Redigerer Skolopendere

{{Taksoboks
| bilde=Centopeia1.jpeg 
| bildetekst=En typisk skolopender<br />Chilopoda sp. 
| norsknavn=skolopendere, <br />«tusenbein» (i vid forstand) 
| vitenskapsnavn=Chilopoda 
| autor=[[Pierre André Latreille|Latreille]]
| autorår=[[1817]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| superclassis = [[Mangefotinger]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=ca 3 300 i verden<br />38 i norden<br />24 i norge 
| utbredelse=hele jorden, i tempererte områder, mest i tropene 
| habitat=i eller på jord, blant organisk materiale}}
bare norske:
* [[steinkrypere]]
* [[Skolopendere (Scolopendromorha)|skolopendere]]
* [[jordkrypere]] 
{{Taksoboks-slutt}}

[[Fil:Centipede, Trinidad.jpg|thumb|Dr. "Ted" Hill, holder en ''[[Scolopendra gigantea]]'', [[Trinidad]] på [[1950-tallet]]. {{Byline|Eleanor Hill.}}]]

'''Skolopendere''' (Chilopoda) er en [[klasse (biologi)|klasse]] av [[leddyr]] som tilhører [[mangefotinger]]. Skolopendere blir ofte feilaktig omtalt som «[[tusenbein]]». Det er 24 arter i Norge.

== Liv og utvikling ==
Den lange bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med det forholdsvis store antall bein har de stor skyvekraft. Skolopendere lever på bakken i strøsjiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. De kan overleve flere døgn under vann. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender).

Ettersom skolopendere flest er nattaktive, har man størst sjanse for å se dem om en løfter på en stein eller graver litt i jorden. I tillegg mangler skolopendere det beskyttende vokslaget utenpå kutikulaen som de aller fleste insekter, edderkoppdyr og noen få tusenbein har, og kan heller ikke stenge trakeene mot omgivelsene, hvilket gjør dem ømfintlige for tørke og medfører at de søker seg til fuktige steder.

=== Anatomi ===
Skolopendere har mange bein, men bare ett par bein på hvert kroppsledd, og er «enkeltfotinger». Tusenbein (Diplopoda) er «dobbelfotinger», med to par bein på hvert kroppsledd, med unntak av de første kroppsleddene. De fleste skolopendere har fullt antall bein og kroppssegmenter som nyklekte.

Hodet har et par [[antenne (insekt)|antenner]], som kan være forholdsvis korte, til lange trådformede (mange ledd), uten «klubbe» ytterst. Munndelene utgjøres av labrum, et par mandibler og to par maxiller. Det første paret av maxiller utgjør gulvet i munnhulen (i motsetning til hos insekter, hvor det er det andre maxilleparet som har inntatt denne rollen), mens det andre paret er mer selvstendige da de ikke inngår i dannelsen av munnhulen, og kan således betegnes som et par hjelpekjever som bærer stor likhet med det lemmeparet de en gang utviklet seg fra. Under hodet kan også et par kraftige giftklør sees, men disse er omdannet fra første benpar på første kroppssegment, og er ikke en del av selve hodet.
Noen arter er blinde, mens andre har [[Medianøye|punktøyne]] samlet i grupper. Disse øyegruppene kan bestå av få øyne på siden av hodet, til større grupper som kan ligne på [[fasettøye|fasettøyne]]. Gruppen «Langbeinskolopendere» (svensk: spindelfotinger) (Scutigeromorpha, Chilopoda) har fasettøyne og lengre bein enn andre enkeltfotingene. En art fra denne gruppen finnes i Norden (ikke Norge) og lever innendørs.

Skolopendere skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt ([[tagmata]]), som f.eks. hos [[krepsdyr|kreps-]] og [[edderkoppdyr]], der hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt ([[cephalothorax]]), eller som hos insektene, der de tre første kroppsleddene er sammenvokst til et brystparti ([[thorax]]).

=== Forplantning ===
Skolopendere har to kjønn og paring skjer ved at hannen fører sine kjønnsorganer inn i hunnen, her lagres «spermiepakken» til hun skal legge egg.

=== Yngelpleie ===
Skolopendere har primitivt yngelpleie, og hunnen beskytter sitt avkom i opp mot tre måneder. Noen arter bygger små «bol» hvor de legger sine egg.

=== Størrelse ===
Skolopendere kan bli opptil 27&nbsp;cm og er [[predasjon|rovdyr]] som lever av hovedsakelig andre virvleløse små [[leddyr]] som [[leddormer]] til små [[krypdyr]].

== Giftighet ==
Skolopenderne har giftklør og noen av de større artene kan gi meget smertefulle bitt. Det er imidlertid tvilsomt om de kan være livsfarlige for mennesker som det noen ganger blir hevdet. De nordeuropeiske artene er helt harmløse, men selve bittet kan gjøre vondt.

== Systematisk inndeling / Norske arter ==
[[Biologisk systematikk|Systematikk]]en følger Andersson, m.fl. 2005.<ref name="NN-Mangefotinger">Andersson, m.fl. 2005. ''Mångfotingar: Myriapoda.'' [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.</ref>  Skolopendernes høyere delgrupper &ndash;&nbsp; og deres innbyrdes [[Slektskap (evolusjon)|slektskapsforhold]] i [[Stamtre (evolusjon)|stamtreet]] er skrevet i [[Stamtre (evolusjon)#Hierarkisk skrivemåte|hierarkisk skrivemåte]].

Norske navn følger [[Artsdatabanken]]s høringsforslag på norske navn<ref>[http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=206 Artsdatabanken ''Norske navn på høring: Mangeføttinger'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} søkedato: 29. januar 2009</ref> så langt de finnes, resten er oversatt fra svenske navn i den svenske [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna|Nationalnyckeln]]: ''Mångfotingar: Myriapoda.''<ref name="NN-Mangefotinger" /> eller fra artens vitenskapelige navn.

{{tre}}
* '''[[Mangefotinger]]''' ([[Myriapoda]]) – mer enn 8 beinpar.
** '''Skolopendere''' (Chilopoda) – bare ett par bein på hvert kroppsledd. 38 nordiske arter.
*** '''[[Notostigmophora]]'''
**** Orden '''«Langbein scolopendere»''' (svensk: spindelfotinger) ([[Scutigeromorpha]])
***** familie [[Pselliodidae]]
***** familie [[Scutigeridae]]
****** [[huslangbeinskolopender]] (''Scutigera coleoptrata'') – ikke i Norge, finnes i Sverige.
***** familie [[Scutigerinidae]]
*** '''[[Pleurostigmophora]]'''
**** Orden '''[[Steinkrypere (Lithobiomorpha)|Steinkrypere]]''' ([[Lithobiomorpha]])
***** familie '''[[Steinkrypere]]''' (Lithobiidae) 
****** [[storsteinkryper]] (''Lithobius forficatus'') – Vanlig.
****** [[løvsteinkryper]] (''Lithobius melanops'') – Langs kysten.
****** [[slank steinkryper]] (''Lithobius macilentus'') – Sør- Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
****** [[taigasteinkryper]] (''Lithobius tenebrosus'') – Sørlig utbedelse, men funnet i Troms.
****** [[strandsteinkryper]] (''Lithobius erythrocephalus '') – Vanlig, men ikke funnet i Finnmark.
****** [[skogsteinkryper]] (''Lithobius borealis'') – Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
****** [[dvergsteinkryper]] (''Lithobius lapidicola'') – Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
****** [[pusslingsteinkryper]] (''Lithobius microps'') – Ved Trondheim, på østlandet, samt funnet i Sogn og Fjordane.
****** [[nordlig steinkryper]] (''Lithobius curtipes'') – Ved Trondheim, på østlandet, samt funnet i Sogn og Fjordane.
****** [[tykkbeint steinkryper]] (''Lithobius crassipes'') – Sør- Østlig utbredelse.
***** familie '''[[fåøyesteinkrypere]]''' (''Henicopidae) – 
****** [[enøyet steinkryper]] (''Lamyctes emarginatus'') – Vanlig.
*** '''[[Phylactometria]]'''
**** Orden '''Craterostigmomorpha''' (har ikke norsk navn) – finnes ikke i norge, men i Sørøst-Asia.
***** familie [[Craterostigmidae]]
**** '''[[Epimorpha]]'''
***** Orden '''[[Skolopendere (Scolopendromorha)|Skolopendere]]''' ([[Scolopendromorpha]])
****** familie '''[[Cryptopsidae]]''' – mangler norsk navn 
******* [[parkskolopender]] (''Cryptops hortensis'') – Rundt Oslofjorden, østlig utbredelse.
******* [[veksthusskolopender]] (''Cryptops parisi'') – Funnet i veksthus i Oslo.
****** familie [[Scolopocryptopidae]]
****** familie [[Scolopendridae]]
***** Orden '''[[Jordkrypere (Geophilomorpha)|Jordkrypere]]''' ([[Geophilomorpha]]) 
****** familie '''[[Jordkrypere]]''' (Himantariidae) 
******* [[hagejordkryper]] (''Stigmatogaster subterraneus '') – Funnet i veksthus i Oslo.
****** familie '''[[Småjordkrypere]]''' (Schendylidae) 
******* [[lundjordkryper]] (''Schendyla nemoralis'') – Kystart, fra Østfold til Sogn og Fjordane.
****** familie '''[[Storjordkrypere]]''' (Geophilidae) 
******* [[klippejordkryper]] (''Geophilus carpophagus'') – Vestfold og Østfold.
******* [[Linnés jordkryper]] (''Geophilus electricus'') – Kystart, fra Østfold til Sogn og Fjordane.
******* [[gul jordkryper]] (''Geophilus flavus'') – Kystart, fra Østfold til Hordaland, noen funn i Trøndelag.
******* [[skulpturert jordkryper]] (''Geophilus insculptus '') – Kystart, fra Østfold til Møre og Romsdal.
******* [[skogjordkryper]] (''Geophilus proximus'') – Vanlig.
******* [[barkjordkryper]] (''Geophilus truncorum'') – Sørlig utbedelse til Møre og Romsdal.
******* [[blodjordkryper]] (''Geophilus ferrugineum'') – Østlig utbredelse, noen funn i Trøndelag.
******* [[tykkbeint jordkryper]] (''Geophilus crassipes '') – Sjelden. Få funn fra Oslo og Bergen.
******* [[havstrandjordkryper]](''Geophilus marinata'') – Sjelden. Få funn fra Oslofjorden, Sogn og Nordland.
****** familie [[Mecistocephalidae]]
****** familie [[Neogeophilidae]]
****** familie [[Linotaenidae]]
****** familie [[Ballophilidae]]
****** familie [[Dignathodontidae]]
****** familie [[Aphilodontidae]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Andersson, G., Meidell, B.A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. 2005. ''[[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. Mångfotingar: Myriapoda.'' ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://tolweb.org/tree?group=Chilopoda Tree of Life: Chilopoda] Her finnes også fine bilder.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mangefotinger]]
[[Kategori:Mangefotinger formelt beskrevet i 1817]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]