Redigerer Skuteviken (Bergen)

{{Infoboks strøk
| zoom = 14}}
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune]]
'''Skuteviken''' er et [[strøk i Bergen]] i bydelen [[Bergenhus]]. Det grenser mot støket [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]] i øst og strøket Bergenhus i vest, og ligger således mellom [[Bergenhus festning]] og [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] i øst og [[Rothaugen]] i vest, avgrenset i sør av baksiden av bebyggelsen i Nye Sandviksvei. Området ligger ved selve Skuteviken som er en liten bukt av [[Byfjorden (Hordaland)|Byfjorden]].

Skuteviken utgjør en [[grunnkrets]] i [[Bergen kommune]] som hadde 447 innbyggere 1. januar [[2014]] og et [[areal]] på 0,04&nbsp;km². Strøkets lokale [[buekorps]] heter [[Skutevikens Buekorps]], og er byens eldste gjenværende buekorps.

Bebyggelsen i Skuteviken framstår i dag som svært pittoresk med gamle trehus og trange smau, og de [[fredning|fredete]] [[Skuteviksboder|Skuteviksbodene]] langs fjorden.

== Historie ==
Skuteviken vokste frem som en isolert [[forstad]] til Bergen, i ly av [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] som ble bygget i [[1183]]. Da [[baglerne]] og [[birkebeinerne]] kjempet sommeren [[1198]], hadde baglerne skips[[flåte]]n sin liggende i Skuteviken. Allerede på 1600-tallet ble Skuteviken omtalt som et gammelt område, men først på 1900-tallet ble det veiforbindelse langs [[strand]]en til byen. I Skuteviken ble små trehus reist uten noen overordnet plan, og veksten foregikk i særlig grad frem mot slutten av 1700-tallet.

Navnet Skuteviken kommer antagelig av at kjøpmennene på [[Bryggen]] brukte fjæren på Bradbenken og i Skuteviken til opptrekksplass når skutene skulle [[Kjølhaling (straffemetode)|kjølhales]]. Skuteviken er mest kjent for sine [[bøkker]]e og slaktere. På grunn av støy og lukt fra bøkkerverkstedene ble disse gjerne plassert litt utenfor sentrum. Det var bøkkerverksteder på [[Nordnes]] og i Sandviken også, men flest var det i Skuteviken, og der finner vi i dag navnene Bøkkergaten og Bøkkersmuget. Under [[første verdenskrig]] døde næringen nesten ut. Bøkkere ble også kalt «kipere» (fra tysk ''Küpe'' = tønne),<ref>{{Kilde www |url=https://www.naob.no/ordbok/kiper_1 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-05 |arkiv-dato=2022-12-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221207103904/https://naob.no/ordbok/kiper_1 |url-status=yes }}</ref> og i Skuteviken var den såkalte «kippermusikken» fast innslag i nyttårsfeiringen frem til [[Bergensbrannen 1916|bergensbrannen i 1916]]. Da hadde det vært tradisjon i over hundre år at deltakerne samlet seg på Skutevikstorget [[nyttårsaften]], gjerne utkledd som til [[karneval]]. Man trommet på bøtter, blikkspann og kjeler, blåste i fløyter og slo på instrumenter som ble kalt «kikhoster», der bråket kom fra lokk med bjeller på som ble smelt sammen, og strenger spent over en boks med småstein eller spiker som raslet når en slo på strengene. Flokken marsjerte oppover Skuteviksveien gjennom Steinkjelleren og [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] ned til [[Torgallmenningen]]. Mange sluttet seg til opptoget underveis, og avhengig av været kunne bråket pågå i noen timer, for dette årvisse rabalderet var noe [[politi]]et så stort på.<ref>Olav Gorseth: «Historisk nyttårskarneval i Bergen», ''[[Bergensavisen]]'' 31. desember 2020</ref> I dag lever denne folkefesten videre i [[Florø]] som «Kjippen».<ref>https://www.nrk.no/sognogfjordane/nyttarsfesten-er-like-stor-som-grunnlovsfeiringa-1.12127207</ref>

På 17-1800-tallet var alle slaktere i Bergen samlet i Skuteviken. Da det nye slaktehuset ble bygget i [[1919]] på området til tidligere Småmøllen, ble det slutt på slaktingen i Skuteviken.

== Skuteviksbryggen ==
[[Fil:Skuteviken Bergen.JPG|thumb|Skuteviken]]
Skuteviksbryggen kan være Bergens eldste bevarte brygge. Det har vært brygge der siden 1200-tallet. Sin nåværende form fikk den på slutten av 1800-tallet, og var i aktiv bruk som [[søppel]]kai frem til [[1975]].<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/V66yJ/havnevesenets-daarlige-samvittighet</ref>

[[Storm]]en «Nina» i januar [[2015]] som rev ned spiret på [[Rosenkrantztårnet]], raserte også Skuteviksbryggen. Fra [[1865]] hadde rutebåtene stopp på den gamle trebryggen. Etter en ombygging til steinkai med den ytterste delen fortsatt i tre, fikk Skuteviksbryggen en viktig rolle da [[renovasjon]]svesenet satte [[slepebåt]]en «Oscar» - på folkemunne kalt «Kaggeoscen» - i rute til [[pudrett]]fabrikken i Breiviken<ref>[http://www.hydrologiraadet.no/wp-content/uploads/2017/04/vv2017_byrkjeland.pdf] Martin Byrkjeland: «Det bergenske avlaupet», 2017</ref> som tok imot råstoffet fra [[Sandviken (Bergen)|Sandvikens]] kaggedoer. Det luktet derfor stramt rundt den gamle bryggen, som på folkemunne ble kalt «bossbryggen». Den trafikken ble det slutt på i 1975, men dermed ble Skuteviksbryggen også stående og forfalle frem til [[2018]], da Roger Iversen<ref>https://bergensmagasinet.no/aktuelt/roger-iversen-entreprenoren-pa-nostet/</ref> avtalte å utbedre bryggen med [[kjerneved]] av [[furu]].<ref>Tom Hjertholm: «Tilbakeføres, ferdig i juni», ''Bergensavisen'' 17. mars 2018</ref> Veden fra [[Sogn og Fjordane|Sogn]] skal senere behandles med [[salt]] hvert kvartal.<ref>https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/skuteviken/verneverdig/skal-nok-bli-ferdig-til-17-mai/s/5-8-792193</ref>

==Se også==
* [[Skuteviksboder]]
* [[Skutevikens Buekorps]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424280 Bergen byleksikon på nett, om Skuteviken]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423190 Bergen byleksikon på nett, om Skutevikstorget]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425164 Bergen byleksikon på nett, om Skuteviksboder]

{{Strøk i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Bergen]]
[[Kategori:Bergen havn]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse]]