Redigerer Skravering

[[Fil:Herstellung-eines-Kupferstichs.png|thumb|Denne plansjen viser tegneteknikken ved [[kobberstikk]]. Ved hjelp av en stikkel graverer gravøren tynne linjer av ulike tykkelse i kobberplata. Linjene gir et avtrykk av fine streker. Ved å gi strekene ulik tykkelse og skravere, det vil si sette dem tett sammen i forskjellige mønstre. dannes mørke og lyse partier.]]
[[Fil:AGAD Albrecht Dürer – The Sudarium.jpg|thumb|[[Tresnitt]]et ''Veronica'' av [[Albrecht Dürer]] er fra [[1513]].]]
[[Fil:Veronica detail.jpg|thumb|Detaljen viser hvordan skraveringa, det vil si mønsteret av tynne linjer, danner mørke og lyse partier. ]]

'''Skravering''' er en tegneteknikk der en [[skygge]]legger eller toner et parti av en [[Tegnekunst|tegning]] ved hjelp av parallelle linjer. Skravering kan også bety et felt som er skravert, det vil markert med streker. Teknikken brukes særlig i [[penn]]etegninger og [[kobberstikk]]. 

Ordet ''skravering'' kunne tidligere også skrives ''skraffering'' og kommer fra det [[tysk språk|tyske]] ''schraffur'' som er dannet av det [[italiensk språk|italienske]] ''sgraffiare'' som betyr «risse».

== Teknikk ==
Ved å sette streker i et jevnt mønster av parallelle linjer og mer eller mindre tett kan en lage mørke og lyse nyanser i en tegning og dermed gi en [[Optisk_illusjon#Optiske_illusjoner_i_billedmediene|illusjon]] av skygger og flater med ulike [[valør]]er. Strekene kan også variere i tykkelse. Ved ''krysskravering'' krysses strekfeltene slik at de danner tilsynelatende jevne flater med varierende tetthet og mørke. 

Skravering kan utføres med [[blyant]]er, [[penn]]er og andre tegneredskaper som gir presise linjer uten særlige valørforskjeller. 
Dette gjelder både tegninger og  [[gravyr]]er, det vil si [[grafikk|grafiske]] teknikker som [[tresnitt]] og [[xylografi]],er [[kobberstikk]] og [[radering]]er ([[etsning]] og [[koldnål]]sraderinger), gamle trykkteknikker der streken er tynn og mellomtoner nettopp kan lages gjennom skravering.

== Historie og bruk ==
Skraveringsteknikken ble utviklet under [[middelalderen]]. Den ble forfinet av blant andre den tyske kobberstikkgravøren [[Meister E. S.]] (1420–1468) og tegneren og tresnittkunstneren [[Albrecht Dürer]] (1471–1528). 

Fordi tegninger med tydelig, ensfarget strek er lett å gjengi på [[trykk]], egner slike tegninger seg til detaljerte framstillinger og nøyaktig kopiering. Skravering brukes derfor fremdeles på [[frimerke]]r der streken og detaljene må være presise og for å markere felter på [[kart]] og andre nøyaktige strektegninger. Også mange [[illustratør]]er og [[avistegning|avistegnere]] som lager tegninger som skal trykkes i svart-hvitt, bruker skravering. I nyere tid er skravering blitt et kjennetegn for blant annet den amerikanske [[karikatur]]tegneren [[David Levine]] og den norske illustratøren [[Rune Johan Andersson]].

Andre teknikker for å lage et inntrykk av lys og mørke i en jevn [[farge]] kan være bruk av prikking eller [[raster]]punkter. Denne teknikken kalles i kunsten for [[mezzotint]]. [[Rastrering]] av [[halvtone]]bilder, for eksempel av [[lavering]]er eller [[fotografi]]er, for gjengivelse på [[trykk]] skjer i dag automatisk gjennom forskjellige fotografiske teknikker. Slike bilder ble tidligere kopiert for hånd av gravører, håndverkere som tegnet av motivet og graverte det på trykkplater. Rasterffekter kan også oppnås i frihåndstegning med en tørr blyant eller fargestift på et strukturert [[papir]] der fargen setter seg av i mer eller mindre tett plasserte punkter av forskjellig størrelse.

== Skravering i heraldikk ==
På [[1600-tallet]] ble det i Frankrike og Tyskland utviklet et bestemt system av skravering med streker og prikker som angir [[tinkturer|tinkturene]] i [[heraldikk]]en, det vil si fargebruken i [[våpenskjold]], når avbildningene er ensfarget, for eksempel i trykte bøker, stempler og [[segl]]. Bruken av skravering i våpenavbildninger er blitt kritisert fordi strekene og prikkene kan virke forstyrrende på synsinntrykket. Skraveringer kan lett komme til å dominere for mye, og dermed redusere opplevelsen av de stiliserte og omhyggelig utformede våpen[[figur]]ene, f.eks. en [[løve]] eller en [[lilje]].

Noen enkle huskeregler for skraveringene kan være:
* [[sølv]]:  uten skravering og sølv kan gjengis som hvitt 
* [[gull]]:  prikker og gull kan gjengis som gult; sterke gule solstråler kan føles som prikker i huden
* [[rød]]t:  loddrette streker som dryppende blod
* [[blå]]tt: vannrette streker som havet
* [[grønt]]: skrålinjer
* [[svart]]: rutemønster eller helt svart i svart/hvite gjengivelser
* [[purpur]]: skrålinjer motsatt vei

[[File:Coa Illustration Tinctures Eng.svg|480px]]

''Heraldiske tinkturer med engelske faguttrykk og skravering''

== Se også ==
* [[Raster]]
* [[Grafikk]]
* [[Mezzotint]]
* [[Rastergrafikk]]
* [[Tinkturer]]
* [[Skyggelegging]] – [[sjattering]] – [[valør]] – [[halvtone]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Heraldikk}}
{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tegnekunst]]
[[Kategori:Heraldikk]]