Redigerer Skrugard

[[Fil:Captain Worsley standing by a large pressure ridge (4792719891).jpg|miniatyr|Skrugarder kan bli svært høye.]]
[[Fil:Pressure ridge (ice) Formation Drawing.svg|miniatyr|Skjematisk tegning av deler av en skrugard.]]
En '''skrugard''' er en type [[sjøis]] som dannes når flak av is presses sammen og brekkes opp og isblokkene mellom flakene fryser helt eller delvis sammen og kompakteres. Skrugarder kan være svært dype, og opptil 50 meter dype skrugarder har vært hevdet målt i [[Nordishavet]],<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Characteristics of multi-year pressure ridges|publikasjon=Proc. of the 8th Int. Conf. on Port and Ocean Eng. under Arctic Conditions (POAC), Helsinki, Finland.|url=|dato=1983|forfattere=Kovacs, A.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> og 35 meter i [[Framstredet]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Extreme keel drafts in the Fram Strait 2006-2011.|publikasjon=Proc. of the 22th Int. Conf. on Port and Ocean Eng. under Arctic Conditions (POAC), Espoo, Finland.|url=|dato=2013|forfattere=Ekeberg, O.-C., Høyland, K. V., Hansen, E.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

Skrugarder er de tykkeste havistrekkene og utgjør opptil 30–40 % av det totale havisarealet.<ref name="Hansen">{{cite journal | last=Hansen | first=E. | last2=Ekeberg | first2=O.‐C. | last3=Gerland | first3=S. | last4=Pavlova | first4=O. | last5=Spreen | first5=G. | last6=Tschudi | first6=M. | title=Variability in categories of Arctic sea ice in Fram Strait | journal=Journal of Geophysical Research: Oceans | publisher=American Geophysical Union (AGU) | volume=119 | issue=10 | year=2014 | issn=2169-9275 | doi=10.1002/2014jc010048 | pages=7175–7189}}</ref>

== Deler av en skrugard ==
Skrugarder er vanligvis delt inn i følgende deler:

* '''Seil''' er den delen som stikker opp over vannlinjen. 
* '''Kjøl''' er den delen som stikker ned under vannlinjen. 
* '''Det konsoliderte laget''' er det laget som dannes når ny is dannes mellom isblokkene som er dykket ned under vann. Dette laget er veldig sterkt, og kan skape store skader hvis en skrugard kolliderer med for eksempel et skip eller en offshore-installasjon.
Gjennomsnittlig konsoliderte lagtykkelse på arktiske skrugarder er 1,6 m.<ref name="Strub-Klein">{{cite journal | last=Strub-Klein | first=Lucie | last2=Sudom | first2=Denise | title=A comprehensive analysis of the morphology of first-year sea ice ridges | journal=Cold Regions Science and Technology | publisher=Elsevier BV | volume=82 | year=2012 | issn=0165-232X | doi=10.1016/j.coldregions.2012.05.014 | pages=94–109}}</ref> Vanligvis konsoliderer skrugarder seg raskere enn udeformert is på grunn av deres makroporøsitet. Kjølporøsitet (brøkdel av vannfylte tomrom) er i det brede området 10–40 %. Om vinteren konsoliderer skrugarder seg opptil to ganger raskere enn udeformert is, med forholdet mellom udeformert is og konsolidert lagtykkelse proporsjonalt med kvadratroten av skrugarders porøsiteten. Dette resulterer i 1,6–1,8 forhold mellom konsolidert lag og udeformert istykkelse ved slutten av vintersesongen. Noen ganger kan skrugarder bli funnet fullstendig konsoliderte med total tykkelse på opptil 8 m.<ref name="Marchenko">{{cite book | last=Marchenko | first=A. | title=IUTAM Symposium on Physics and Mechanics of Sea Ice | chapter=Thermo-Hydrodynamics of Sea Ice Rubble | publisher=Springer International Publishing | publication-place=Cham | year=2022 | isbn=978-3-030-80438-1 | issn=1875-3507 | doi=10.1007/978-3-030-80439-8_10 | page=203–223}}</ref> Observasjoner antyder at den største delen av konsolideringen skjer i løpet av vårsesongen når det under varmluftinntrengninger eller dynamiske hendelser snø kan komme inn i kjølene via åpent vann og øke konsolideringshastigheten.<ref name="Salganik2023">{{cite journal | last=Salganik | first=E | last2=Lange | first2=BA | last3=Itkin | first3=P | last4=Divine | first4=D | last5=Katlein | first5=C | last6=Nicolaus | first6=M | last7=Hoppmann | first7=M | last8=Neckel | first8=N | last9=Ricker | first9=R | last10=Høyland | first10=KV | last11=Granskog | first11=MA | title=Different mechanisms of Arctic first-year sea-ice ridge consolidation observed during the MOSAiC expedition | journal=Elem Sci Anth | publisher=University of California Press | volume=11 | issue=1 | year=2023 | issn=2325-1026 | doi=10.1525/elementa.2023.00008 | page=}}</ref>

Skrugarder smelter vanligvis raskere enn udeformert is, både ved overflaten<ref name="Perovich Grenfell Richter‐Menge Light 2003 p. ">{{cite journal | last=Perovich | first=Donald K. | last2=Grenfell | first2=Thomas C. | last3=Richter‐Menge | first3=Jacqueline A. | last4=Light | first4=Bonnie | last5=Tucker | first5=Walter B. | last6=Eicken | first6=Hajo | title=Thin and thinner: Sea ice mass balance measurements during SHEBA | journal=Journal of Geophysical Research: Oceans | publisher=American Geophysical Union (AGU) | volume=108 | issue=C3 | year=2003 | issn=0148-0227 | doi=10.1029/2001jc001079 | page=}}</ref> og nederst.<ref name="Amundrud">{{cite journal | last=Amundrud | first=Trisha L. | last2=Melling | first2=Humfrey | last3=Ingram | first3=R. Grant | title=Geometrical constraints on the evolution of ridged sea ice | journal=Journal of Geophysical Research: Oceans | publisher=American Geophysical Union (AGU) | volume=109 | issue=C6 | year=2004 | issn=0148-0227 | doi=10.1029/2003jc002251 | page=}}</ref> Hastigheten på bunnsmeltingen er rundt 4 ganger større for skrugarder enn for udeformert is. Vanligvis smelter dypere og smalere skrugarder raskere enn grunne og brede skrugarder.<ref name="Salganik_2023">{{cite|last=Salganik|first=Evgenii|last2=Lange|first2=Benjamin Allen|last3=Katlein|first3=Christian|last4=Matero|first4=Ilkka|last5=Anhaus|first5=Philipp|last6=Muilwijk|first6=Morven|last7=Høyland|first7=Knut Vilhelm|last8=Granskog|first8=Mats Anders|title=Observations of preferential summer melt of Arctic sea-ice ridge keels from repeated multibeam sonar surveys|publisher=Copernicus GmbH|date=2023-07-25|doi=10.5194/tc-2023-106|page=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Oseanografi]]