye.co.uk/gaelic-culture.php «Gaelic Culture»], ''VisitScotland''. [https://web.archive.org/web/20060622020127/http://www.skye.co.uk/gaelic-culture.php Arkivert] fra originalen den 22. juni 2006 hos ''Wayback Machine''.</ref>

De viktigste næringene er [[turisme]], [[jordbruk]], fiske, skogbruk, produksjon av [[whisky]], [[bryggeri]] og håndverk. Skye er en del av Highland Council lokale myndighetsområde. Øyas største bosetning er [[Portree]], som også er hovedstaden,<ref> [http://www.isleofskye.net/central/ «Portree, Raasay & Central Skye»]. ''A Guide''.</ref> kjent for sin maleriske havn<ref> Murray (1966) s. 155.</ref> og  og skrikende måker. Forbindelse til de ulike nærliggende øyer med [[ferge]] er tilgjengelig, og siden 1995 til fastlandet med en veibro. Klimaet er mildt, vått og vindfullt. Det rike dyrelivet inkluderer [[kongeørn]], [[hjort]] og [[Laks|atlanterhavslaks]]. Den lokale [[flora]] er dominert av [[Lyngfamilien|lynghei]], og nasjonalt viktige virvelløse bestander lever på havbunnen rundt. Skye har gitt lokasjonene for forskjellige romaner og spillefilmer, og feires i poesi og sang.

== Etymologi ==
De første skriftlige referansene til øya er romerske kilder som ''[[Kosmografien fra Ravenna]]'' som referer til ''Scitis''<ref> [http://www.kmatthews.org.uk/Ravenna_Cosmography/group34.html "Group 34: islands in the Irish Sea and the Western Isles 1"], ''Kmatthews.org.uk''</ref> og ''Scetis'', som finnes på et kart av [[Klaudios Ptolemaios]].<ref>Strang, Alistair (1997): «Explaining Ptolemy's Roman Britain», ''Britannia''. ''28'' s. 1–30</ref> En mulig avledning kommer fra ''skitis'', et tidlig [[keltisk]] ord for «vinget», som kan beskrive hvordan øyas halvøyer stråler ut fra et fjellrikt sentrum.<ref name="Haswell-Smith-173-179">Haswell-Smith (2004) s. 173–179.</ref> Senere gælisk-, norrønt- og engelsktalende folk har påvirket historien til Skye; forholdet mellom navnene deres for øya er ikke enkle. Ulike [[etymologi]]er har blitt foreslått, for eksempel den «bevingede øya» eller «den hakkede øya»,<ref name="mac">Mac an Tàilleir, Iain (2003): [http://www.parliament.scot/gd/visitandlearn/40900.aspx «Ainmean-àite/Placenames»] {{Wayback|url=http://www.parliament.scot/gd/visitandlearn/40900.aspx |date=20210306142906 }}. (pdf) ''Pàrlamaid na h-Alba''.</ref> men ingen avgjørende løsning har blitt funnet så langt; stedsnavnet kan ha sin opprinnelse fra eldre, ikke-gælisk språk som [[piktisk]] eller noe annet.<ref>Gammeltoft, Peder (2007) s. 487.</ref><ref>Jennings & Kruse (2009) s. 79–80.</ref>

I den norrøne [[sagalitteraturen]] omtales øya for ''Skíð'', eksempelvis i ''[[Håkon Håkonssons saga]]''<ref>''[https://archive.today/20120714045019/http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100391&Page=882&language=english Haakon Haakonsøns Saga]''. Norsk oversettelse: P.A. Munch. ''Saganet.is''.</ref> og et skaldedikt i [[Snorre Sturlasson]]s ''[[Heimskringla]]'' fra rundt 1230 i ''Magnus Berrføtts saga'', hvor øya omtales som Skid, inneholder følgende kampkvad:

:''Ramnemetteren kom så''
:''til Skid og skjente og brente''
:''Vargen glad sine tenner''
:''på Tyrvist [Tiree] farget røde''.<ref>''Snorres kongesagaer'', 6. utg. 2003, del 2, s. 230</ref>

[[File:Isle of Skye UK relief location map labels.jpg|alt=Et kart over Skye og øyene rundt|thumb|upright=1.5|Skye og de omliggende øyene.]]
Øya ble også omtalt av norrøne nordboere som ''Skuy'' («tåkeøy»),<ref name="Haswell-Smith-173-179"/> Det tradisjonelle gæliske navnet er ''An t-Eilean Sgitheanach'' («øya Skye»), ''An t-Eilean Sgiathanach'' er nyere, men mindre vanlig stavemåte. I 1549 skrev prost Donald Munro om Skye: ''«This Ile is callit Ellan Skiannach in Irish, that is to say in Inglish the wyngit Ile, be reason it has mony wyngis and pointis lyand furth fra it, throw the dividing of thir foirsaid Lochis.»'' Munros [[Skotsk|lavlandsskotsk]] er ikke lett å lese idag, oversatt: «Denne øya kalles Ellan Skiannach på irsk [gælisk], det vil si på engelsk, ’The Winged Isle’, på grunn av dens mange vinger og punkter som kommer fra den, gjennom deling av landet med de nevnte innsjøene.»<ref>Munro, D. (1818):''Description of the Western Isles of Scotland called Hybrides, by Mr. Donald Munro, High Dean of the Isles, who travelled through most of them in the year 1549''. Miscellanea Scotica, 2. Sitert hos Murray (1966) s. 146.</ref> Meningen av det gæliske navnet er uklart.<ref> [http://www.scottish-places.info/features/featurehistory1620.html "Skye: A historical perspective"], ''Gazetteer for Scotland.''</ref>

''Eilean a' Cheò'', som betyr «tåkeøya», er en oversettelse av det norrøne navnet, og er et poetisk gælisk navn på øya.<ref name="mac"/> I april 2007 ble det rapportert i media at øyas offisielle navn var blitt endret av Highland Council til ''Eilean a' Cheò''. Rådet presiserte imidlertid at dette navnet bare refererte til én av dets 22 avdelinger i det kommende valget, og at det ikke ble lagt planer om å endre skilting eller avvikle det engelskspråklige navnet.<ref>Tinning, William (1. mai 2007): [http://www.heraldscotland.com/council-says-isle-of-skye-will-keep-english-name-1.841975 «Council says Isle of Skye will keep English name»]. Glasgow. ''The Herald''.</ref>

== Geografi ==
Skye er med sine 1700 km² den nest største øya på Skottland etter [[Lewis and Harris]] (som er danner én øy). Skye har noe av det mest dramatiske og utfordrende fjellandskap i Skottland, inkludert [[Cuillin Hills]] med topper opp mot 1000 meters høyde, foruten en rik kulturarv av gamle monumenter, festninger og minnesmerker.

Den sørvestlige delen av Skye er en serie av halvøyer, inkludert [[Slet]] i sør, [[Strathaird]], [[Minginish]] og [[Duirinish]], og [[Waternish]] i vest, og [[Trotternish]] i nord. De omliggende øyene er [[South Rona|Rona]], [[Raasay]], [[Scalpay, Indre Hebridene|Scalpay]] og [[Soay]]. Merk at alle stedsnavn i Skottland som ender med ''-ay'' er av norrøn opprinnelse.

== Natur ==
Skye er preget av et vilt og tidvis ødslig hei-landskap, med ubetydelige arealer med skog. Det er små jordbruksarealer, men utmarka brukes til beite for sauer. Det finnes ganske store våtmarksområder.

== Historie ==
[[Fil:OM Storr 2004.jpg|right|thumb|Den gamle mannen på Storr, Skye]]
[[Fil:Skye landsat.jpeg|thumb|right|Satellittfoto.]]
[[Fil:Skye Road Bridge.JPG|thumb|Broa ''Skye bridge'' som binder øya til fastlandet.]]
Skye har steder som viser at det har vært bebodd av mesolittiske [[jegere og samlere]] i forhistorisk tid. Et slikt sted er ''An Corran'' i ''Staffin'' hvor [[arkeologi]]ske spor fra bearbeidelse av stein og samling av skjell viser at steinalderfolk oppholdt seg i området for 7 500 år f.Kr. og disse har vært i kontrakt med tilsvarende steinaldergrupper ved [[Sand, Applecross]] på kysten av [[Ross and Cromarty|vestlige Ross]].

[[Kristendom]]men nådde øya sannsynligvis på [[500-tallet]] og var sannsynligvis tilknyttet et av de nordlige [[piktere|piktiske]] kongedømmene. Formelt sett ble det underlagt det skotske kongedømmet i år [[843]] da pikterne og skottene ble forent.

Det første angrep fra [[Norge|norske]] [[viking]]er på Skye er nedtegnet for år [[794]]. Fra [[875]] kom en økende mengde norske innflyttere og ved år [[907]] besto øya av felles [[norrøn-gælere|norrøn-gælisk]] kultur ved inngifte. Norrønt språk var sannsynligvis dominerende. Da en norsk høvding ble drept i [[1098]] invaderte den norske kongedømmet representert ved kong [[Magnus Berrføtt]]. Det skotske kongedømmet forsøkte stadig å trenge inn og dominere de norrøne områdene ytterst mot [[Atlanterhavet]], hvilket de klart først i [[1266]] etter kong [[Håkon Håkonsson]] døde. 

Ved at øya lå like langt fra både det norske som det skotske kongedømmenes maktsentre var innbyggernes vant til å være uavhengige og ønsket ikke å bli dominert av Skottland. Skye var delt mellom en rekke klaner, de mest betydningsfulle var [[klan MacDonald]] og [[klan McLeod]], begge med norrøne aner, som i de nest århundrene kriget om makten. MacDonald fikk etter hvert overtaket og forsvarte seg mot den skotske tronen inntil [[1462]] da [[lord av øyene|lorden av øyene]], [[John MacDonald]], overga landområdene til kong [[Jakob IV av Skottland]]. Fra midten av [[1400-tallet]] kom store mengder gæliske innflyttere til øya og norrønt språk ble ikke lenger dominerende og døde ut til fordel for [[skotsk-gælisk|skotsk gælisk språk]], hvilket fortsatt snakkes.

En av øyas mest berømte skikkelser er [[Flora MacDonald]], heltinnen som hjalp prinsen som skottene kaller for «Bonnie Prince Charles» ([[Karl Edvard Stuart]]) å flykte etter det bitre nederlaget ved [[slaget ved  Culloden]] i [[1746]]. Hun døde i [[1790]] og ble gravlagt på kirkegården i [[Kilmuir]]. Tusener av øyboerne fulgte henne til graven.

Skye led tungt under hungersnød og utrensninger på den siste delen av [[1700-tallet]], noe som førte til en sterk og drastisk befolkningsnedgang.

Den moderne broa Skye Bridge som forbinder Skye med fastlandet ble bygget på [[1990-tallet]] med en svært upopulær avgiftstasjon (£4.70 pr bil om vinteren, £5.70 om somrene), og akkurat som flere steder i Norge har lokalbefolkningen dannet lokale protestaksjoner, blant annet SKAT (''Skye and Kyle Against Tolls'').<ref>[https://www.bbc.com/news/uk-scotland-highlands-islands-50124192 «Skye Bridge protesters still fighting to repeal toll convictions»], ''BBC News'' 22. oktober 2019</ref> De nekter å betale avgift under begrunnelsen at de har rett til fri passasje på en hvilken som helst hovedveg innenfor kongeriket Skottland. Den [[21. desember]] [[2004]] ble det annonsert at de skotske myndighetene hadde overtatt broen fra eierne og at avgiften var blitt avskaffet.

== Kultur ==
[[Fil:Scotland Skye Trotternish.jpg|thumb|Et restaurert utgave av det tradisjonelle skotske «[[svarthus]]et».]]
[[Fil:Scotland Skye cliffs.jpg|thumb|Klipper i nærheten av Point Neist]]
Av alle områdene i [[Indre Hebridene]] er det Skye som har mest til felles med [[Ytre Hebridene]] og hvor bortimot halvparten av befolkningen snakker [[skotsk gælisk|gælisk]] og hvor mange tilhører [[Free Church of Scotland]], kjent for sin strenge overholdelse av helligdagen.

[[Talisker]]-destilleriet,<ref>[http://www.onlymalts.com/artikkel.php/1 ''Talisker. Vulkansk bombe''. Fra det norske nettstedet onlymalts.com] {{Wayback|url=http://www.onlymalts.com/artikkel.php/1 |date=20090718120357 }} (avlest 6. juni 2010)</ref> som produserer single maltwhiskyen ved samme navn, er plassert ved siden av [[Loch Harport]] på vestkysten av øya. Whiskyen som bærer navnet «Isle of Skye» (en blended whisky fra produsenten «Ian Macleod distillers ltd») blir ikke produsert på øya.

[[Dunvegan Castle]] er en festning som har vært setet til klanen MacLeod siden 1200-tallet.

Skye har blitt udødeliggjort av folkesangen ''[[The Skye Boat Song]]'' og i boken ''[[Til fyret|To the Lighthouse]]'' av [[Virginia Woolf]].

== Byer og landsbyer ==
De fleste av beboerne på øya er forbundet med hovedvegen A87. Byen Portee har flest beboere, med rundt 2000 mennesker. [[Sconser]] og [[Broadford, Isle of Skye|Broadford]] ligger på østsiden av øya. Mindre landsbyer er:

* [[Aird of Sleat]]
* [[Armadale, Isle of Skye|Armadale]]
* [[Duntulm]]
* [[Dunvegan]]
* [[Edinbane]]
* [[Elgol]]
* [[Isleornsay]]
* [[Kyleakin]]
* [[Staffin]]
* [[Torrin]]
* [[Uig, Skye|Uig]]
* [[Ullinish]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gammeltoft, Peder (2007): «Scandinavian Naming-Systems in the Hebrides – A Way of Understanding how the Scandinavians were in Contact with Gaels and Picts?» i: Ballin Smith, Beverley; Taylor, Simon; Williams, Gareth, red.: ''West over Sea: Studies in Scandinavian Sea-Borne Expansion and Settlement Before 1300''. Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-15893-1.
* Haswell-Smith, Hamish (2004): ''The Scottish Islands''. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
* Jennings, Andrew, & Kruse, Arne (2009): «One Coast – Three Peoples: Names and Ethnicity in the Scottish West during the Early Viking period» i: Woolf, Alex, red.: ''Scandinavian Scotland – Twenty Years After''. St Andrews: St Andrews University Press. ISBN 978-0-9512573-7-1.
* Martin, Martin (1703): [https://web.archive.org/web/20070313003106/http://www.appins.org/martin.htm «A Description of The Western Islands of Scotland»]. Appin Regiment/Appin Historical Society. Arkivert fra [http://www.appins.org/martin.htm originalen] den 13. mars 2007. First printed for Andrew Bell and others, London.
* Murray, W.H. (1966): ''The Hebrides''. London: Heinemann.
* Murray, W.H. (1973): ''The Islands of Western Scotland''. London: Eyre Methuen. ISBN 0-413-30380-2.
* Slesser, Malcolm (1981): ''The Island of Skye''. Edinburgh: Scottish Mountaineering Trust. ISBN 0-907521-02-9.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20071014092553/http://freedigitalphotos.net/gallery.php?gid=124 Bilder fra Isle of Skye]
* [http://www.plant-identification.co.uk/skye/index.htm Skye Flora] {{Wayback|url=http://www.plant-identification.co.uk/skye/index.htm |date=20090208104307 }}
{{Hebridene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Indre Hebridene]]
[[Kategori:Øyer i Skottland]]