Redigerer
Skrivervik Data
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Skrivervik Data logo (1990).jpg|miniatyr|Skrivervik Data logo ca. 1990.]] '''Skrivervik Data as''' var leverandør av [[Unix]]-systemer og -kompetanse i det norske IT-markedet på 1980- og 1990-tallet. Selskapet er mest kjent for sin UNIX- og nettverkskompetanse, sine kurs og som distributør av arbeidsstasjoner, servere og software fra [[Sun Microsystems]]. Skrivervik Data var i flere år rundt 1990 blant de raskest voksende og mest lønnsomme i norsk IT-bransje.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vinnerbedriftene|avis=Polyteknisk revy|url=|etternavn=|fornavn=|dato=Januar 1991|side=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Omstrukturering og stagnasjon preget 1989|avis=Computerworld Norge|url=|etternavn=|fornavn=|dato=Januar 1990|side=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vinnerne|avis=Computerworld Norge|url=|etternavn=|fornavn=|dato=17. januar 1992|side=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kjemperesultat i tøff bransje|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=25. februar 1992|side=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt stjerneår for Skrivervik|avis=Polyteknisk Revy|url=|etternavn=|fornavn=|dato=28. januar 1993|side=}}</ref> == Historie == Selskapet ble etablert av [[Helge Skrivervik]] i 1985, med salg og vedlikehold av [[Unix]]-baserte minidatamaskiner som hovedfokus. Skrivervik arbeidet med Unix-utvikling ([[Berkeley Software Distribution|BSD]]) ved [[University of California, Berkeley]] i 1982/83, og tok med en rekke spennende produkter fra [[Silicon Valley]] da han flyttet tilbake til Norge i 1985. Minimaskiner fra [[Pyramid Technology]] var hovedprodukt, senere supplert av superminimaskiner fra [[Convex Computer]] og arbeidsstasjoner fra [[Sun Microsystems]]. Selskapet utviklet også egne produkter – mikroprosessorbaserte kontrollere for industrielle kunder og SCSI-basert periferiutstyr for det generelle IT-markedet. Mot slutten av 1987 begynte Unix-markedet i Norge for alvor å løsne. Skrivervik Data hadde etablert en sterk posisjon som både kompetansesenter og produkt-leverandør, men trengte tilførsel av kapital for å finansiere videre vekst. Samtidig var [[Scanvest Ring Data|Scanvest Ring]], en av de største systemleverandørene i markedet på den tiden, ute etter en posisjon i Unix-markedet. Selskapene fant tonen og inngikk avtale om overtagelse våren 1988.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Skrivervik til Scanvest Ring|avis=Computerworld Norge, Nr. 16|url=|etternavn=|fornavn=|dato= 1988|side=}}</ref> Transaksjonen ble effektiv i mars 1989, men påvirket ikke selskapets profil eller selvstendighet,<ref>{{Kilde avis|tittel=Scanvest og Olivetti samordnes|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=27. september 1989|side=18}}</ref> og [[Helge Skrivervik]] fortsatte som leder til 1993. Da hadde selskapet 100 ansatte og 330 MNOK i årsomsetning.<ref>{{Kilde pressemelding|tittel=Årsrapport for Skrivervik Data as - 1993|dato=Mars 1994|sitat=}}</ref> Italienske [[Olivetti]], som i mellomtiden hadde overtatt Scanvest Ring AS og dermed var effektiv eier av Skrivervik Data, ansatte Jan Erik Standal<ref>{{Kilde avis|tittel=Lei Apple-rotet, går til Skrivervik|avis=Finansavisen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. april 1993|side=}}</ref> som ny leder etter Skrivervik. Standal samlet investorer som kjøpte ut selskapet fra Olivetti<ref>{{Kilde avis|tittel=Tidenes avkastning|avis=Finansavisen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1993-11-16|side=4}}</ref>, tok det på børs, ekspanderte gjennom flere oppkjøp og etablerte ARK Gruppen hvor Skrivervik Data inngikk (1996). I 1997 ble også PC-selskapet [[Cinet]] en del av gruppen. I september samme år ble hollandske Getronics største aksjonær i ARK, og la inn bud på hele selskapet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nederlandsk milliard-kjøp i Norge|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=26.9.1997|side=28}}</ref> I 2000 ble den nordiske delen av Getronics solgt til [[Merkantildata]] (senere [[Ementor]], i dag [[Atea]]) i 2000.<ref>{{Kilde www|url=http://www.digi.no/artikler/standahl-slutter-i-getronics/330419|tittel=Standahl slutter i Getronics|besøksdato=2016-08-03|forfattere=|dato=1999-11-05|forlag=Digi.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://itavisen.no/1999/08/18/slutten-for-ark/|tittel=Slutten for ARK|besøksdato=2016-08-03|forfattere=|dato=1999-08-18|forlag=ITavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://itavisen.no/1997/09/25/ny-norsk-it-gigant/|tittel=Ny norsk IT-gigant|besøksdato=2016-08-03|forfattere=|dato=1997-09-25|forlag=ITavisen}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Gigantisk IT-fusjon|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=17.4.2000|side=7}}</ref> Den profilerte plasseringen ved Ullevål Stadion, dit Skrivervik Data flyttet i 1991,<ref>{{Kilde avis|tittel=Skrivervik i nye lokaler|avis=Teknisk Ukeblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8.8.1991|side=4}}</ref> bidro til å gjøre navnet kjent langt utenfor IT-bransjen. Stadion-bygget Iangs Ringveien blir fortsatt betegnet som 'Skrivervikbygget' i mange sammenhenger, bl.a. i pressen<ref>{{Kilde www|url=http://www.bygg.no/article/49076|tittel=Ullevaal Stadion Utvikling|besøksdato=5.8.2016|forfattere=Trond Joelson|dato=14.12.2009|forlag=Bygg.no}}</ref> og i kommunale reguleringsplaner.<ref>{{Kilde www|url=http://docplayer.me/2527885-Ulleval-stadion-intensjoner-i-reguleringsplanforslaget-08-06-04.html|tittel=Ullevål Stadion Intensjoner med reguleringsforslaget 08.06.04|besøksdato=5.8.2016|forfattere=|dato=2004-06-08|forlag=}}</ref><ref>Oslo kommune Saksnummer 200501244-2 (2005) </ref> == Unix-fokus == Skrivervik Datas fokus og kompetanse på Unix bidro til å legitimere Unix-systemer i både kommersiell og akademisk sektor i Norge, ikke minst via selskapets kursavdeling, som også utdannet konkurrentenes kunder. Norges første kurs i Unix (programmering, drift, bruk), IT-sikkerhet, TCP/IP og C-programmering ble utviklet og holdt her. Under Hanne Mellingens ledelse ble selskapets kursvirksomhet en trendsetter i markedet og et vesentlig bidrag til selskapets økonomiske resultater.<ref name=":1" /> == Sun Microsystems == Skrivervik Data startet parallell-import av arbeidsstasjoner og servere fra [[Sun Microsystems]] via en OEM-avtale mellom Sun og Pyramid Technology i 1986 – i konkurranse med den norske Sun-representanten Ericsson Data, senere Nokia Data. OEM-avtalen med Pyramid ble terminert av Sun, men Helge Skrivervik benyttet sitt kontaktnett i California, fortsatte parallell-importen og plasserte Sun i det norske markedet på en annen måte enn selskapets offisielle kanal.<ref>{{Kilde www|url=http://www.isoc-no.no/isoc-no/social/arpa-no.html|tittel=Fra ARPANET til Internett; en utvikling sett med norske øyne|besøksdato=5.8.2016|forfattere=Pål Spilling|dato=25.3.1995|forlag=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160827194947/http://www.isoc-no.no/isoc-no/social/arpa-no.html|arkivdato=2016-08-27}}</ref> Høsten 1989 bestemte Sun seg for å bytte distributør.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Sun på sin nye gren|avis=Computerworld Norge|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. desember 1989|side=}}</ref> Sun var da Skrivervik Datas viktigste produktgruppe og sto for over halvparten av omsetningen. DTP-produktet FrameMaker, som Skrivervik Data skaffet seg de norske rettighetene til i 1987, ble en viktig drivkraft i salget av Suns arbeidsstasjoner. FrameMaker<ref>{{Kilde www|url=http://www.daube.ch/docu/fmhist00.html|tittel=Frame Maker History|besøksdato=2017-07-16|forfattere=Klaus Daube|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> var utviklet for Sun-plattformen, hadde (og har fortsatt) unike egenskaper for et profesjonelt marked, og ble i en lang periode levert med hver 3. Sun arbeidsstasjon. Skrivervik Data utviklet kurs for FrameMaker, og oversatte produktet med tilhørende dokumentasjon til norsk i 1989/90,<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/e4b8b5a31ddf93b3c83e76f1adda3518?index=1#0|tittel=Vi lærer FrameMaker|besøksdato=2016-08-03|forfattere=|dato=1990|forlag=Skrivervik Data as}}</ref> hvilket bidro til å forsterke posisjonen ytterligere. == Produksjon av periferiutstyr == [[File:Skrivervik Data periferiutstyr.jpg|thumb|SCSI-disk og QIC-kassettstasjon fra Skrivervik Data, ca. 1990. Fra Vitenskapsmuseet i Trondheim.]] Etableringen av [[SCSI]]-standarden som grensesnitt for periferiutstyr midt på 80-tallet skapte et marked for både disker og backup-enheter til arbeidsstasjoner og mindre servere. Skrivervik Data – med [[Per Erik Hoddø]] som hovedarkitekt – utviklet i 1987 en serie lydsvake disk/tape-kabinetter for slike enheter, og etablerte OEM-avtaler med CDC (senere Imprimis) og [[Tandberg Data]] for levering av hhv. disker og kassett-stasjoner. Også Exabyte, Wangtec og IBM<ref name=":0"/> var underleverandører til denne produktlinjen. Produktene solgte godt i det norske markedet. I en periode ble kabinettene også eksportert til USA via [[Los Angeles]]-baserte American Computers.<ref>[[:Commons:File:Silent-runner.pdf|Brosjyre fra American Computers (ca. 1990)]]</ref> Noen av produktene er utstilt på [[Vitenskapsmuseet]] (NTNU) i Trondheim.<ref>{{Kilde www|url=http://uhs.vm.ntnu.no/items/1856|tittel=Universitetshistorisk Samling|besøksdato=23.9.2016|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> == Internett og Cisco == Helge Skrivervik var personlig involvert i aktivitetene med etablering av internett i Norge i mot slutten av 80-tallet. Aktivitetene førte til at Skrivervik tok kontakt med nyetablerte [[Cisco Systems]] i Palo Alto med mulighet for en ordre på et dusin rutere til det norske internettet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Tilkoblet|etternavn=Ness|fornavn=Bjørn|utgiver=Akademika|år=2013|isbn=9788232102815|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> Cisco hadde på det tidspunkt ni ansatte, og Skrivervik Data ble Ciscos første internasjonale distributør i januar 1988. Cisco-produktene gjorde det sterkt i det norske markedet,<ref>{{Kilde avis|tittel=Fortsatt vekst|avis=Computerworld Norge|url=|etternavn=|fornavn=|dato=12. august 1992|side=}}</ref> og relasjonen med Cisco forble sterk, også etter at selskapet etablerte egen representasjon i Norge midt på nittitallet. Skotske Spider Systems ble en del av nettverks-porteføljen senere i 1988, med primært fokus på såkalte terminal-servere. == Produkter== Skrivervik Data startet høsten 1985 med følgende produkter: * Pyramid Technology (Unix-baserte minimaskiner) * Imagen (avanserte laserprintere) * Ventel (modem) * VenturCom [[Venix]] (Unix for PC-er) I 1986 ble spekteret utvidet med * [[Sun Microsystems|Sun]] arbeidsstasjoner og servere * FrameMaker (Frame Technology, Desktop Publishing, overtatt av Adobe i 1995) * Egenprodusert SCSI periferiutstyr 1987: Norsk representant for Texas-baserte Convex Computer (overtatt av HP i 1995). 1988: * X-terminaler fra Network Computing Devices (NCD) supplerte arbeidsstasjonene i det Unix-orienterte markedet. * Distributør-avtale med [[Cisco Systems|Cisco]] Systems (nettverksutstyr). * Distributør-avtale med Spider Systems (nettverksutstyr). I 1989 ble selskapet offisiell norsk distributør for Sun Microsystems.<ref name=":2" /> Da Sun etablerte eget Norges-kontor mot slutten av 90-tallet, ble rollen endret til forhandler/partner. == Årets databedrift == Bladet ''Polyteknisk Revy'' kåret Skrivervik Data til «Årets databedrift» i Norge i 1991.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Skrivervik til topps|avis=Polyteknisk Revy|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. januar 1992|side=}}</ref> == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidligere norske selskaper]] [[Kategori:Norske hardwareselskaper]] [[Kategori:Selskaper etablert i 1985]] [[Kategori:1985 i Norge]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde pressemelding
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon