Redigerer
Skolastikk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Saint_Patrick_Church_(Columbus,_Ohio)_-_stained_glass,_St._Thomas_Aquinas,_detail.jpg|thumb|[[Thomas av Aquinas]] i samtale med [[Kristus]], [[glassmaleri]] fra kirke i [[Columbus, Ohio]].]] '''Skolastikken''' (av [[latin]] ''scholasticus'' = lærd) var en [[teologi]]sk og [[filosofi]]sk retning, utbredt på katedral- og [[klosterskole]]r i [[Europa]] fra 1100- til 1500-tallet, og opptatt av å forene kristen dogmatikk med [[Platon]] og [[Aristoteles]]' [[logikk]].<ref>«skolastikk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. mai 2023 fra [https://snl.no/skolastikk]</ref> I sin opprinnelse var skolastikken en radikal vitenskap; at den fikk Aristoteles anerkjent som en [[autoritet]], var en bragd i fremskrittets tjeneste. [[Thomas Aquinas]] var den mest betydningsfulle bidragsyteren, med sitt ønske om å bygge bro mellom tro og [[fornuft]], samordnet i hans storverk ''[[Summa Theologica]]'', der Guds eksistens bevises ved hjelp av argumentasjon hentet fra Aristoteles, at alle årsaksrekker må en første årsak; ellers kunne man like godt sagt at et bord er laget av [[øks]]en eller [[sag]]en. [[Mirakel|Mirakler]] inngår dermed i naturens orden, ettersom den første årsak fortsatt finnes og kan virke uavhengig av senere årsaksrekker. Politisk og økonomisk stemmer Thomas' synspunkter nøye overens med datidens praksis, der kirken stod over fyrstene, mens [[kongedømme]] fremholdes som beste statsform.<ref>[[Hartvig Frisch]]: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 330), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref> Imidlertid fordømmer Thomas [[handel]] som et umoralsk foretagende. Bare handel som skaffer andre livsnødvendigheter, og kjøpmenn et levebrød, kan tolereres. Men noen større fortjeneste regnes som forkastelig, og å ta [[rente]]r er en stor synd, «[[åger]]». Thomas fordyper seg også i kjødets oppstandelse, og kommer til at Gud ved en fornyet skapelsesakt vil la [[uførhet|uføre]] gjenoppstå friske, om de skal i himmelen. Han diskuterer også [[kannibalisme]]; om et menneske fortærer et annet, slik at den enes kroppe er [[fordøyelse|fordøyet]] og gått opp i kannibalens kropp, mener Thomas at bare de viktigste delene av hver av dem vil kunne gjenoppstå.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 331-32)</ref> Thomas mente at vi må forstå Gud gjennom verden, og ikke «verden gjennom Gud» som [[Augustin av Hippo|Augustin]] kunne ha sagt. Thomas Aquinas var dessuten som alle andre skolastikere inspirert av Aristoteles, og hevdet blant annet at privat [[eiendomsrett]] ikke var noen synd, men en del av den [[naturrett|naturlige orden]]. Sosiale forskjeller ble begrunnet som «[[vårherre]]s mening». I starten var fagkretsen opptatt av [[logikk]] og [[grammatikk]] som den gang ble regnet som et filosofisk fag, og førte til at man ble hengende fast i språkanalyse som filosofisk redskap. På slutten av 1200-tallet hadde fagkretsen vokst til å omfatte også [[etikk]], sjelelære, [[fysikk]] og [[metafysikk]]. I løpet av 1500-tallet ga de fleste universiteter opp den skolastiske filosofiundervisningen, mens mange [[katolsk]]e læresteder holdt fast på retningen til utpå 1600-tallet.<ref>Ebbesen, Sten: «skolastik» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 25. maj 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/skolastik]</ref> Etter 1350-tallet engasjerte skolastikken seg i spissfindige spekulasjoner rundt spørsmål som hvor Gud befant seg før skapelsen, og om en mus som spiser av en oblat, får i seg noe av Kristi legeme;<ref>Lorenz Bergmann: ''Kirkehistorie'', bind 1 (s. 267), forlaget Haase, København 1973</ref> om avklippet hår og negler får noen andel i [[oppstandelse]]n, og om hvordan Kristus kunne bli menneske i [[jomfru Maria]]s [[livmor]]. Religiøse sinn vendte seg i stedet mot mystikken, andre mot [[humanisme]]n med sin fordypelse i [[antikken]]s kultur, og mot [[reformasjonen]] som tok teologien tilbake til [[Bibelen]]s ordlyd.<ref>Lorenz Bergmann: ''Kirkehistorie'', bind 1 (s. 208)</ref> == Referanser == <references /> ==Se også== *[[Føydalismen]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Religionsvitenskap]] [[Kategori:Kristen teologi]] [[Kategori:Filosofi]] [[Kategori:Skolastikk| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon