Redigerer Skunkkala

{{Taksoboks
| norsknavn=skunkkala<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Eric Hultén|Hultén]] & H.St.John
| autorår= 
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[vassgroordenen]]
| familia = [[myrkonglefamilien]]
| genus = [[skunkkalaslekten]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=våte steder
| utbredelse=naturlig viltvoksende i vestlige [[Nord-Amerika]]}}
'''Skunkkala''' (''Lysichiton americanus'') er en usedvanlig storvokst, flerårig urt i [[myrkonglefamilien]]. Den hører hjemme i vestlige [[Nord-Amerika]], men dyrkes i [[Europa]] og finnes naturalisert noen steder i verdensdelen.

== Beskrivelse ==
Planten har en [[jordstengel]] som er opptil 30 cm lang med en diameter på 2,5–5 cm. De store bladene har en kort stilk og er 40–120 cm lange og 27–70 cm brede. Planten kan bli opptil 1,5 m høy. [[Blomsterstand]]en består av et skinnende gult hylsterblad som omgir en 8–25 cm lang kolbe med små, grønne blomster. Hver plante har én eller to blomsterstander. Blomstene er som regel enkjønnede med hannblomster nederst på kolben og hunnblomster lenger opp, men tvekjønnede blomster forekommer også. Etter blomstringen utvikler det seg 150–350 grønne bær langs kolben. Hvert bær inneholder som regel to gråbrune til rødbrune frø.<ref name="eppo" >{{Kilde artikkel
| forfatter=European and Mediterranean Plant Protection Organization
| tittel=Data sheets on quarantine pests: ''Lysichiton americanus''
| publikasjon=EPPO Bulletin
| utgivelsesår=2006
| bind=36
| nummer=1
| side=7–9
| url=http://mst.dk/media/143336/lysichiton-americanus.pdf
| doi=10.1111/j.1365-2338.2006.00944.x
| issn=1365-2338
| besøksdato=2018-05-02
| arkiv-dato=2018-05-03
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180503041839/http://mst.dk/media/143336/lysichiton-americanus.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

Det norske navnet «skunkkala» viser til den sterke, [[indol]]aktige lukten fra blomsterstanden, som til og med bevares i gamle herbarieeksemplarer. Lukten beskrives som en blanding av [[Stinkdyrfamilien|skunk]], åtsel og hvitløk. Ordet ''kala'' kommer egentlig fra det vitenskapelige navnet til slektningen [[myrkongle]] (''Calla palustris''), men brukes mest om ''[[Kala|Zantedeschia]]'', en slekt i myrkonglefamilien som ofte dyrkes som potteplanter.<ref name="eppo" /><ref>{{Kilde www 
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=222000246
| tittel=''Lysichiton americanus''
| besøksdato=2018-05-02
| utgiver=Flora of North America}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=T. Kristoffersen
| utgivelsesår=1970
| tittel=Stueplantene i farger
| side=158–159
| forlag=Aschehoug
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051148155}}</ref>

En nærstående art er [[hvit skunkkala]] (''Lysichiton camtschatcensis'') fra [[Russlands fjerne østen]] og [[Japan|Nord-Japan]], men den har hvitt hylsterblad og ingen lukt. ''Lysichiton americanus'' ble ikke [[Artsbeskrivelse|beskrevet]] som egen art før i 1931, og før den tid ble også de amerikanske plantene regnet til ''Lysichiton camtschatcensis''. Hvit skunkkala og skunkkala hybridiserer når de vokser nær hverandre. ''[[Symplocarpus foetidus]]'' er en plante fra sentrale og østlige Nord-Amerika med lignende vekstform og en sterk lukt. Alle de tre nevnte artene dyrkes av og til i Europa.<ref name="eppo" /><ref name="fna" >{{Kilde www 
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=119200
| tittel=''Lysichiton''
| besøksdato=2018-05-02
| utgiver=Flora of North America}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=742
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}</ref>

==Utbredelse og økologi==
Arten er utbredt langs den nordamerikanske stillehavskysten fra [[Kodiak (øy)|Kodiakøya]] gjennom sørøstlige [[Alaska]], [[Britisk Columbia]], [[Washington]], [[Oregon]], [[Montana]] og [[Idaho]] sørover til [[Santa Cruz County (California)|Santa Cruz County]] i sentrale [[California]]. Den vokser i [[sump]]er, [[myr]], [[sumpskog]], fukteng og andre våte steder fra havnivå opp til 1400 moh. Skunkkala kan vokse i mange typer jord fra sand til leire, og jorda kan være sur, nøytral eller basisk. Jorda må være våt og helst næringsrik med mye [[nitrogen]]. Planten kan også vokse ute i rennende eller stående vann. Den tåler kulde ned til minst −15&nbsp;°C. Planten trives best i halvskygge, men kan vokse både i full sol og dyp skygge. Skunkkala vokser ofte sammen med [[rødor]], [[sitkagran]], [[nutkasypress]], [[kjempetuja]], [[skogburkne]], sprikemoldmose og sokkvårmose.<ref name="eppo" />

En enkelt plante kan dekke et område på én kvadratmeter. Veksten er sakte, men arten kan danne tette bestander som kan bli mer enn 80 år gamle. Blomstringstida er mellom mars og mai. I hjemlandet blir frøene modne i juni–juli, men i [[Tyskland]] er de modne i juli eller tidlig august. Lukten og den gule fargen tiltrekker [[biller]], [[fluer]], [[Midder|midd]] og [[snegler]]. [[Pollinering]]en utføres av [[Kortvinger|kortvingebillen]] ''Pelecomalius testaceum'' som samler seg på blomsterstanden og parer seg der. Hunnblomstene åpner seg før hannblomstene, men det er noe overlapp og [[sjølpollinering]] forekommer. Hos den snarlike ''Symplocarpus foetidus'' produserer hunnblomstene varme slik at snøen smelter rundt planten, men skunkkala har ikke denne egenskapen.<ref name="eppo" /><ref name="ash11" >{{Kilde www
| forfatter=J. Ashley
| utgivelsesdato=2011-06-02
| url=http://wildandfreemontana.blogspot.no/2011/06/not-all-skunk-cabbages-are-created.html
| tittel=Not all skunk cabbages are created equal
| besøksdato=2018-05-02
| utgiver=Montana Wild & Free}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=O. Pellmyr og J.M. Patt|tittel=Function of olefactory and visual stimuli in pollination of ''Lysichiton americanum'' (Araceae) by a staphylinid beetle|publikasjon=Madroño|utgivelsesår=1986|bind=33|nummer=1|side=47–54|jstor=41424562|issn=1943-6297}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=M.F. Willson og P.E. Hennon|tittel=The natural history of western skunk cabbage (''Lysichiton americanum'') in southeast Alaska|publikasjon=Canadian Journal of Botany|utgivelsesår=1997|bind=75|nummer=6|side=1022–1025|doi=10.1139/b97-113|issn=0008-4026}}</ref>

[[Mulhjort]] beiter på bladene, jordstenglene er viktig føde for [[svartbjørn]] og [[grizzlybjørn]] om våren, og [[Ekornfamilien|ekorn]], fugler og bjørner eter bær og frø.<ref name="eppo" /> Planten er likevel svakt giftig og bør ikke spises i rå tilstand. Indianerne spiste bare planten når hungersnød truet. Størst nytte hadde de av bladene som ble brukt til å pakke inn mat og til å lage vanntette beholdere. Planten ble også brukt til medisinske formål, spesielt som [[grøtomslag]] mot brannsår og andre skader.<ref name="fna" /><ref name="ash11" /><ref>{{Kilde www|tittel=Skunk Cabbage Plants|url=https://gardenerdy.com/skunk-cabbage-plant|utgiver=Gardennerdy|besøksdato=2018-04-03|arkiv-dato=2018-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180403235038/https://gardenerdy.com/skunk-cabbage-plant|url-status=død}}</ref>

==Invasiv art==
Skunkkala dyrkes i hagedammer, men er ikke en spesielt vanlig hageplante. Den har etablert seg i naturen noen steder i Nord- og Mellom-Europa og er funnet i [[Belgia]], [[Danmark]], [[Finland]], [[Frankrike]], Tyskland, [[Irland]], [[Nederland]], [[Norge]],  [[Sverige]], [[Sveits]] og [[Storbritannia]]. Arten dyrkes også i Sør-Europa, men har ikke klart å etablere seg i naturen der. De fleste fremmede arter etablerer seg kun i områder som er påvirket av menneskelig virksomhet, men i Europa etablerer skunkala seg på steder som minner om voksestedene i hjemlandet. Skunkkala gjør skade ved at den danner tette bestander som fortrenger den opprinnelige vegetasjonen. I Mellom-Europa er slike habitater sjeldne og truede naturtyper.<ref name="eppo" /><ref name="nobanis" >{{Kilde www
| forfatter=F. Klingenstein og B. Alberternst
| utgivelsesår=2010
| url=https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/l/lysichiton-americanus/lysichiton-americanus.pdf
| tittel=NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – ''Lysichiton americanus''
| besøksdato=2018-05-02
| utgiver=Online Database of the European Network on Invasive Alien Species}}</ref>

I Norge er naturalisert skunkkala fram til 2023 funnet på 15 steder. Det første funnet ble gjort i [[Færvik]] på [[Tromøy]]a i [[Arendal]] i 1985. Seinere er den også funnet i [[Hvaler (kommune)|Hvaler]], [[Bærum]], [[Risør]], [[Grimstad]], andre steder i Arendal, [[Sandnes]], [[Vindafjord]], [[Bergen]], [[Stord]], [[Tysnes]], [[Kvinnherad]], [[Fusa]], [[Os (Hordaland)|Os]], [[Ålesund]] og [[Skodje]]. I [[Fremmedartslista]] 2023 er arten plassert i kategorien ''svært høy risiko''. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.<ref name="fremmedart" />

== Galleri ==
<gallery>
Yellow skunk cabbage (Lysichiton americanus) - geograph.org.uk - 777403.jpg|Engelsk hagedam
Lysichton americanus in Lochnabo Burn, Scotland.jpg|Naturalisert i Skottland
WesternSkunkCabbage.jpg|Bladverk
Skunk Cabbage (2477928284).jpg|Blomst
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/530
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for skunkkala ''Lysichiton americanus'' som SE (HI i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-14
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/99323
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-11
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-11
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Myrkonglefamilien]]
[[Kategori:Arter formelt beskrevet i 1931]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]