Redigerer Skolebekken (Stavanger)

[[Fil:Skolebekken.JPG|thumb|Innløpet til Skolebekken fra Breiavatnet.{{byline| Arne Kvitrud, 2014}}]]
'''Skolebekken i Stavanger''' var en bekk som rant fra [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] til [[Østervåg]] ved [[Jorenholmen]]. Bekken fikk i andre halvdel av 1800-tallet betydelig redusert vannføring, da [[Mosvatnet]] fikk et kunstig avløp til [[Hillevåg]] og ble tatt i bruk som drikkevannskilde til Stavanger. I dag er restene av Skolebekken lagt i rør i hovedsak under [[Klubbgata]].

I middelalderkilder omtales den bare som bekken eller elva, så navnet Skolebekken er yngre. Navnet har vært diskutert, men har trolig sin forklaring i allmueskolen som lå i bakken opp mot [[Domkirkeplassen (Stavanger)|Domkirkeplassen]] øst for [[Domkirken]]. På 1700-tallet<ref>[[Tore Vigerust]]. Kilderegister Stavanger bys befolkning 1680-1730, {{kilde www |url=http://www.vigerust.net/by/stavangerkilder.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080705123840/http://www.vigerust.net/by/stavangerkilder.html |arkivdato=2008-07-05 }}, samt dokumenter som er lenket opp til denne siden, Oslo, 2001-2003. – avskrifter av skattelister for 1712, 1713, 1714 og 1715.</ref>  delte en skattelistene opp i områder. Det ble da skilt mellom Bekken og Skolebekken, der Bekken omtales rett før Skolebekken. Trolig het bekken på 1700-tallet Skolebekken øverst og Bekken nederst.

På 1600- og 1700-tallet var det to dammer knyttet til Skolebekken i dagens bypark. Det var også en større dam omtrent ved utløpet av Nygata. Dammen kan ha vært brukt både for bleking av klær og som kverndam, mens dammene i Byparken var fiskedammer. Skolebekken har også vært brukt til vasking og skylling av klær.

Hovedinnfartstedet til byen til fots var tidlig på 1600-tallet [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] med steinbroa over Skolebekken ved Byparken. Den ble kalt for Sankt Annas bro.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.</ref> Der lå også her en tollstasjon for bønder som førte varer inn til byen. Det var videre en bro over Skolebekken ved dagens [[COOP]]-butikk i Klubbgata.

Det var fra gammelt et [[Åler|ålefiske]] i bekken.

På 1800-tallet var det også en del industri og håndverksvirksomhet langs bekken, der avfall gikk rett i bekken.

Den øverste delen av Skolebekken var fram til 1849 var østgrensen for byen Stavanger.

Våren 1899 ble bekken lagt i rør.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Anders Bærheim]]: Hva Skolebekken var, og hvad den bør bli..., Stavangeren, februar 1931.
* [[Stavanger Aftenblad]]: Gamle-byen ved Skolebekken, Avdelingsleder Anders Bærheim forteller om sine iakttagelser, 19. august 1942.
* Kvitrud, Arne: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger, Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2006.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers geografi]]